Onsdag 7. november 2018
AVTALEBRUDD? Natos generalsekretær Jens Stoltenberg åpnet missilforsvarsinstallasjonen i Romania i 2016. Installasjonen kan være et brudd på INF-avtalen. FOTO: DANIEL MIHAILESCU/AFP, NTB SCANPIX
USA vil si opp nedrustningsavtale fordi Russland bryter den. Men det gjør trolig Nato også:
Her er Natos mulige brudd
ARSENAL: Bildet viser en kinesisk ballistisk missil. Denne typen har en rekkevidde som ligger innenfor INF-avtalen, men Kina har ikke undertegnet den. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
MOTSTANDER: Donald Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton er mot INF-avtalen. Her i samtale med den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu.FOTO: VADIM SAVITSKY, AP/NTB SCANPIX
Sverre Lodgaard
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.

ATOMVÅPEN

INF-avtalen ble undertegnet av USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov i desember 1987, og var et gjennombrudd for atomnedrustningen, helt mot slutten av den kalde krigen.

For litt over to uker siden ble det klart at USA har til hensikt å trekke seg fra hele avtalen og med det en hjørnestein i atomnedrustningen i verden.

USA hevder at Russland bryter avtalen ved å utvikle et nytt kryssermissil, men har ikke lagt fram offentlig tilgjengelig dokumentasjon for anklagen. De andre Nato-landene har likevel stilt seg bak USAs anklager mot Russland.

Russland hevder på sin side at USA bryter avtalen med sine missilforsvars­systemer i Europa.

Fakta

INF-avtalen:

• Undertegnet mellom USA og daværende Sovjetunionen i 1987, trådte i kraft i 1988.

• Avtalen forbyr landbaserte atommissiler med en rekkevidde på 500–5500 kilometer.

• Helt siden 2013, da Russland testet sin CCS-8 raketter, har USA anklaget Moskva for brudd på avtalen. Moskva hevder USA også bryter avtalen.

• I oktober sa president Donald Trump at han trekker seg fra avtalen.

Peker på missilforsvaret

Nato har – etter amerikansk påtrykk – akseptert at USA utstasjonerer et såkalt missilforsvar i Romania og Polen. Missilforsvaret er konstruert for å kunne skyte ned ballistiske missiler og er basert på et missilsystem som er lagd for sjøkrig.

Missilsystemet går under navnet Aegis Ashore og er lagd av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. Det består blant annet av et avfyringssystem som også er installert på det norske forsvarets fregatter. Systemet heter MK 41 VLS og kan skyte opp kryssermissiler av typen Tomahawk.

Tomahawk-missilene har en rekkevidde som gjør at det er forbudt i INF-avtalen å plassere dem på land, og det er også forbudt å sette ut avfyringssystemer for slike missiler på land.

Verken Nato eller USA har forklart hvordan systemet kan være i tråd med avtalen.

I en e-post til Klassekampen skriver pressekontoret i Nato at «USA har forsikret om at Aegis Ashore-installasjonene i Romania og Polen er fullstendig i tråd med INF-avtalen», men begrunner det ikke.

Handler om Kina

Seniorforsker ved Nupi Sverre Lodgaard har forsket på atomnedrustning i mange år. Han arrangerte i forrige uke et lukket seminar i Oslo, der en rekke eksperter på nedrustning og INF-avtalen deltok.

Lodgaard åpnet seminaret med en innledning der han argumenterte med at både Russland og USA nå ønsker å bryte INF-avtalen, og at anklagene om avtalebrudd på begge sider er et påskudd.

Både for USAs og for Russlands del handler det om Kina, sa Lodgaard. Kina er ikke bundet av avtalen og har bygd opp et formidabelt arsenal av mellomdistanse­raketter.

Amerikanske myndigheter er interesserte i å holde kineserne tilbake, og må ruste opp i allierte land i Sørøst-Asia for å greie det. Det er mye lettere å få til med landbaserte mellomdistansemissiler, sa Lodgaard. Det er nettopp den typen missiler som er forbudt av INF-avtalen.

Russland er på sin side også interessert i å bygge opp et arsenal av mellomdistansemissiler, fordi det er langt billigere å plassere denne typen våpen på land enn det er på skip og i fly.

Lodgaards konklusjon er at INF-avtalen ikke ryker på grunn av anklagene om avtalebrudd på hver side, men heller fordi både USA og Russland ser seg tjent med at avtalen brytes opp.

Støttet av flere kilder

Lodgaards analyse er støttet av en rekke kilder både i USA og Russland.

Det var The New York Times som først meldte at USAs president Donald Trump har bestemt seg for å trekke USA ut av INF-avtalen. I artikkelen skrev avisa at den viktigste grunnen var Kina, og at USA behøver landbaserte mellomdistansemissiler i Asia for å klare å møte den kinesiske opprustingen.

Avisa oppga anonyme embetsfolk i det amerikanske sikkerhetsapparatet som kilder til opplysningen.

Klassekampen har også snakket med en kilde tett på det russiske nedrustningsdiplomatiet som sier at amerikanerne har sagt det samme til Russland:

Den russiske kilden sier til Klassekampen at Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton fortalte at Kina var grunnen til at USA trakk seg ut fra avtalen.

Det skal ha skjedd da Bolton besøkte Moskva for to uker siden.

USA har ennå ikke varslet Russland formelt om at landet trekker seg fra INF-avtalen. Avtalen opphører seks måneder etter at enten Russland eller USA varsler om at den skal brytes.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
VOLD: Venezuela er i ferd med å gå tom for penger og opposisjonen mobiliserer i gatene. USA støtter åpent forsøket på å kaste sosialist­regjeringen.
Onsdag 23. januar 2019
USIKKERHET: Nå kan alt skje i det britiske parlamentet. Den konservative veteranen, brexit-tilhengeren og baronen Peter Lilley tror britene kan forlate EU uten en avtale.
Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.