Lørdag 10. november 2018
ET MENNESKE PÅ BIBLIOTEKET: Skolebibliotekar Unn Pettersen Odeh har nærmere ti år som skolebibliotekar bak seg, og jobber i dag 80 prosent ved Høvik verk skole. I løpet av en uke har hun høytlesing for alle skolens klasser og tar imot elever i SFO-tida.
Bærum kommune har investert stort i nettbrett til alle kommunens elever. Nå kan skolebibliotekarer kuttes:
Nettbrett foran bibliotek
Mariann Schjeide
Margrete Raugstad
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.

Kultur

– Dette er en helt prestasjonsfri sone. Enten du leser tegneserier eller Ringenes Herre, kan alle finne noe her. Det er jo derfor biblioteket er så viktig.

Det er fredag formiddag, og på Høvik verk skole i Bærum utenfor Oslo har skolebibliotekar og selverklært bokorm Unn Pettersen Odeh nettopp hjulpet to små Tolkien-lesere med nye utlån. Selv tråler hun gjerne loppemarkeder på jakt etter bøker hun tror elevene hennes vil ha glede av.

Nå frykter bibliotekaren at tilbudet vil kuttes i. Årsaken er at elevene har fått nettbrett.

Bærum kommune har hatt landets mest offensive satsing på digitalisering av skole­hverdagen. Alle kommunens 16.000 elever har nå hver sin Ipad, som brukes som en integrert del av undervisningen fra første dag.

Førsteklassingene lærer å lese og skrive på dem, og ungdomsskoleelevene utarbeider presentasjoner og prosjektarbeid med de nye digitale hjelpemidlene.

De leasede nettbrettene elevene har fått utdelt, inngår i en fire års rammeavtale med firmaet Atea og har en prislapp på 100 millioner kroner.

Fakta

Skolebibliotek:

• Rådmannen i Bærum skole ønsker å redusere skolebibliotekartjenesten med 20 prosent i løpet av en treårsperiode.

• Totalt har kommunen i dag 23,5 årsverk i skolebibliotekartjenesten.

• Skolene i Bærum har stått i bresjen for en digital utvikling. I dag har alle elevene i kommunene nettbrett.

• I rådmannens forslag til handlingsplan settes kuttene i skolebibliotekartilbudet i sammenheng med Digital skolehverdag.

Kraftig undervurdering

Nå ser kommunen seg om etter områder å kutte i. I rådmannens forslag til handlingsplan for Bærum kommune for 2019–2022 ser svaret ut til å være funnet: Her foreslås et kutt i skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019. Ytterligere 20 prosent skal kuttes i 2021.

«Tiltaket må ses i sammenheng med videreutvikling av Digital skolehverdag», skriver rådmannen i handlingsplanen. I dokumentet heter det at brukerne nå selv kan hente ut en rekke tjenester digitalt – i tillegg kan bibliotekaren enkelt nå alle elever og ansatte digitalt «med effektiv leveranse av tjenestene».

– Det er nesten så man ikke tror det man hører. Mener de at et nettbrett skal kunne erstatte den kompetansen en bibliotekar faktisk sitter med, et menneske med tre års høyskoleutdanning?

Mariann Schjeide, leder i Norsk bibliotekforening, fyrer av en liten tordentale når Klassekampen ringer.

– En bibliotekar skal være en veiviser i informasjonsjungelen. I en digital hverdag har du enda flere veier til målet enn før – da trenger du ikke mindre skilting, men tvert imot en fag­person med søkekompetanse som kan hjelpe elevene gjennom all denne støyen og bidra med kildekritikk. Forslaget er en kraftig undervurdering av bibliotekarenes kompetanse.

Det er store forskjeller i landet på hvordan skolebibliotekene drives, påpeker Schjeide. Bærum, som innehar tredje­plassen i NHOs årlige, landsomfattende kåring i kommuneøkonomi, har så langt vært en foregangskommune med et godt bibliotektilbud til skoleelevene.

