Klassekampen.no
Lørdag 3. november 2018
HVOR GÅR WISCONSIN? Den republikanske guvernøren Scott Walker reiser nå Wisconsin rundt for å bli gjenvalgt tirsdag 6. november. De frammøtte gir han støtte og kjærlighet. Men på motsatt fløy har Demokratene satt inn støtet for å gjenerobre Midtvesten.
Norske innvandrere gjorde Wisconsin til en venstrebastion USAs milliardærer ikke tålte:
I RIKINGENES LABORATORIUM
DEMOKRATENES HÅP: Kan Scott Walker bli avsatt fra guvernør-posten? Isåfall er det disse to som skal gjøre det: Tony Evers (til høyre) og Mandela Barnes (i midten) er Demokratenes kandidater til henholdsvis guvernør og viseguvernør i Wisconsin.
STEILE FRONTER: Bygningsarbeideren Randy Bryce er Demokratenes kandidat til Kongressen. For å komme dit må han vinne over republikanske Bryan Steil, som har f­inanskreftene i ryggen. Her blir Bryce gratulert etter å ha vunnet primærvalget i august. FOTO: SCOTT OLSON, GETTY/AFP/NTB SCANPIX
TOMMEL OPP: Larry Schneider er en ivrig tilhenger av Scott Walker. Schneider og kona Shannon McKinney møter her Walker med deler av familien, resten leker ute.
MIDTVESTENS SILICON VALLEY: Første spadetak blir tatt der selskapet Foxconn skal bygge fabrikk for LCD-skjermer i Wisconsin. Både Scott Walker (nummer to fra venstre), Donald Trump (i midten) og Paul Ryan (til venstre) tar i et tak. Men det gjenstår å se hvor mange arbeidsplasser fabrikken vil gi.FOTO: BRENDAN SMIALOWSKI, AFP/NTB SCANPIX
DOLLARGLIS: David Koch finansierer Scott Walker i Wisconsin. Han og broren Charles Koch er også de viktigste finansielle kreftene bak Tea Party-bevegelsen. FOTO: CHIP SOMODEVILLA, GETTY/AFP/NTB SCANPIX
TILBAKESLAG: To milliardærer og en guvernør la til rette for D­onald Trumps sjokkseier i W­isconsin. Finnes det noen vei tilbake for Demokratene i USAs en gang mest progressive delstat?

En av USAs mest forhatte politikere, guvernør Scott Walker, klemmer eldre damer med permanent og klapper små barn på hodet. Gangen i huset til Det republikanske partiet i byen La Crosse vest i Wisconsin, ikke langt fra grensa til Minnesota, fylles av et titall mennesker som har kommet for å treffe 50-åringen. Det er kort tid til valget tirsdag 6. november, og målingene viser dødt løp mellom prestesønn Walker og Demokraten Tony Evers.

Nå reiser Walker rundt i en buss med amerikanske farger i kamp for en tredje periode som delstatens øverste leder.

Ikledd en rød sportsjakke med «Wisconsin» trykket over brystet snakker han om arbeidsplasser som har blitt til under hans åtte år ved makten. Han sier demokraten Evers vil «ta Wisconsin bakover» til en tid «da vi var redde for at barna våre ikke skulle finne seg en jobb».

I den republikanske nominasjonskampen i 2015 sa Donald Trump at Wisconsin gjorde det «forferdelig» under Walkers ledelse. I dag sier Walker til Klassekampen at han er takknemlig for at Donald Trump er på vei for å støtte ham i valgkampen.

– Man trenger ikke å være enige om alt for å samarbeide, sier han.

Med en unge på armen takker en av tilhørerne, Shannon McKinney, guvernøren for hans oppgjør med delstatens fagforeninger. Hennes mann, gartneren Larry Schneider, kaller delstatshovedstad og universitetsbyen Madison for «40 kvadratkilometer omgitt av virkelighet». Han gjentar Walkers mangeårige talepunkt om at det ikke er rettferdig at offentlige ansatte i Wisconsin, gjerne i byer som Madison, skal ha flere rettigheter enn «hardtslitende arbeiderklassefolk som må betale for sine egne helseforsikringer».

