Fredag 9. november 2018
DYRT: Gruppeleder og kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) i Trondheim er bekymret for at sosialbudsjettet i byen går til å dekke husleieutgifter som den statlige bostøtteordningen ikke dekker.
• Statens bostøtteordning ligger langt under leieprisene i storbyer • Regjeringen får kritikk
Storbyene må ta regninga
Undersak

– Ikke ønsket utvikling

Statsekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunaldepartementet avviser at regjeringen aktivt holder bostøtten lav for skyve utgifter over på kommunene.

– Det er ikke vår politikk. Hva man tenkte før vi kom i regjering, kan jeg ikke svare på, sier Hiim.

Han viser til at mye av gapet mellom bostøtten og reelle bo­utgifter oppsto før Solberg-regjeringen kom til makten. Han mener regjeringen har tatt viktige grep for å sørge for at bostøtten er mer i takt med virkelige utgifter.

– Vi har økt satsingen på bostøtte fra og med 2017 ved å sørge for at den skal følge prisveksten. Vi har også lagt inn 60 millioner i målrettet satsing på bostøtte rettet mot barne­familier i budsjettet for 2019.

– 60 millioner er vel ikke i nærheten av å dekke gapet?

– Det er et av flere tiltak for å demme opp for en utvikling som pågått over lang tid. Vi er ikke ferdig, men vi har gjort mer på dette enn tidligere regjeringer, sier Hiim.

Totalt ble det betalt ut litt under 2,7 milliarder i bo­støtte i fjor. Det er over 400 millioner mindre enn i 2010.

FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.

BOLIG

– Utviklingen er alvorlig. Midler ment til tilbud til funksjonshemmede, eldre og vanskeligstilte må brukes på å dekke opp for en statlig støtte­ordning som ikke strekker til, sier Sissel Trønsdal, kommunalråd og gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim.

Hun er bekymret over konsekvensene av at stadig mer av Trondheims sosialbudsjett går til å bøte på underreguleringer av den statlige bo­støtte­ordningen.

Rådmannen kartlegger nå omfanget av problemet, men bare for Trondheim kan det dreie seg om ekstra utgifter på mellom 25 og 50 millioner kroner i året.

Fakta

Statlig bostøtte:

• Statlig bostøtte er en lovfestet ordning som skal sikre folk med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted.

• Bostøtten er ment å være på nivå med reelle boutgifter. Maks­grense for bostøtte varierer etter hvor du bor i landet.

• En ny rapport fra By-og regionsforskningsinstituttet ved Oslomet viser at gapet mellom faktiske boutgifter og hva folk kan få i støtte har økt dramatisk mellom 2010 og 2017 i storbyer.

• Rundt 110.000 personer mottok statlig bostøtte i fjor.

Staten skal betale

Statlig bostøtte er en støtteordning som skal sikre personer med lav inntekt et anstendig sted å bo. Omtrent 110.000 personer mottok bostøtte i 2017.

Med statlig bostøtte kan man få dekket 70 prosent av boutgifter opp til en maksimumsgrense. Grensa varierer etter hvor du bor i landet, og hvor mange man bor med. Staten gir ingen støtte for utgifter over dette taket. Har man behov for mer hjelp, må man få den gjennom kommunale særordninger eller sosialhjelp hos Nav.

En ny rapport fra Oslomet viser at den statlig bostøtten i stadig mindre grad reflekterer hva det koster å bo i norske byer. Dermed får kommunene en økende økonomisk byrde.

Over grensa

Forskerne ved Oslomet har sett på utviklingen i statlig bostøtte i Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand fra 2010 til 2017:

I 2010 hadde 30 prosent av mottakerne av statlig bostøtte i Trondheim og Bergen en husleie som var over maksgrensa det gis støtte for i ordningen. I 2017 var tallet økt til 75 prosent.

I Kristiansand økte antallet som har høyere husleie enn de får støtte til, fra 24 prosent til 55 prosent i samme periode.

Aller verst er situasjonen i Oslo. 83 prosent, opp 31 prosentpoeng siden 2010, av støtte­mottakerene har en husleie som er høyere enn den statlige bostøtten.

Tone Tellevik Dahl (Ap), eldrebyråd i Oslo, mener tallene viser at regjeringen dytter utgifter over på kommunen i stor skala.

– I 2018 bruker Oslo 776 millioner kroner på supplerende bostøtte. Dette er enorme summer vi skulle brukt på aktive tiltak hvis regjeringen tok sitt ansvar, sier Dahl.

Hun mener regjeringen bevisst lar være å regulere bostøtten til reelle boutgifter.

– Regjeringen må øke husleietaket betydelig så det tar hensyn til reelle boutgifter. De har satt av 60 millioner statsbudsjettet for neste år, men det monner lite.

jos@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
KVOTER: Regjeringen har reservert 15 uker av for­eldrepermisjonen for fedrene. ­Mødrene synes er nok med 13 ukers fedrekvote, viser ny rapport fra Nav.
Onsdag 23. januar 2019
PÅ SIN POST: Knut Arild Hareide vil vokte KrFs primærpolitikk som leder for KrFs stortingsgruppe. Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold mener ingen andre kan fylle rollen.
Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.