– Derfor er det så trist at det er her det kuttes. Vi vet at skolebibliotekene ofte er under press i landets kommuner, men det er overraskende at det kommer fra en kommune med såpass god økonomi.

Barna vil lese på papir

De to siste ukene har debattene gått høyt i lokalavisa Asker og Bærums budstikke. En rekke lærere og foreldre har engasjert seg.

Også ved Høvik verk skole er kampviljen stor. FAU-representant Margrethe Ragustad har opprettet en underskriftskampanje til støtte for skolebibliotekarene, som så langt har samlet over 1000 underskrifter.

– Nå har vi fått disse nettbrettene tredd nedover hodet på oss, uten at det virker som det er tenkt så nøye over hva all denne skjermtida gjør med barna. Og så vil man kutte i stillinga til den ene nøkkelpersonen på skolen som kan tilby noe annet. Jeg fatter ikke hva som er tanken, sier Raugstad.

– Gjør ikke elevenes tilgang til nettressurser det mulig å drive biblioteket mer effektivt?

– Jeg er ikke negativ til nettbrettene i seg selv, men det jeg stadig hører elevene si, er at de ikke bare vil ha disse digitale linkene og at all informasjonen skal fås gjennom skjerm. De opplever at nettbrettet er fullt av fristelser. Barna selv gir klart uttrykk for at de vil beholde bibliotekarene og at de vil lese på papir, forteller Raugstad.

På Høvik verk skole er bibliotekar Unn Pettersen Odeh så mye mer enn bare en som rydder i bøkene, sier Raugstad.

På skolebiblioteket er det lesestund og prosjektarbeid, med en tilstedeværende ressursperson.

– Hvorfor ønsker en kommune og gå inn og kutte i en slik ressurs, som har så stor betydning?

Rause budsjetter i Bærum

At elevene i Bærum kommune har hatt et spesielt godt bibliotektilbud er litt av poenget, ifølge Anne-Marie Waag, kommunens seksjonsleder for oppvekst og skole.

– Vi ser at bærumselevene i mange år har vært forsynt med et raust bibliotekbudsjett, spesielt hvis vi sammenlikner oss med andre kommuner. Tall vi har fått tilsendt viser at bærumsskolene i snitt har 59 prosent bibliotekar­stillinger, mens Oslo og Stavanger for eksempel har 20 prosent, sier hun.

– Og derfor ønsker dere å kutte?

– Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som har som sitt hovedmandat å videreutvikle skolebibliotektjenestene i kommunen.

– Biblioteket kan være mye mer enn lesing. Skolebiblioteket i dag kan sees på som en arena for elevarbeid, informasjonsinnhenting og samhandling, der interaksjon mellom fag og andre aktiviteter kan foregå – støtte gis til elevene til gode internettsøk og så videre.

– Og dere vil altså drifte dem billigere?

– Vi tror det er rom for det, nettopp gjennom å styrke kontaktflatene med folke­bibliotekene, for eksempel. Der ser vi potensial. I tillegg har vi i dag en digital skole­hverdag som forenkler prosesser, og den nye lærer­normen vil også bidra positivt til elevenes motivasjon for lesing.

– Fra foreldrehold sies det at barna ønsker mer fri fra skjerm og at skolebibliotekene representerer en frisone?

– Det er ikke snakk om et enten eller, men et både óg. Papirboka skal ha en sentral plass i bærumsskolen framover også, men det er snakk om å gi elevene en større variasjon. Kvaliteten i skolebibliotekene skal ikke forsvinne – den skal styrkes, framholder Waag.

På Høvik verk skole er skolebibliotekaren fremdeles betenkt.

– Det er ingen av oss som er motstandere av digitalisering. Men at digitalisering automatisk skal føre til effektivisering, det tror jeg det er grunn til å være kritisk til. Jeg tror egentlig det er tvert imot – behovet for veiledning og tilstedeværende formidling blir bare større, sier Unn Pettersen Odeh.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.