Fakta:

KONGRESSVALG I USA

• Tirsdag 6. november er det valg til den amerikanske nasjonalforsamlingen Kongressen.

• Samtidig gjennomføres valg til en lang rekke viktige lokale maktposisjoner, ikke minst til delstatsmyndighetenes øverste leder, guvernør.

• I delstaten Wisconsin forsøker den omstridte republikaneren Scott Walker å vinne en tredje periode som guvernør.

• Wisconsin spilte en avgjørende rolle da Donald Trump vant presidentvalget i 2016.

• Trump ble den første republikaneren som vant her siden Ronald Reagan i 1984.

• Scott Walker og hans viktigste donorer, milliardærene Charles og David Koch, har vært avgjørende for å endre det politiske landskapet i delstaten.

Splitt og hersk

I 2011 gikk bildene verden rundt da over 100.000 mennesker demonstrerte mot guvernør Scott Walkers Act 10: Loven som fjernet offentlige fagforeningers rett til kollektive forhandlinger. I tre uker okkuperte demonstranter delstatsparlamentet i Madison. Til slutt vant likevel Walker, som stolt har sammenliknet øyeblikket med da den daværende republikanske presidenten Ronald Reagan i 1981 sparket 11.000 streikende flygeledere. Det ble et historisk slag som arbeiderbevegelsen i USA aldri har reist seg fra.

Siden 2010 har Walker vunnet to guvernørvalg og en folkeavstemning om å kaste ham. Seiersoppskriften har Walker selv kalt «splitt og hersk». I det økonomiske kaoset etter den internasjonale finanskrisa lyktes Walker med å sette arbeiderklassefolk og bønder på bygda opp mot offentlige ansatte i byene.

Makten som delstatens øverste leder har han brukt til milliardkutt i skatter og offentlige investeringer, ikke minst i skolebudsjettet. Resultatet: Wisconsins middelklasse har krympet raskere enn noe annet sted i USA. Fattigdommen har vokst seg større enn på 30 år, og i Madisons gater prøver hjemløse å gjemme seg fra oktobervinden fra de store innsjøene Lake Menona og Lake Mendota, som byen er omgitt av.

Koch i kulissene

Dan Kaufman er fra Wisconsin, men har flyttet østover med familien. I 2011 fikk han en telefon fra moren sin i Madison som fortalte om protestene mot Walker. Siden den gang har The New Yorker-skribenten fulgt utviklingen i delstaten som han kaller et «politisk laboratorium» for USAs konservative milliardærer. Tidligere i høst ga han ut boka «The Fall of Wisconsin». Der kartlegger han hvordan Walkers Wisconsin-angrep har blitt muliggjort av et konservativt pengenettverk.

Fremst i dette nettverket står Charles og David Koch. Fram mot 2010 finansierte Koch Industries-eierne også Tea Party-bevegelsen, som raste mot Barack Obama og sørget for et konservativt valgskred i kongressvalget det året. Seieren la grunnlaget for maktgrepet Republikanerne i dag har festet i Washington, D.C.

Koch-brødrene og Walker tilhører den tradisjonelle republikanske eliten som Trump drev valgkamp mot i nominasjonskampen. Milliardærene er blant annet lite begeistret for Trumps angrep på frihandel. Men samtidig har Trump og hans høyrenasjonalistiske valgoppskrift gitt Koch og andre næringslivseliter politikken de har ønsket seg i årevis: Skattekutt og avreguleringer. I skyggen av Trumps hat og Twitter-konto gir republikanernes skattekutt fra 2017 Koch-brødrene årlig rundt 1,7 milliarder dollar ekstra i banken.

Wisconsin var avgjørende for Trumps presidentseier i 2016 etter at han på sjokkvis vant delstaten – den første republikanske seieren her siden Ronald Reagan i 1984.

Den republikanske skatteaktivisten Grover Norquist sa seinere at Wisconsin-seieren ikke først og fremst handlet om Trumps egen kampanje. Grunnlaget var blitt lagt av guvernør Scott Walker i 2011.

