Mandag 12. november 2018
GRENSER: En honduransk migrant ser over Suchiate-elva mot Ciudad Hidalgo i Mexico fra Tecun Uman i Guatemala.FOTO: OLIVER DE ROS, AP / NTB SCANPIX
• På marsj fra undertrykking, vold og fattigdom • Flere søker asyl og arbeid i Mexico
Karavanen rusler videre
Undersak

Milits på grensa

USAs forsvarssjef Joe Dunford har vært nødt til å rykke ut mot commander-in-chief, president Donald Trump, for å trekke opp grenselinjene for de vel 7000 soldatene som er sendt til grensa mot Mexico: Soldatene skal «ikke bli involvert i det aktuelle oppdraget om å nekte folk å komme inn i USA», understreket generalen mandag.

Imidlertid har Trumps pumpehaglesalver under valget sendt høyreekstreme militser på vei mot grensa.

Texas Minutemen og Patriots of the Constitution har kopiert Trumps krigsretorikk om invasjon på sine hjemmesider, melder Albuquerque Journal. De opererer ikke i det skjulte i sin mobilisering, og US Border Patrol har advart farmere i grensestrøkene i Texas om «mulige væpnede sivile», ifølge AP.

Hæren skrev i sin instruks til soldatene i forrige uke at «200 uregulerte væpnede militser opererer for øyeblikket langs den sørvestre grensa». Southern Poverty Law Center registrerte 273 militsgrupper blant 689 ekstremistgrupper i fjor, skriver Huffington Post. Texas Minutemen har mobilisert minst 100 tungt væpnede «frivillige» til grensa, sa lederen Shannon McGauley til Washington Post i forrige uke.

PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.

Amerika

– Mexico, jeg blir her om de lar meg jobbe, sier Franklin Martínez, en 46-årig vedlikeholdsarbeider fra Intibuca i Honduras, til Reuters etter å ha kommet til Mexico by der store deler av den såkalte karavanen med kurs for USA løser seg opp.

Den startet 3. oktober i San Pedro Sula, en by med mye vold, på atlanterhavssida av Honduras. I løpet av helga kom vel 4500 fram til Mexico by, ifølge menneskerettsombudet. 6500 har gitt opp og returnert.

– Det er slutten på min amerikanske drøm, konstaterer bygningsarbeideren Dimas Alexander (33) som er tilbake i La Ceiba, overfor Reuters.

Mange kan ikke returnere eller uttrykker frykt for krig og vold. For dem går veien videre nordover. Rundt 4000 migranter har nå begynt å marsjere igjen etter en pause i Mexico by.

Likevel har tilstrømningen til USA avtatt lenge før president Donald Trump kastet seg inn i presidentvalget i 2016.

Under hans forgjenger, Barack Obama, ble over to millioner migranter deportert. Samtidig støttet USA i 2009 kuppet mot president Manuel Zelaya i Honduras, hvor de fleste i migrantkaravanen kommer fra.

Fakta

Immigrasjon i USA:

• Det er de samme fire delstatene som går igjen som statene med størst absolutt vekst av immigranter. I 1990–2000 og 2000–2016 var det California, Texas, Florida og New York.

• Delstater med prosentvis størst økning av immigranter (1900–2000 og 2000–2016): Tallene viser en klar prosentvis nedgang og geografisk forskyvning, fra Nord-Carolina (274 prosent), Georgia (234 prosent), Nevada (202 prosent) og Arkansas (196 prosent) i første periode til Sør-Dakota (129 prosent), Sør-Carolina (105 prosent), Nord-Dakota (103 prosent) og Tennessee (101 prosent), i andre.

Mord og drap

Latin-Amerika er kontinentet med desidert høyest mordrate. Siden 2000 er det registrert mer enn 2,5 millioner mord, rapporterer den brasilianske tankesmia Instituto Igarapé.

Latin-Amerika står for 33 prosent av alle drap, med bare åtte prosent av verdens befolkning. Fire land står alene for om lag en firedel av mordene: Venezuela, Mexico, Colombia og Brasil, mens Honduras og Guatemala, land med færre innbyggere, vel ni og sytten millioner, topper voldsstatistikkene. Bare dimensjonen på mordratene er sjokkerende, konkluderer rapporten. Og det blir verre.

– Den overordnede trenden i Latin-Amerika nå er økningen i drap og svekket trygghet, sier tankesmed Robert Muggah til The Guardian.

– Latin-Amerika er et stort område med mange variasjoner. Men som region, inkludert Mexico ned til Mellom-Amerika og Sør-Amerika, vil mordraten fortsette å øke til 2030.

Det skjer ellers bare i det sørlige og sentrale Afrika og i enkelte krigssoner, påpeker han.

Omfattende korrupsjon

Unge latinamerikanere er mest utsatt. Nær halvparten av drapsofrene er 15 til 29 år, desidert flest menn. Over 75 prosent blir utført med skytevåpen, mens snittet på verdensbasis er 40 prosent.

Gjengkriminalitet er langt fra eneste kilde til flukt:

«JOH, våre døde er på din samvittighet,» står det på plakaten en hodeskallemaskert kvinne holder opp for sikkerhetsstyrkene på bildet fra en demonstrasjon i Tegucigalpa.

JOH er Honduras’ president Juan Orlando Hernández. Under Trump har Washington godskrevet valgfusket i det ulovlige gjenvalget av Hernández i desember i fjor.

– De tilgir ikke, sier en kvinne på flukt med datteren til Al Jazeera om gjengene som myndighetene lar operere fritt uten straffereaksjoner når de angriper folk i strøk hvor oligarkiet og multinasjonale selskap har interesser.

Ekstrem fattigdom

Organisasjoner og andre ikke-statlige aktører feller harde dommer over hvordan landet blir styrt:

Straffeløshet for kriminalitet og menneskerettsbrudd er normen, mener Human Rights Watch. «Honduras er det dødeligste landet i verden for miljøaktivister,» fastslår Global Witness på sine nettsider. Tankesmia Carnegie Endowment for International Peace påpekte til Vice News 26. oktober at «korrupsjon er det operative systemet i landet».

Mer enn 80 prosent av befolkningen tjener mindre enn minstelønna i Honduras; over 60 prosent lever i ekstrem fattigdom. Privatiseringer av vann og elektrisitet har sendt prisene i været.

Multinasjonale selskap, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har skapt «ekstrem fattigdom, galopperende nasjonal usikkerhet, ingen tilgang på jord, kriminalisering av sosiale bevegelser, massiv politisk ustabilitet,» mener bondeorganisasjonen Via Campesina.

I tillegg til presset fra store selskaper og økonomiske bidragsytere holder Honduras på å kollapse under vekten av USAs politikk overfor landet og USAs narkokrig i Mellom- og Sør-Amerika. Brasils tidligere president Fernando Henrique Cardoso har vært talsmann mot denne politikken i Organisasjonen av Amerikanske Stater, som medlem av panelet Latin American Commission on Drugs and Democracy og Global Commission on Drug Policy i Genève.

Mexico har åpnet for å gi asyl og arbeidstillatelser – i skarp kontrast til Trumps angrep på asyl- og fødselsretten som gir statsborgerskap til alle som blir født i USA.

Rundt 3200 har søkt asyl, meldte Washington Examiner onsdag.

peterm@klassekampen.no

Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.