Onsdag 7. november 2018
AVTALEBRUDD? Natos generalsekretær Jens Stoltenberg åpnet missilforsvarsinstallasjonen i Romania i 2016. Installasjonen kan være et brudd på INF-avtalen. FOTO: DANIEL MIHAILESCU/AFP, NTB SCANPIX
USA vil si opp nedrustningsavtale fordi Russland bryter den. Men det gjør trolig Nato også:
Her er Natos mulige brudd
ARSENAL: Bildet viser en kinesisk ballistisk missil. Denne typen har en rekkevidde som ligger innenfor INF-avtalen, men Kina har ikke undertegnet den. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
MOTSTANDER: Donald Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton er mot INF-avtalen. Her i samtale med den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu.FOTO: VADIM SAVITSKY, AP/NTB SCANPIX
Sverre Lodgaard
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.

ATOMVÅPEN

INF-avtalen ble undertegnet av USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov i desember 1987, og var et gjennombrudd for atomnedrustningen, helt mot slutten av den kalde krigen.

For litt over to uker siden ble det klart at USA har til hensikt å trekke seg fra hele avtalen og med det en hjørnestein i atomnedrustningen i verden.

USA hevder at Russland bryter avtalen ved å utvikle et nytt kryssermissil, men har ikke lagt fram offentlig tilgjengelig dokumentasjon for anklagen. De andre Nato-landene har likevel stilt seg bak USAs anklager mot Russland.

Russland hevder på sin side at USA bryter avtalen med sine missilforsvars­systemer i Europa.

Fakta

INF-avtalen:

• Undertegnet mellom USA og daværende Sovjetunionen i 1987, trådte i kraft i 1988.

• Avtalen forbyr landbaserte atommissiler med en rekkevidde på 500–5500 kilometer.

• Helt siden 2013, da Russland testet sin CCS-8 raketter, har USA anklaget Moskva for brudd på avtalen. Moskva hevder USA også bryter avtalen.

• I oktober sa president Donald Trump at han trekker seg fra avtalen.

Peker på missilforsvaret

Nato har – etter amerikansk påtrykk – akseptert at USA utstasjonerer et såkalt missilforsvar i Romania og Polen. Missilforsvaret er konstruert for å kunne skyte ned ballistiske missiler og er basert på et missilsystem som er lagd for sjøkrig.

Missilsystemet går under navnet Aegis Ashore og er lagd av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. Det består blant annet av et avfyringssystem som også er installert på det norske forsvarets fregatter. Systemet heter MK 41 VLS og kan skyte opp kryssermissiler av typen Tomahawk.

Tomahawk-missilene har en rekkevidde som gjør at det er forbudt i INF-avtalen å plassere dem på land, og det er også forbudt å sette ut avfyringssystemer for slike missiler på land.

Verken Nato eller USA har forklart hvordan systemet kan være i tråd med avtalen.

I en e-post til Klassekampen skriver pressekontoret i Nato at «USA har forsikret om at Aegis Ashore-installasjonene i Romania og Polen er fullstendig i tråd med INF-avtalen», men begrunner det ikke.

Handler om Kina

Seniorforsker ved Nupi Sverre Lodgaard har forsket på atomnedrustning i mange år. Han arrangerte i forrige uke et lukket seminar i Oslo, der en rekke eksperter på nedrustning og INF-avtalen deltok.

Lodgaard åpnet seminaret med en innledning der han argumenterte med at både Russland og USA nå ønsker å bryte INF-avtalen, og at anklagene om avtalebrudd på begge sider er et påskudd.

Både for USAs og for Russlands del handler det om Kina, sa Lodgaard. Kina er ikke bundet av avtalen og har bygd opp et formidabelt arsenal av mellomdistanse­raketter.

Amerikanske myndigheter er interesserte i å holde kineserne tilbake, og må ruste opp i allierte land i Sørøst-Asia for å greie det. Det er mye lettere å få til med landbaserte mellomdistansemissiler, sa Lodgaard. Det er nettopp den typen missiler som er forbudt av INF-avtalen.

Russland er på sin side også interessert i å bygge opp et arsenal av mellomdistansemissiler, fordi det er langt billigere å plassere denne typen våpen på land enn det er på skip og i fly.

Lodgaards konklusjon er at INF-avtalen ikke ryker på grunn av anklagene om avtalebrudd på hver side, men heller fordi både USA og Russland ser seg tjent med at avtalen brytes opp.

Støttet av flere kilder

Lodgaards analyse er støttet av en rekke kilder både i USA og Russland.

Det var The New York Times som først meldte at USAs president Donald Trump har bestemt seg for å trekke USA ut av INF-avtalen. I artikkelen skrev avisa at den viktigste grunnen var Kina, og at USA behøver landbaserte mellomdistansemissiler i Asia for å klare å møte den kinesiske opprustingen.

Avisa oppga anonyme embetsfolk i det amerikanske sikkerhetsapparatet som kilder til opplysningen.

Klassekampen har også snakket med en kilde tett på det russiske nedrustningsdiplomatiet som sier at amerikanerne har sagt det samme til Russland:

Den russiske kilden sier til Klassekampen at Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton fortalte at Kina var grunnen til at USA trakk seg ut fra avtalen.

Det skal ha skjedd da Bolton besøkte Moskva for to uker siden.

USA har ennå ikke varslet Russland formelt om at landet trekker seg fra INF-avtalen. Avtalen opphører seks måneder etter at enten Russland eller USA varsler om at den skal brytes.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.