Dan Kaufman beskriver Trumps seier som et resultat av at Walker, med tung støtte fra konservative givere over hele USA, «systematisk endret delstatens politiske kultur». Med angrepet på Demokrat-allierte fagforeninger gjorde han Wisconsin til boltreplass for republikanerne.

«The Wisconsin Idea»

Det var ikke alltid sånn. I over hundre år var Wisconsin en av USA mest progressive delstater. En stat som viste resten av USA hva som var mulig gjennom fellesskap og offentlig ansvar. De var først ute med en progressiv inntektsskatt. De var første stat til å lovfeste kompensasjon for helseskader på arbeidsplassen. Delstatens voksende industri utviklet samtidig landets sterkeste fagforeningstradisjon.

Norske innvandrere, fra små bygder i Sogn og Fjordane og Telemark, har sin del av æren for Wisconsins radikale historie. I byen Stoughton, en halvtimes kjøretur sørøst for Madison, serverer kafeer i dag fortsatt lapskaus i en hovedgate der annethvert flagg er norsk. De skandinaviske immigrantene som flokket til Wisconsin fra midten av 1800-tallet inngikk i en bred venstrebevegelse som ble samlet av senatoren Robert «Fighting Bob» La Follette på begynnelsen av 1900-tallet.

Sammen pekte de på store monopolselskaper og en korrupt politisk elite som felles fiender for både bønder, industriarbeiderne og nyankomne innvandrere. Sammen vant de makt og rettigheter. «The Wisconsin Idea» ble et eget begrep, som andre delstater kopierte fra. Store deler av Franklin D. Roosevelts «New Deal» i mellomkrigstida ble skrevet av «Wisconsinites».

Også mange tiår seinere, etter at Ronald Reagan og USAs overklasse lanserte frontalangrepet på landets fagforeninger via de streikende flygelederne, sørget Wisconsins radikale røtter for at delstaten fortsatt lå til venstre for landet for øvrig, med sterkere fagforeninger og offentlige tjenester enn de fleste andre steder i USA.

Walker har sagt at om han kunne endre Wisconsin, så kunne han og hans allierte gjøre det hvor som helst.

Vil gjenerobre Midtvesten

I åtte år har Demokratene vært ute av stand til å slå Walker tilbake. I år er det Tony Evers (66) og hans halvparten så gamle viseguvernørkandidat Mandela Barnes (31) som skal prøve. På Demokratenes halvårssamling i Chicago forteller Barnes Klassekampen at partiet bare har ett valg i møte med den konservative pengekraften som har tatt makten i Wisconsin og Washington, D.C.

– Vi må vende tilbake til våre progressive røtter, sier Barnes, som har bakgrunn som samfunnsaktivist i storbyen Milwaukee.

31-åringen sier Demokratene både nasjonalt og på delstatsnivå «altfor lenge har satset på å vinne valg med anti-republikaner-kampanjer, og uten å være for noe». Sammen med Evers, som har flere år bak seg som øverste ansvarlig for Wisconsins offentlige skoler, vil han «motbevise alle som sier at det ikke går an å være progressive populister i Midtvesten».

I primærvalget i Wisconsin i august, der begge partiene valgte sine kandidater til kongressvalget, vant Evers og Barnes 71 av 72 distrikter «fordi de leverte et budskap som resonnerte i folks daglige liv», ifølge dem selv.

I valgkampen snakket de om å utvide helsetjenester, innføre full finansiering av offentlig utdanning og jobbe for å motvirke klimaendringene. Nå tar de det samme budskapet med seg inn i hovedvalget.

– Vi skal vinne Midtvesten tilbake, sier Barnes.

Demokratene finner håp i at en rekke av distriktene som tippet 2016-valget i Trumps favør, ikke er konservative bastioner. I for eksempel jordbruksområdene Marquette County og Green Lake County nord for Madison, fikk Trump over 60 prosent av stemmene. Men i 2012 vant Barack Obama over den republikanske kandidaten Mitt Romney i disse distriktene. Så med et mer progressivt og engasjerende budskap enn det Hillary Clinton stilte med mot Trump i 2016, tror mange at slike områder kan vinnes tilbake.

