Tirsdag 6. november 2018
MEDIEMAGNET: Flere Demokrat-kandidater vil hindre at motstand mot president Donald Trump blir hovedbudskapet. Her er Trump på valgkamparrangement i Montana. FOTO: EVAN VUCCI, AP/NTB SCANPIX
• Trump setter innvandring over økonomi n Demokrater satser på helse
D-dag for Demokratene
GEORGIA: Stacey Abrams (D), guvernør-kandidat i Georgia. FOTO: JESSICA MCGOWAN, AFP/GETTY/NTB SCANPIX
PENNSYLVANIA: Jess King (D), kandidat til Representantenes hus for Pennsylvania.FOTO: SAM INTERRANTE, NTB SCANPIX
NEW YORK: Alexandria Ocasio-Cortez (D), kandidat til Representantenes hus for New York FOTO: MARIO TAMA, GETTY/AFP/NTB SCANPIX
TEXAS: Beto O’Rourke (D), senatskandidat for Texas. FOTO: AMANDA VOISARD, AP/NTB SCANPIX
VALG: Over hele USA har Demokrat-kandidater kjempet for å ikke la mellomvalget bare handle om Donald Trump. Kan det gi dem mulighet til løsne presidentens maktgrep i Washington, D.C.?

USA

Får Donald Trump og Republikanerne beholde full makt i Washington, D.C.? Eller kan Demokratene bremse presidentens angrep på arbeidere, fattige, kvinner, minoriteter og demokrati ved å gjenvinne flertall over Representantenes hus i Kongressen?

Det er for mange de største spørsmålene i USAs første landsomfattende valg siden Trump ble president i 2016. Svaret vil ifølge tallknusere avgjøres i rundt 30–40 valgdistrikter der det på målinger bare skiller noen få prosentpoeng mellom Republikanere og Demokratene.

Fakta

Kongress-valg i USA:

• I dag skal amerikanerne velge representanter til de to kamrene i den amerikanske Kongressen: Senatet og Representantenes hus.

• Før valget kontroller Donald Trumps parti Republikanere begge kamre.

• Bare 35 av 100 Senat-seter er på valg i år.

• Alle de 435 setene i Representantenes hus er til valg.

• Demokratene må vinne 24 seter mer enn partiet har i dag for å sikre seg flertall.

Selvsikre Republikanere

I dag er det republikansk flertall i begge Kongressens kamre. I Senatet, der bare en tredjedel av setene er til valg – og nesten alle av dem er Demokraters – er det etter all sannsynlighet utenfor rekkevidde å skifte flertall.

Men rekordstore mengder forhåndsstemmer øker Demokratenes tro på en «blå bølge» i Representantes hus, drevet fram av motstand mot Trump. To år etter Hillary Clintons nederlag forsterkes en slik tro av at alle målinger gir Demokratene klart størst sjanser til vinne Kongressens underhus.

Men etter 2016-sjokket tør få spå resultatet på forhånd. Ikke minst – blant både republikanere og demokrater Klassekampen har snakket med de siste månedene, spesielt utenfor de store byene – dominerer en tro på at Trumps popularitet vil sikre Republikanerne et langt bedre resultat enn målingene antyder også denne gangen.

Ytre og indre fiender

Trump får hjelp av viktige økonomiske indikatorer. Over store deler av USA florerer det av «vi trenger flere ansatte»-skilt, og den nasjonale arbeidsløsheten er nede på 3,7 prosent.

Likevel har Trump nedprioritert økonomi i valgkampinnspurten. Hvorfor? Et svar kan være at målinger blant annet viser at Trumps viktigste økonomiske bidrag – enorme skatteletter til USAs rikeste – ikke er populære. Samtidig viser finansmarkedet tegn på ustabilitet, og en rekke av folks kostnadsposter, ikke minst helse og husleie, øker.

Så for å vinne fortsatt makt satser Trump isteden på budskapet som fyrer opp den såkalte republikanske basen. På den ene sida advarer han mot trusselen utenfra: En «invasjon» av innvandrere.

Samtidig maler Trump et bilde av Demokratene som en indre «ekstrem» fiende, som vil la landet oversvømmes av farlige krefter utenfra.

Etter protestene mot innsettelsen av overgrepsanklagede Brett Kavanaugh til høyesterett, har Trump og Republikanerne også brukt mye tid på å beskrive demokrater, demonstranter og aktivister som lovløse trusler mot nasjonens sikkerhet. Valg­analytikere er enige om at Trumps mål med sitt høyrenasjonalistiske budskap er å sikre at velgerne som sendte han til Det hvite hus, også dukker opp i mellomvalget.

Det ser uansett ut til at valgdeltakelsen blir høyere enn i 2014. Ifølge Gallup sier nå rundt 70 prosent på begge sider at de er «mer entusiastiske» med tanke på å stemme enn i tidligere valg.

