Fredag 9. november 2018
DYRT: Gruppeleder og kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) i Trondheim er bekymret for at sosialbudsjettet i byen går til å dekke husleieutgifter som den statlige bostøtteordningen ikke dekker.
• Statens bostøtteordning ligger langt under leieprisene i storbyer • Regjeringen får kritikk
Storbyene må ta regninga
Undersak

– Ikke ønsket utvikling

Statsekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunaldepartementet avviser at regjeringen aktivt holder bostøtten lav for skyve utgifter over på kommunene.

– Det er ikke vår politikk. Hva man tenkte før vi kom i regjering, kan jeg ikke svare på, sier Hiim.

Han viser til at mye av gapet mellom bostøtten og reelle bo­utgifter oppsto før Solberg-regjeringen kom til makten. Han mener regjeringen har tatt viktige grep for å sørge for at bostøtten er mer i takt med virkelige utgifter.

– Vi har økt satsingen på bostøtte fra og med 2017 ved å sørge for at den skal følge prisveksten. Vi har også lagt inn 60 millioner i målrettet satsing på bostøtte rettet mot barne­familier i budsjettet for 2019.

– 60 millioner er vel ikke i nærheten av å dekke gapet?

– Det er et av flere tiltak for å demme opp for en utvikling som pågått over lang tid. Vi er ikke ferdig, men vi har gjort mer på dette enn tidligere regjeringer, sier Hiim.

Totalt ble det betalt ut litt under 2,7 milliarder i bo­støtte i fjor. Det er over 400 millioner mindre enn i 2010.

FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.

BOLIG

– Utviklingen er alvorlig. Midler ment til tilbud til funksjonshemmede, eldre og vanskeligstilte må brukes på å dekke opp for en statlig støtte­ordning som ikke strekker til, sier Sissel Trønsdal, kommunalråd og gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim.

Hun er bekymret over konsekvensene av at stadig mer av Trondheims sosialbudsjett går til å bøte på underreguleringer av den statlige bo­støtte­ordningen.

Rådmannen kartlegger nå omfanget av problemet, men bare for Trondheim kan det dreie seg om ekstra utgifter på mellom 25 og 50 millioner kroner i året.

Fakta

Statlig bostøtte:

• Statlig bostøtte er en lovfestet ordning som skal sikre folk med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted.

• Bostøtten er ment å være på nivå med reelle boutgifter. Maks­grense for bostøtte varierer etter hvor du bor i landet.

• En ny rapport fra By-og regionsforskningsinstituttet ved Oslomet viser at gapet mellom faktiske boutgifter og hva folk kan få i støtte har økt dramatisk mellom 2010 og 2017 i storbyer.

• Rundt 110.000 personer mottok statlig bostøtte i fjor.

Staten skal betale

Statlig bostøtte er en støtteordning som skal sikre personer med lav inntekt et anstendig sted å bo. Omtrent 110.000 personer mottok bostøtte i 2017.

Med statlig bostøtte kan man få dekket 70 prosent av boutgifter opp til en maksimumsgrense. Grensa varierer etter hvor du bor i landet, og hvor mange man bor med. Staten gir ingen støtte for utgifter over dette taket. Har man behov for mer hjelp, må man få den gjennom kommunale særordninger eller sosialhjelp hos Nav.

En ny rapport fra Oslomet viser at den statlig bostøtten i stadig mindre grad reflekterer hva det koster å bo i norske byer. Dermed får kommunene en økende økonomisk byrde.

Over grensa

Forskerne ved Oslomet har sett på utviklingen i statlig bostøtte i Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand fra 2010 til 2017:

I 2010 hadde 30 prosent av mottakerne av statlig bostøtte i Trondheim og Bergen en husleie som var over maksgrensa det gis støtte for i ordningen. I 2017 var tallet økt til 75 prosent.

I Kristiansand økte antallet som har høyere husleie enn de får støtte til, fra 24 prosent til 55 prosent i samme periode.

Aller verst er situasjonen i Oslo. 83 prosent, opp 31 prosentpoeng siden 2010, av støtte­mottakerene har en husleie som er høyere enn den statlige bostøtten.

Tone Tellevik Dahl (Ap), eldrebyråd i Oslo, mener tallene viser at regjeringen dytter utgifter over på kommunen i stor skala.

– I 2018 bruker Oslo 776 millioner kroner på supplerende bostøtte. Dette er enorme summer vi skulle brukt på aktive tiltak hvis regjeringen tok sitt ansvar, sier Dahl.

Hun mener regjeringen bevisst lar være å regulere bostøtten til reelle boutgifter.

– Regjeringen må øke husleietaket betydelig så det tar hensyn til reelle boutgifter. De har satt av 60 millioner statsbudsjettet for neste år, men det monner lite.

jos@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.