Trump vant staten med fattige 27.000 stemmer, etter at Hillary Clinton fikk 222.000 færre stemmer enn Barack Obama i 2012. Ikke minst falt valgdeltakelsen i 2016 stort blant Milwaukees afroamerikanske befolkning, der mange lever i fattigdom, og med en av landets høyeste draps- og fengselsrater. Barnes ble selv født i et av byens fattigste områder, og Demokratene håper han skal være med å sanke stemmer for dem i storbyen.

«Progressiv vekkelse»

I arbeiderklassebyen Kenosha, sørøst i Wisconsin, stryker Marina Dimitrijevic seg over den gravide magen sin. Hun sier hun frykter for barnets framtid i Donald Trumps USA. Hun mener hans seier beviser at Demokratene ikke kan fortsette å forsvare «status quo» i amerikansk politikk.

Derfor rekrutterte hun og The Working Families Party her i Wisconsin for et år siden den kreftoverlevende bygningsarbeideren Randy «Iron Stache» Bryce (53) til å stille til kongressvalg. I tillegg til guvernørvalget som står mellom Walker og Barnes, skal Wisconsin også velge representanter til den amerikanske nasjonalforsamlingen Kongressen på tirsdag.

I 2011 sto Bryce, som selv er medlem av den private fagforeningen Milwaukee Ironworkers, «skulder til skulder» med de offentlige fagforeningene da Walker gikk til angrep på dem i 2011. Hans kampanje har det siste året fått stor oppmerksomhet og trukket til seg mange pengedonasjoner fra amerikanere over hele USA.

Fra å være en obskur fagforeningsaktivist har Bryce ifølge «The Fall of Wisconsin»-forfatter Dan Kaufman, skapt en «progressiv vekkelse» i sitt distrikt.

– Det skjer fordi vi satser på at en representant for arbeiderklassen skal representere arbeiderklassen. Det er jammen meg litt av et konsept, sier Bryce til Klassekampen etter et valgkamparrangement med Bernie Sanders.

Bryce har truffet en nerve av sinne over avindustrialiseringen som har rammet hans sørøstlige del av Wisconsin særlig hardt. I 2010 forsvant de siste av over 7000 fagforeningsjobber da bilkonsernet General Motors la ned sin fabrikk i Janesville en time sørøst for Madison.

Vinner Bryce, blir han den fjerde av 435 representanter i Kongressens underhus Representantenes hus med arbeiderbakgrunn. Den republikanske konkurrenten som Bryce står mot i sitt distrikt, Bryan Steil, vil på sin side bli advokat nummer 213. Bryce’ opprinnelige konkurrent var Paul Ryan, republikaneren som i sin rolle som speaker i Representantenes hus har ledet et omfattende angrep på det som er igjen av USAs velferdstjenester.

Bryce’ kandidatur bidro til at Ryan til slutt bestemte seg for ikke å stille til gjenvalg. Han har isteden håndplukket sin arvtaker, Bryan Steil, og finansierer nå tv-reklamer som angriper Bryce.

Bygningsarbeideren finansierer på sin side kampanjen sin uten pengedonasjoner fra såkalte pacs og store selskaper (pac står for Political Action Commitee, organisasjoner som driver valgkamp for og imot kandidater, red. anm.). Ifølge målingene er valget helt jevnt. John Drew, som tidligere var president for Kenoshas United Automobile Workers (UAW), sier til Klassekampen at kandidater som Bryce «må være Demokratenes framtid».

Roboter fra Taiwan

Tilbake på møtet i La Crosse ber Scott Walker velgerne om å gi ham «en tredje periode til å fullføre jobben». Han sier at motkandidaten Tony Evers planlegger å øke skatten for bondefamilier og samtidig skru opp bensinskatten med én dollar. Ingen av delene stemmer. Videre klager han på at negative tv-reklamer om ham ruller over skjermene, og ber tilhengerne her gå ut i verden for å motvirke «the bullshit on tv».

– Alt dere må gjøre, er å fortelle dem sannheten. Sannheten er på vår side, sier Walker.