Progressive håp

Flere Demokrat-kandidater er tydelige på at motstand mot Trump ikke kan være hovedbudskapet om de skal lykkes. Mange satser isteden på populære saker som utvidelse av statlig dekket helseforsikring, helseplanen som Vermont-senator Bernie Sanders har frontet, «Medicare for all».

Mange følger nå ekstra spent med på ferske, progressive kandidater som stiller til valg i distrikter som i årevis har blitt tungt dominert av Republikanerne, og der Demokratene langt på vei har gitt opp å stille til valg.

Mest oppmerksomhet har kampen om en av senatsplassene i tradisjonelt dypt konservative Texas fått. Mange har latt seg imponere så mye av grasrotkampanjen til Demokrat-kandidat Beto O’Rourke at de vil se ham som presidentkandidat i 2020, dersom han ikke danker ut den tidligere Tea Party-favoritten Ted Cruz.

Demokratisk bygdeopprør

Mot alle odds utfordrer nå også progressive demokrater republikanere i tradisjonelt republikanske områder: i rurale distrikter i delstater som man finner i Pennsylvania, West-Virginia, Nebraska og Iowa. Med sitt «Medicare for all»-budskap ligger for eksempel Jess King i Pennsylvania ifølge målinger likt med republikaneren Lloyd Schmucker i et distrikt Trump vant med 27 prosent.

I West-Virginia har den selverklærte «rednecken» og krigsveteranen Richard Ojeda skapt bølger med sitt oppgjør med Demokrat-eliten, støtte til streikende lærere, og frontalangrep på næringslivsinteressene som smører delstatspolitikken.

Mange tror resultatene i slike lokale valg kan spille inn i Demokratenes diskusjon om veien videre, ikke minst med tanke på hvilken type kandidat og hvilket politisk budskap partiet bør løfte fram i 2020.

Etter valget vil for eksempel Democratic Socialists of America ha to av sine medlemmer i Kongressen: Alexandria Ocasio-Cortez fra New York og Rashida Tlaib fra Michigan.

Der kan de ende under lederskapet til Nancy Pelosi, den 78 år gamle Demokrat-lederen som for mange på venstresida er essensen av det pengesmurte etablissementet de opponerer mot.

Guvernørvalg i stater som Wisconsin, Florida, Georgia og Michigan også være viktige med tanke på ny runde med omtegning av valgdistrikt i 2020.

Republikanernes storeslem i Kongress-valget i 2010 har gitt partiet stor makt til å tegne valgdistrikt på en måte som flere steder har gitt konservative valgskred på tross av at demokratene har fått langt flere stemmer. Slik omtegning gjør Demokratenes vinnersjanser i dag mindre.

Rasistiske angrep

Republikanerne har lang tradisjon for å jobbe for lav valgdeltakelse. I Georgia har Republikanernes kandidat Brian Kemp siden 2012 brukt sin jobb som delstatens administrasjonssjef til å innføre valgregler som fratar rundt 1,4 millioner velgere, først og fremst afro-amerikanere, stemme­retten. I år har han laget regler som har suspendert rundt 50.000 nye velgerregistreringer.

Dette skjer etter at Kemp har blitt kraftig utfordret av den afro-amerikanske stemmerettsaktivisten Stacy Abrams. Valgkampen har blitt preget av rasistiske angrep på Abrams.

Også guvernørkandidat i Florida Andrew Gillum har blitt utsatt for rasistiske reklameangrep.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Tirsdag 20. november 2018
VRAKET: Rogaland KrF vil ha Kjell Ingolf Ropstad som ny KrF-leder – ikke Olaug Bollestad. Flere fylker peker på Hans Olav Syversen etter rå maktkamp.
Tirsdag 20. november 2018
• I går lanserte Klassekampen i samarbeid med Nationen og Landslaget for lokalaviser en kampanje for å bevare norsk mediemangfold. Til nå har mer enn 80 norske avisredaktører signert et opprop, hvor vi krever at avisa skal fram, også i...
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Mandag 19. november 2018
HÅRDA BUD: Frisør­bransjen sliter med å rekruttere tillits­valgte. Elisabeth Landstad ble sagt opp kort tid etter konflikt med sjefen.
Mandag 19. november 2018
• Klassekampen skriver i dag om vilkårene for fagorganisering i frisørbransjen. Tillitsvalgt Elisabeth Landstad ble sagt opp kort tid etter en konflikt på jobben. Hun mener oppsigelsen var en straff for jobben hun gjorde som tillitsvalgt.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Lørdag 17. november 2018
Astrid Søgnens avgang som direktør for Utdanningsetaten i Oslo kan innvarsle et skolepolitisk regimeskifte. Søgnen har gjennom et par tiår vært den fremste premissleverandør på det utdanningspolitiske feltet.