Mandag 5. november 2018
SETTE SPOR: Donald Trump ønsker å bli mannen som rev ned gamle avtaler, og som sikret USA de beste avtalene noen gang. – Men han gjør verden farligere, sier Andrew Weber.
Amerikansk sikkerhetstopp mener atomvåpenavtalen med Russland kan reddes:
Setter sin lit til Putin
STOPP: Vladimir Putin er rasjonell, kan mer om atomvåpen og har langt mer erfaring enn Donald Trump. Det kan redde INF-avtalen, sier den amerikanske sikkerhetstoppen Andrew Weber.

Atomvåpen

– Jeg mener Trump gjør en stor feil ved å trekke seg ut. USA mister innflytelse og gjør Russlands brudd lovlig, sier sikkerhetseksperten Andrew Weber.

Forrige måned sa USAs president Donald Trump at USA kommer til å trekke seg ut av den såkalte INF-avtalen, etter det USA hevder er russiske brudd på avtalen.

Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty mellom Russland (da Sovjetunionen) trådte i kraft i 1988 og USA forpliktet landene til å kvitte seg med mellomdistanseraketter med rekkevidde mellom 500 og 5500 kilometer. Avtalen forbyr også landene å utvikle slike missiler.

Trump har ikke offisielt meldt seg ut enda. Russerne på sin sine hevder USA selv bryter avtalen, blant annet ved at det er mulig å skyte mellomdistanseraketter fra både Polen og Romania.

Fakta

INF-avtalen:

• Undertegnet mellom USA og daværende Sovjetunionen i 1987, trådte i kraft i 1988.

• Avtalen forbyr landbaserte atommissiler med en rekkevidde på 500–5500 kilometer.

• Helt siden 2013, da Russland testet sin CCS-8 raketter, har USA anklaget Moskva for brudd på avtalen. Moskva hevder USA også bryter avtalen.

• Forrige måned sa USAs president Donald Trump at han trekker seg ut av avtalen.

Kan reddes

– Tror du INF-avtalen kan reddes?

– Ja, og det er enkelt å redde den. Putin og Trump må møtes ansikt til ansikt og diskutere dette. Jeg vil hevde at Putin er rasjonell, kan mer om atomvåpen, har langt mer erfaring enn Donald Trump og kan være overbevisende. Putin er også bevisst på hvor mye et fullt våpenkappløp koster, sier Weber.

Weber har jobbet som sikkerhetspolitisk rådgiver i Det hvite hus i tretti år og var vise-forsvarsminister for kjernefysiske-, kjemiske- og biologiske våpen under USAs forrige president Barack Obama. I dag er han seniorforsker ved Council of Strategic Risks og er i Oslo på en konferanse Nupi arrangerer om nettopp INF-avtalen og dens betydning.

New Start kan ryke

Å redde avtalen haster, mener forskeren. Når det gjelder mellomdistanseraketter i Europa, området som INF-avtalen dekker, er våpenkappløpet allerede i gang. USA og Russland konkurrerer allerede om utvikling av slike raketter, mener Weber.

Han frykter at New Start-avtalen, den viktigste atomavtalen mellom Russland og USA, også vil kollapse. Avtalen ble undertegnet i 2010 og trådte i kraft året etter. Den gjelder for fem år og går ut februar 2021.

Moskva har allerede uttalt at de ønsker å fornye avtalen, men det er uvisst om Trump ønsker det samme. Ifølge avtalen kan ikke USA og Russland ha mer enn 1550 klargjorte atomstridshoder hver.

– I motsetning til INF-avtalen fungerer New Start-avtalen veldig godt. Begge landene forplikter seg til den. Ryker den, er et ukontrollert våpenkappløp i gang. Faren for atomkrig er større i dag enn den noen gang har vært siden den kalde krigen, og den fortsetter å øke, sier Weber.

Atomspredningsfare

Dersom New Start ryker, vil det ifølge Weber også kunne få katastrofale følger for Ikkespredningsavtalen (NPT). Formålet med avtalen, som trådte i kraft i 1970, er å forhindre at flere land skaffer seg atomvåpen. 190 land har undertegnet avtalen. India, Israel, Nord-Korea, Pakistan og Sør-Sudan er ikke medlemmer.

– Men NPT forplikter også land som har atomvåpen til å nedruste. Om disse landene ikke holder sin del av avtalen, vil det fort kunne føre til at flere land som er med i NPT, skaffer seg atomvåpen. Vi må ikke komme dit, sier seniorforskeren.

Trump kan snu

Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolten regnes som en krigshauk i Washington D.C. Det skal være han som overbeviste Trump om å trekke seg ut av INF-avtalen.

– Er det Bolton som står bak utspillet?

– Ja, jeg tror det. Bolton er en mann som i alle år har kjempet mot internasjonale atomavtaler. Men det betyr ikke at Trump ikke kan ombestemme seg. Vi har sett før at han ikke har hørt på sine rådgivere, sier han.

– Ingen vet hva Trumps neste skritt er. Jeg tror ikke Trump selv vet det, sier Weber og ler.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.
Fredag 8. februar 2019
SKJERPES: USA og opposisjonens forsøk på å få inn nødhjelp til Venezuela uroer humanitære aktører.
Torsdag 7. februar 2019
TO SPOR: Etter to måneder forener De gule vestene krefter med deler av den franske fagbevegelsen. Macrons svar er en kontroversiell «anti-bølle-lov» og en mulig folkeavstemning.
Onsdag 6. februar 2019
TERROR: Washington ber stater som har fremmedkrigere i Syria, om å hente dem hjem. I Frankrike, som de siste årene har blitt rammet av terror, koker nå debatten.