Det Walker ikke nevner denne dagen, er næringsavtalen med det taiwanske selskapet Foxconn. På baksida av en serviett i 2015 skrev Walker og Foxconn-sjef Terry Gou en avtale om at Foxconn skulle bygge en fabrikk for produksjon av LCD-skjermer i Wisconsin. I 2017 lovet Walker at avtalen ville skape 13.000 jobber i et slags Midtvestens Silicon Valley. Det var imidlertid en hake.

Walker måtte gi Foxconn den største statlige subsidieringssummen som noen gang har blitt gitt til et utenlandsk selskap i USA: tre milliarder dollar. Et år seinere har summen vokst til over fire milliarder, som utgjør 1774 dollar per husholdning. Samtidig har det blitt uklart hvilken type fabrikk som til slutt blir bygget. Foxconn har uttalt at de vil bygge en fabrikk der mesteparten av jobben skal gjøres av roboter.

Voldsviljen

Mens de åtte barna hans leker med høstløvet utenfor Walkers kampanjemøte i La Crosse, sier gartneren Larry Schneider at Trump har lært mye av guvernøren. Han er sikker på at kampanjestyrken sikrer både Walker og Trump seiere i tirsdagens valg.

– Vi er blant alle dem som kommer til å støtte Trump uansett hva han finner på, sier Schneider.

Han ser fortsatt Trump som en representant for et amerikansk opprør i Washington, D.C., og mener det tar tid å «drenere sumpen». Han mener en slik forståelse sørger for at Trump fortsatt har stor støtte, og at «valget 6. november ikke blir noen blå bølge, men en rød tsunami».

Schneider mener hans stemme er røsten til hundre amerikanske menn. Hver kveld ber han på knærne om at konflikten mellom «globalistene og nasjonalstaten» ikke skal ende med et blodbad. Men han og andre menn i dette landet er klare til å bruke vold om det blir nødvendig for å forsvare sine friheter. Hans 16 år gamle sønn lytter til faren og skyter inn at «vi er så sinte, vi er alle veldig sinte».

– Og i motsetning til dere i Europa, har vi våpen, sier Schneider.

Noen dager seinere tikker brevbombene fra en Trump-tilhenger inn hos en lang rekke kjente liberalere. Oppildnet av konspirasjonsteorier som har blitt luftet av Trump og Fox News om migrantkarvanen i Mellom-Amerika, dreper så en høyreekstremist elleve jøder i en synagoge i Pittsburgh i Pennsylvania.

Klassekampen sender Schneider en melding og spør hva han tenker om høyresidas vold.

«De to hendelsene du nevner, enten de er ‘arrangert’ eller ekte, vil ikke spille noen rolle i valget», svarer han.

Frykt og håp

I delstatsparlamentet i Madison strømmer fagforeningssangen «Solidarity Forever» opp mot marmorkuppelen som utgjør byens høyeste punkt. Hver eneste hverdag etter at Walkers Act 10 ble presset gjennom i 2011, har aktivister sunget kampsanger og arbeiderviser her i protest mot Walkers fagforeningsangrep. Mange har blitt arrestert underveis, men en hard kjerne holder fortsatt ut. En av dem er pensjonisten Rick Ruecking. Han sier Trump nå følger den samme splitt og hersk-modellen som Walker og Koch-brødrene har skodd seg på i Wisconsin.

Under protestene i 2011 fortalte Walker det han trodde var milliardæren David Koch at han og staben hadde vurdert å sende inn voldelige urokråker for å sabotere protestene mot seg selv. Det viste seg etter hvert at mannen han snakket med på telefonen, var en aktivist og humorist. Opptaket finnes fortsatt på Youtube.

Som veldig mange andre Klassekampen snakker med i Wisconsin, gjør Republikanernes pengemakt og skitne triks Ruecking langt fra trygg på at Demokratene klarer å løsne maktgrepet til Trump, Walker og resten av republikanerne.

– Et valg kommer uansett ikke til å fikse det som har skjedd, sier han.

Han og mange med ham bærer likevel på et forsiktig håp om at lærdommer fra Wisconsins progressive historie kan lage brede nok koalisjoner til å styre amerikanerne vekk fra hatet og splittelsen Republikanerne bygger sin makt på.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2018 kl. 16.51