Lørdag 10. november 2018
TALL MOT TALL: EU-kommissær Pierre Moscovici (bak) truer Italia med bøter om ikke budsjettunderskuddet minkes. Italias finansminister Giovanni Tria kaller EUs økonomiske prognoser for Italia «utilstrekkelige og partiske». FOTO: RICCARDO ANTIMIANI, AP/NTB SCANPIX
• EU truer Italia med budsjettbøter • Mener underskuddet vil passere 3 prosent av BNP i 2020
Trusler henger over Italia
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.

ITALIA/EU

Konfrontasjonen mellom EU og Italia har vært godt synlig lenge. Denne uka tilspisset den seg, da EU-kommisjonen gjorde det tydelig hvor misfornøyd de er med populistregjeringen i Roma ved å framlegge tall.

Ifølge en fersk beregning fra Brussel kommer underskuddet på Italias statsbudsjett til å stige til 2,9 prosent av landets BNP neste år og øke til 3,1 prosent i 2020.

EU mener dermed at Italia, eurosonens nest mest gjeldstyngede land, vil bryte den såkalte treprosentregelen. Den sier at landene ikke får budsjettere med årlige underskudd på mer enn 3 prosent av BNP.

Fakta

Italias budsjett:

• Italia er det eurosonelandet som har nest størst statsgjeld (131,80 prosent av BNP). Bare Hellas er mer gjeldstynget (178,60 prosent).

• I utkastet til statsbudsjett legger Italias regjering, som består av det ytterliggående høyrepartiet Ligaen og populistiske Femstjernersbevegelsen, opp til et underskudd på 2,4 prosent av BNP neste år.

• Ifølge EU-kommisjonen vil underskuddet bli 2,9 prosent i 2019 og 3,1 prosent i 2020.

• Stabilitets- og vekstpakten i Maastricht-traktaten sier at eurosoneland ikke kan ha underskudd som overstiger 3 prosent av BNP eller ha statsgjeld på mer enn 60 prosent av BNP.

Ulike beregninger

Italias finansminister Giovanni Tria var raskt på banen og avfeide EUs beregninger som «utilstrekkelige og partiske».

Regjeringen gjør en annen beregning enn EU og sier underskuddet vil ligge lavere, på 2,4 prosent av BNP neste år, for deretter å synke jevnt. Italienske myndigheter har dermed et betydelig mer optimistisk syn på ventet økonomisk vekst.

EU mener på sin side at offentlige utgifter «vil øke betraktelig i kjølvannet av garantert minsteinntekt, større fleksibilitet for tidligpensjonering og økte offentlige investeringer».

Et søreuropeisk dilemma

Steinar Stjernø, Italia-kjenner og professor emeritus ved Oslomet, presiserer at det ikke bare er den omstridte treprosentregelen som gjør at EU kritiserer Italias forslag.

– Andre land har brutt treprosentgrensa før, men Italia har en offentlig gjeld på drøyt 130 prosent av BNP, og grensa er 60. Det er helheten her.

Stjernø mener Italia nå står overfor et fryktelig dilemma.

– Det er det samme dilemmaet som for flere land i Sør-Europa. De trenger en offentlig ekspansiv politikk, som de ikke kan føre fordi de er medlem av euroen, sier han.

Regjeringen, med det ytterliggående høyrepartiet Ligaen og den populistiske Femstjernersbevegelsen (M5S), «har hver sine valgløfter å innfri», påpeker Stjernø. Det koster penger.

– Mange av Ligaens velgere, i nord, er selvstendig næringsdrivende. De er lovet skattelette og førtidspensjon. Femstjernersbevegelsens velgere bor ofte i sør, er unge og arbeidsløse. For dem har en garantert minsteinntekt (760 euro i måneden eller mindre) viktig, sier han.

– Kan forlate euroen på sikt

Etter at EU-kommisjonen avviste det italienske budsjettforslaget for snart tre uker siden, intervjuet Klassekampen blant annet den italienske forfatteren og EU-kritikeren Thomas Fazi. Han sa at dersom en økonomisk krise skulle bryte løs, «er alle utfall mulige, inkludert en euro-exit».

