Månedens poet

Språket som et kikkhull

MÅNEDENS POET

BJARNE KJELDSEN

Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet

– Gratulerer med å være månedens poet – og det med et hundedikt! Hvordan oppsto diktet «Frodo sover»?

– Takk! Jeg er utrolig glad og stolt over en slik heder, og tenk – for et hundedikt. Scenen som skildres, er en gjenkallelse av en stille morgenstund i sofaen. Samme kveld satt jeg alene i samme sofa og savnet Frodo som hadde dratt til fjells med fruen. Mens jeg satt der hørte jeg på et program hvor Erling Kittelsen leste et essay om Aasmund Brynildsen. Essayet åpnet med en beskrivelse av en inuittisk forestilling om sjelen som et legeme av flere lemmer. Da falt liksom noe på plass, og diktet begynte å folde seg ut.

– Diktet rommer en nærhet mellom menneske og dyr, samtidig som at det hintes til en forskjell på dem – «blar i muskelminner han ikke vet om jeg vet er mine». Til gjengjeld oppstår det en kontakt med det ordløse, som juryen påpeker. Hvordan skriver man om det språkløse?

– Oi. Det språkløse er en tematikk jeg har skrapt litt borti denne høsten. De gangene jeg er nærmest å skrive noe som kan gi en slags tilgang på språkløs­heten, så er det språket selv som liksom tar over og danner et lite kikkhull inn til det rommet det ikke selv kan nå. Men hvordan? Det vet jeg egentlig ikke. Det er jo egentlig en paradoksal geskjeft.

Juryens kommentar

Me finn fine hundedikt hjå den amerikanske poeten Mary Oliver og i Bjørn Aamodt si etterlatte bok «Avskjed». I månadens dikt har Bjarne Kjeldsen laga eit intimt og vakkert dikt innan denne spesielle sjangeren.

Med ei finstemt observasjonsevne og ei innlevande skildring av samhøyrigheit, vitnar dette diktet om noko heilt grunnleggjande ved poesien; det å høyra til, vera saman. Me menneske er saman i språket, me er saman i ei ytre verd, me kan dela opplevingar som opnar seg i ei indre verd, og me er saman med andre levande, som hundar, på ein annan måte enn me er saman med andre menneske.

I dette diktet nyttar diktaren den bankande pulsen til å famna inn både kroppar og sjeler hjå menneske og hund. Og diktet seier at denne forma for nærleik ‘heler’; den gjer noko heilt.

Ein ting er, som poeten så fint formulerer det, at «Frodo drømmer sjelen sin sammen», men me merker òg at det gjennom dette diktet oppstår ein slags kontakt med det ordlause, eit stille nærvær, ei levande stille som gjer at me vert audmjuke. Noko vert heilare i oss. Me teier for å lytta til dette nærværet.

Hva betyr det for deg å være med i Diktkammer-gjengen?

– Det setter jeg stor pris på! Jeg postet mitt første dikt der i 2011. Da hadde jeg ikke skrevet dikt på tolv- femten år. Det kan være veldig motiverende, og det er fantastisk at noe slikt finnes. Jeg opplever at det er et eget fellesskap der. Men det er også en elv som dundrer forbi. Så mye som legges ut, og kanskje bare virvler vekk. Føler ofte at jeg skulle ha kommentert mer på andres dikt, men hvor skal en begynne, og hvor skal en sette strek?

– Hvem leser du helst selv?

– Den siste tida har jeg hatt stor glede av Torild Wardenær og Terje Tørrisplass. Wardenær med sin virkelighetsutvidende poesi og Tørrisplass med tone og motiv jeg kjenner meg veldig hjemme i. Om jeg har en favoritt, er det kanskje Tomas Tranströmer. Det er et mysterium at det er mulig å skrive slik han gjorde. Rolf Jacobsen må nevnes fordi han har en så unik produksjon, og fordi han var den første poeten jeg fikk et forhold til. Helge Torvund nevnes ofte i disse intervjuene, og det med god grunn. Gjendiktningene hans har gitt meg møter med poeter jeg ellers ikke ville ha lest.

– Et av de viktigste litterære spørsmålene i år har vært om katt eller hund er det beste forfatterkjæledyret. Det er kanskje opplagt hvilken side du tilhører?

– Hehe, tror det, ja. Så spørs det om en runde som månedens poet gir en krav på tittelen forfatter.

Karoline Henanger

Månedens dikt

Frodo sover

Frodo sover, på ryggen tett inntil låret mitt.

Jeg holder hånden rundt låret hans, kjenner

en åre under fingertuppen. Pulsen hans. Langsom.

Ujevn. Følger en rytme uten underdelinger jeg kan

finne.

Frodo drømmer sjelen sin sammen.

De myke tentaklene av sjel i pelsen

potevarheten, sjelslemmet som deler

styrke med muskelfibrene og sulten

med buken, alle sjelskjertlene

bindemiddelet i instinktene - et helt

legeme av hundesjel søker mot hjertet, dveler

heler. Frodo skjelver seg fri fra sansene mine.

Snakker med tausheten i lårbenet mitt

blar i muskelminner han ikke vet

om jeg vet er mine.

Bjarne Kjeldsen

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.