Mandag 12. november 2018
GRENSER: En honduransk migrant ser over Suchiate-elva mot Ciudad Hidalgo i Mexico fra Tecun Uman i Guatemala.FOTO: OLIVER DE ROS, AP / NTB SCANPIX
• På marsj fra undertrykking, vold og fattigdom • Flere søker asyl og arbeid i Mexico
Karavanen rusler videre
Undersak

Milits på grensa

USAs forsvarssjef Joe Dunford har vært nødt til å rykke ut mot commander-in-chief, president Donald Trump, for å trekke opp grenselinjene for de vel 7000 soldatene som er sendt til grensa mot Mexico: Soldatene skal «ikke bli involvert i det aktuelle oppdraget om å nekte folk å komme inn i USA», understreket generalen mandag.

Imidlertid har Trumps pumpehaglesalver under valget sendt høyreekstreme militser på vei mot grensa.

Texas Minutemen og Patriots of the Constitution har kopiert Trumps krigsretorikk om invasjon på sine hjemmesider, melder Albuquerque Journal. De opererer ikke i det skjulte i sin mobilisering, og US Border Patrol har advart farmere i grensestrøkene i Texas om «mulige væpnede sivile», ifølge AP.

Hæren skrev i sin instruks til soldatene i forrige uke at «200 uregulerte væpnede militser opererer for øyeblikket langs den sørvestre grensa». Southern Poverty Law Center registrerte 273 militsgrupper blant 689 ekstremistgrupper i fjor, skriver Huffington Post. Texas Minutemen har mobilisert minst 100 tungt væpnede «frivillige» til grensa, sa lederen Shannon McGauley til Washington Post i forrige uke.

PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.

Amerika

– Mexico, jeg blir her om de lar meg jobbe, sier Franklin Martínez, en 46-årig vedlikeholdsarbeider fra Intibuca i Honduras, til Reuters etter å ha kommet til Mexico by der store deler av den såkalte karavanen med kurs for USA løser seg opp.

Den startet 3. oktober i San Pedro Sula, en by med mye vold, på atlanterhavssida av Honduras. I løpet av helga kom vel 4500 fram til Mexico by, ifølge menneskerettsombudet. 6500 har gitt opp og returnert.

– Det er slutten på min amerikanske drøm, konstaterer bygningsarbeideren Dimas Alexander (33) som er tilbake i La Ceiba, overfor Reuters.

Mange kan ikke returnere eller uttrykker frykt for krig og vold. For dem går veien videre nordover. Rundt 4000 migranter har nå begynt å marsjere igjen etter en pause i Mexico by.

Likevel har tilstrømningen til USA avtatt lenge før president Donald Trump kastet seg inn i presidentvalget i 2016.

Under hans forgjenger, Barack Obama, ble over to millioner migranter deportert. Samtidig støttet USA i 2009 kuppet mot president Manuel Zelaya i Honduras, hvor de fleste i migrantkaravanen kommer fra.

Fakta

Immigrasjon i USA:

• Det er de samme fire delstatene som går igjen som statene med størst absolutt vekst av immigranter. I 1990–2000 og 2000–2016 var det California, Texas, Florida og New York.

• Delstater med prosentvis størst økning av immigranter (1900–2000 og 2000–2016): Tallene viser en klar prosentvis nedgang og geografisk forskyvning, fra Nord-Carolina (274 prosent), Georgia (234 prosent), Nevada (202 prosent) og Arkansas (196 prosent) i første periode til Sør-Dakota (129 prosent), Sør-Carolina (105 prosent), Nord-Dakota (103 prosent) og Tennessee (101 prosent), i andre.

Mord og drap

Latin-Amerika er kontinentet med desidert høyest mordrate. Siden 2000 er det registrert mer enn 2,5 millioner mord, rapporterer den brasilianske tankesmia Instituto Igarapé.

Latin-Amerika står for 33 prosent av alle drap, med bare åtte prosent av verdens befolkning. Fire land står alene for om lag en firedel av mordene: Venezuela, Mexico, Colombia og Brasil, mens Honduras og Guatemala, land med færre innbyggere, vel ni og sytten millioner, topper voldsstatistikkene. Bare dimensjonen på mordratene er sjokkerende, konkluderer rapporten. Og det blir verre.

– Den overordnede trenden i Latin-Amerika nå er økningen i drap og svekket trygghet, sier tankesmed Robert Muggah til The Guardian.

– Latin-Amerika er et stort område med mange variasjoner. Men som region, inkludert Mexico ned til Mellom-Amerika og Sør-Amerika, vil mordraten fortsette å øke til 2030.

Det skjer ellers bare i det sørlige og sentrale Afrika og i enkelte krigssoner, påpeker han.

Omfattende korrupsjon

Unge latinamerikanere er mest utsatt. Nær halvparten av drapsofrene er 15 til 29 år, desidert flest menn. Over 75 prosent blir utført med skytevåpen, mens snittet på verdensbasis er 40 prosent.

Gjengkriminalitet er langt fra eneste kilde til flukt:

«JOH, våre døde er på din samvittighet,» står det på plakaten en hodeskallemaskert kvinne holder opp for sikkerhetsstyrkene på bildet fra en demonstrasjon i Tegucigalpa.

JOH er Honduras’ president Juan Orlando Hernández. Under Trump har Washington godskrevet valgfusket i det ulovlige gjenvalget av Hernández i desember i fjor.

– De tilgir ikke, sier en kvinne på flukt med datteren til Al Jazeera om gjengene som myndighetene lar operere fritt uten straffereaksjoner når de angriper folk i strøk hvor oligarkiet og multinasjonale selskap har interesser.

Ekstrem fattigdom

Organisasjoner og andre ikke-statlige aktører feller harde dommer over hvordan landet blir styrt:

Straffeløshet for kriminalitet og menneskerettsbrudd er normen, mener Human Rights Watch. «Honduras er det dødeligste landet i verden for miljøaktivister,» fastslår Global Witness på sine nettsider. Tankesmia Carnegie Endowment for International Peace påpekte til Vice News 26. oktober at «korrupsjon er det operative systemet i landet».

Mer enn 80 prosent av befolkningen tjener mindre enn minstelønna i Honduras; over 60 prosent lever i ekstrem fattigdom. Privatiseringer av vann og elektrisitet har sendt prisene i været.

Multinasjonale selskap, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har skapt «ekstrem fattigdom, galopperende nasjonal usikkerhet, ingen tilgang på jord, kriminalisering av sosiale bevegelser, massiv politisk ustabilitet,» mener bondeorganisasjonen Via Campesina.

I tillegg til presset fra store selskaper og økonomiske bidragsytere holder Honduras på å kollapse under vekten av USAs politikk overfor landet og USAs narkokrig i Mellom- og Sør-Amerika. Brasils tidligere president Fernando Henrique Cardoso har vært talsmann mot denne politikken i Organisasjonen av Amerikanske Stater, som medlem av panelet Latin American Commission on Drugs and Democracy og Global Commission on Drug Policy i Genève.

Mexico har åpnet for å gi asyl og arbeidstillatelser – i skarp kontrast til Trumps angrep på asyl- og fødselsretten som gir statsborgerskap til alle som blir født i USA.

Rundt 3200 har søkt asyl, meldte Washington Examiner onsdag.

peterm@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.