Torsdag 8. november 2018
UTSATT: Donald Trump på et valgkamparrangement i Cape Girardeau i Missouri på mandag. Presidentens parti fikk fortsatt flertall i Senatet, men mistet flertallet i Representantenes hus. Det gjør Trump enda mer utsatt for FBIs etterforskere. FOTO: CAROLYN KASTER, AP/NTB SCANPIX
• Skyhøy valgdeltakelse • Kongressen delt i to • Trump-etterforskningen styrket
Beholdt halve kongeriket
Undersak

Dømte får stemme-rett tilbake

I delstaten Florida stemte velgerne tirsdag også for å vrake en regel som fratar straffedømte stemme­retten i valg.

Dermed vil 1,5 millioner tidligere fanger, med unntak av dem som er dømt for drap eller seksualforbrytelser, nå få tilbake retten til å stemme.

Fram til nå har straffedømte måttet vente i fem år etter fullført soning før de kan søke om å få tilbake stemmeretten.

Endringen kan få betydelige konsekvenser for framtidige valg i vippestaten, skriver Vice. Rundt ti prosent av befolkningen i Florida er domfelt.

Ifølge Prison Policy Initiative er rundt halvparten av de straffedømte svarte, som tradisjonelt stemmer på Demokratene.

Nettstedet Vox sår imidlertid tvil om eksfangenes stemmer vil sikre Demokratene seier i Florida ved neste valg.

Etter å ha analysert stemmemønsteret til en gruppe tidligere fanger som fikk stemmeretten tilbake i 2007, fastslår Vox at de aller fleste av dem endte opp med å ikke stemme i neste valg.

Bare 16 prosent av svarte eksfanger brukte stemmeretten, mens 12 prosent av ikke-svarte straffedømte gjorde det samme.

Blant den sistnevnte gruppa var det 40 prosent som støttet Republikanerne, mens 26 prosent av dem ikke støttet noen av ­partiene.

DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.

Kongressvalg USA 2018

Valgdeltakelsen var skyhøy i tirsdagens mellomvalg til den amerikanske kongressen, og årsaken var Donald Trump.

Presidenten er fremdeles mislikt av et lite flertall i befolkningen og står desto sterkere blant sine egne. Splittelsen fikk sitt uttrykk i valget:

I CNNs valgdagsmåling oppgir 66 prosent av velgerne at de stemte i mellomvalget for enten å støtte eller å motsette seg president Donald Trump. Valget fulgte det vante mønsteret i USA. Befolkningen skiller seg langs linjer som hudfarge, kjønn, utdanning, inntekt og bosted.

Mens 60 prosent av hvite menn stemte på Republikanerne, gikk 93 prosent av afroamerikanske damer for Demokratene.

Resultatet var at Demokratene vant et stort flertall av stemmene med omkring 7 prosentpoeng flere stemmer enn republikanerne. Det ga en splittet Kongress:

Demokratene vant flertall i Kongressens nedre kammer, Representantenes hus, mens Republikanerne beholdt majoriteten i Senatet.

Det får etter alt å dømme konsekvenser for president Donald Trump.

Fakta

Resultatet av mellomvalget:

• Da Klassekampen gikk i trykken i går, hadde Demokratene fått 218 seter mens Republikanerne hadde fått 193. For å ha flertall, trengs det 218 representanter.

• I går var det foreløpige resultatet i Senatet at Demokratene har 44 seter mens Republikanerne har 51. Senatet har 100 seter, og Republikanerne har dermed fortsatt flertall. 35 av setene var på valg i år.

Styrker FBIs etterforskning

Trump gikk ikke på det massive nederlaget mange på venstresida i USA hadde håpet på. Valgresultatet betyr likevel at den politiske virkeligheten har endret seg for presidenten.

Med flertall i Representantenes hus kan Demokratene nå utpeke ledelsen i alle komiteene i det lavere kammeret. Det betyr at opposisjonen får stor kontroll over agendaen i Kongressen, og stor innflytelse over det amerikanske statsbudsjettet og alle nye lovforslag.

Det betyr også at Demokratene i langt større grad kan sikre FBIs etterforskning av Donald Trumps valgkamp, og at partiet kan drive sine egne undersøkelser med utgangspunkt i Kongressen.

Tre uker før valget rapporterte nyhetsbyrået Bloomberg at FBIs spesialetterforsker Robert Mueller planlegger å offentliggjøre funn fra etterforskningen av Donald Trump «like etter mellomvalget».

Mueller har etterforsket Trumps valgkampanje og påstanden om forbindelser til russisk etterretning.

Foreløpig har ikke FBI offentliggjort klare beviser på at Donald Trump samarbeidet med Russland, men etterforskningen har vist at russisk etterretning gjorde forsøk på å påvirke valget, blant annet ved å hacke seg inn i demokratenes e-post-servere.

Frykt i Det hvite hus

To av Trumps nære medarbeidere har innrømmet skyld for andre forhold og samarbeider nå med FBI. Siktelsene mot Trumps medarbeidere dreier seg for det meste om økonomisk kriminalitet, ikke om landsforræderi.

Det er likevel spørsmålet om et eventuelt samarbeid med russisk etterretning som nå skal avklares, melder Bloomberg.

Nyhetsbyrået oppgir to anonyme amerikanske tjenestemenn som kilde til opplysningen.

I en lang reportasje fra innsiden av Det hvite hus melder magasinet Vanity Fair at Trumps rådgivere og familie er bekymret for at FBI skal gå til nye skritt like etter valget, og at det vil bli tatt ut tiltaler mot flere av rådgiverne. Ifølge Vanity Fair er teamet rundt Trump spesielt bekymret for en tiltale mot Donald Trumps sønn Donald Trump jr.

Sønnen ledet et møte med representanter for Russland i Trump Tower sommeren 2016, da presidentvalgkampen begynte. Hensikten med møtet var ifølge sønnen selv å se om Russland kunne hjelpe i valgkampen. Ifølge Donald Trump jr. var møtet fruktesløst.

Mueller i tidspress

Amerikanske medier har de siste ukene presentert motstridende meldinger om FBIs etterforskning. Flere medier har rapportert at Robert Mueller blir presset til å fullføre eller avslutte etterforskningen innen kort tid.

Den foreløpige mangelen på avgjørende bevis om en sammensvergelse mellom Donald Trump og Russland gjør det vanskelig å fortsette etterforskningen.

CNNs kilder sier til kanalen at FBI må gjøre seg ferdig innen slutten av året, og at etterforskerne har jobbet på spreng med avhør av Trumps tidligere kampanjesjef Paul Manafort. Det var før valget.

Med Demokratenes nyvunne majoritet i Representantenes hus blir det mye vanskeligere å avslutte etterforskningen.

Demokratene kan også sette i gang sine egne under­søkelser fra Kongressen, blant annet ved å kreve offentliggjøring av etterforsknings­dokumentene.

Amerikanske velgere er delt i spørsmålet om Trump-etterforskningen. I CNNs valgdagsmåling var 79 prosent av Demokratenes velgere fornøyde med måten etterforskingen ble håndtert på, mens 71 prosent av Republikanernes velgere var misfornøyde.

Enda flere demokrater mener etterforskningen er riktig, hele 85 prosent, mens 73 prosent av Republikanernes velgere mener den er politisk motivert.

utenriks@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.