Stjernø tror imidlertid ikke den italienske regjeringen vil forlate euroen med det første.

– Det er ikke så sannsynlig fordi det store flertallet italienere vil forbli i euroen, men på lengre sikt er mye mulig.

– Dilemmaet for italienerne er at om de forlater euroen og blir sittende med liren, får de en veldig svak valuta og dermed en reelt sett enda større gjeldsbombe. Gjelda deres vil forbli i euro, forklarer Stjernø.

– Ballen ligger hos Italia

Siden 2013 har eurosoneland måttet sende sine budsjettutkast til EU. EU-kommisjonen kan komme med forslag til endringer, men eurolandene er ikke pålagt å følge dem.

Land risikerer imidlertid sanksjoner om de ikke etterfølger forslagene. Det truer nå EU-kommissæren med.

– Jeg ønsker dialog, men sanksjoner kan i siste instans iverksettes om vi ikke enes, sa Pierre Moscovici på tirsdag.

EU-kommissæren bedyret at han «forventer et sterkt og presist svar fra den italienske regjeringen» på tirsdag førstkommende. Da har det gått tre uker siden EU avviste budsjettforslaget, og fristen for å levere ny versjon har gått ut.

– Ballen ligger nå på Italias banehalvdel, sa Moscovici.

Kompromiss og krise

Italiener og doktor i europeisk politikk ved universitetet i Birmingham, Daniele Albertazzi, mener det er viktig å skille på hva den italienske regjeringa sier og gjør. Selv om særlig Liga-leder Matteo Salvini setter hardt mot hardt, vil Italias regjering jobbe for å inngå et kompromiss med EU, tror han.

– Men samtidig vil de jobbe for å framstå som om de ikke har gitt etter eller gitt for mye, sier Albertazzi og viser til den foregående regjeringens avtale med EU: et underskudd på 1,6 prosent av BNP.

– Jeg tror de vil enes om 1,8 eller 1,9 prosent, nær originalavtalen. For kommisjonen og andre EU-land handler det også om psykologi, om å komme under 2 prosent, sier han.

– Det snakkes om at en mulig økonomisk krise kan skje?

– Vi kan ikke vite sikkert hva som vil hende i de internasjonale finansmarkedene. En krise kan oppstå, flere italienske banker lider allerede. Denne situasjonen kan ikke pågå for evig, sier Albertazzi.

Spår nyvalg

Stjernø mener også at EU «ikke har interesse i at det skjærer seg fullstendig med Italia». Han tror EU vil ende med å sanksjonere landet, men at unionen «nok først og fremst vil satse på at lånemarkedet skal knekke regjeringens motstandsvilje».

– Deler av Italias lån må fornyes kontinuerlig, og det utgjør årlig mange milliarder euro. Om renta økes, svekkes effekten av budsjettet. Italias regjering har satset på at markedet roer seg og at prisen på lånene går ned. Men nå er den bekymret for at renta øker.

Stjernø følger italiensk politikk tett og påpeker at det er ikke bare EU Italias regjering er i krig med. Den er også i krig med seg selv. Ligaen og M5S har flere motstridende interesser. De driver en kontinuerlig valgkamp mot hverandre, mener Stjernø, som tror det «bare er et spørsmål om tid» før det blir nyvalg.

«Italias sanne leder»

Ligaens Matteo Salvini øker mest i popularitet. Ifølge en meningsmåling i La Republicca svarer 58 prosent at Salvini er «Italias sanne leder».

Langt bak, med 16 og 14 prosent oppslutning, kommer statsminister Giuseppe Conte og M5S-leder Luigi Di Maio.

– Det er Salvini som går for å være den sterke utad. Han står også sterkest innad i regjeringen fordi om det blir nyvalg, ligger han an til å øke oppslutningen betraktelig, til over 30 prosent, sier Stjernø.

– Om det blir nyvalg, har Salvini fordelen at han kan gå tilbake til tidligere allierte på høyresida, som Berlusconi, og muligens danne regjering.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.