Lørdag 3. november 2018
SKJEBNEDAG: Etter at Knut Arild Hareide gikk på talerstolen og varslet KrF-landsmøtet om at han går av dersom partiet går mot høyre, manet nestleder Olaug Bollestad partiet til samhold, med tårer i øynene.
• KrF-veteraner frykter varig splid • Frp skulle aldri blitt et alternativ, sier eks-statsråd
Krevende å samle KrF
DELT: Sentrale partifolk tror det kan ta tid å samle fløyene i KrF etter partiets skjebnelandsmøte på Gardermoen i går.

VEIVALG FOR KRF

– Det er ikke riktig for partiet at jeg leder KrF videre om landsmøtet velger en annen kurs enn den jeg så tydelig anbefaler, meddelte Knut Arild Hareide gårsdagens KrF-landsmøte på Gardermoen.

Hareides ultimatum fra taerstolen i går forsterket splittelsen mellom røde og blå KrFere-ytterligere.

Senere gikk nestleder Olaug Bollestad på talerstolen og manet til samhold, med tårer øynene. Hun ga uttrykk for frykt for avskalling og utmeldelser, og ba partifellene inderlig om å fortsette i landets kommunestyrer:

«Ikke la våre stoler stå tomme», bønnfalte hun. Samtidig ba hun de to fløyene forenes etter den bitre striden, og la til for egen del:

– Det er ikke alt jeg er like stolt av.

Allerede før summingen stilnet mellom delegater og presse på KrFs ekstraordinære landsmøte satt praten løst om prosessen partiet har lagt bak seg etter at Knut Arild Hareide 28. september rådet partiet til å søke regjeringsmakt med Ap og Sp. Kritikken var ikke bare rettet mot KrF i Rogalands fylkesårsmøte, der man bestemte seg for å fravike rådet om representasjon mellom røde og blå delegater og sendte 15 blå og én rød. Blå delegater var også kritiske til Finnmarks ekstraordinære fylkesårsmøte som ble gjennomført på telefon med kun 17 delegater på linja.

Fakta

KrFs landsmøte:

• Fredag 28. september rådet KrF-leder Knut Arild Hareide partiet til å søke regjeringsmakt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

• I går holdt KrF ekstraordinært landsmøte for å avgjøre partiets vanskelige veivalg om regjerings-samarbeid. Da Klassekampen gikk i trykken før valget falt, lå det an til at Hareide taper, og at partiet i stedet søker regjeringsmakt med Høyre, Venstre og Frp.

• Hareide varslet i sin i tale til landsmøtet at han trakk seg som partileder om han alternativ ikke fikk flertall.

– Spesiell prosess

Ukene fram mot landsmøtet har etterlatt seg et splittet KrF, mener flere. Blant dem er informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen.

– Mitt inntrykk er at spenningene er betydelige. For å bøte på dem, bør det legges ned et arbeid fra ledelsenes side. Hvis det skal forhandles om regjeringssamarbeid, tror jeg det er lettere å holde partiet sammen om man kan overbevise tvilerne om at man får faktiske gjennomslag.

Han mener den største ulempen med prosessen, er at det nå er «total splittelse i toppen av KrF».

Tidligere olje- og energiminster Einar Steensnæs er også blant dem som er kritiske til veien fram mot gårsdagens landsmøte. Steensnæs, som i dag er direktør ved Oslosenteret omtaler prosessen som «spesiell».

– For meg og mange andre på rød side har det vært viktig at vi ikke skulle gå i regjering med Frp. Denne avgjørelsen ble applaudert på KrFs landsmøte i 2017, det var et klart signal. Da er det merkelig at så mange så lett hopper bukk over dette.

Steensnæs mener det er uforståelig at de blå så lett ser bort i fra landsmøtevedtaket om å ikke regjere sammen med Frp.

– Delingen mellom de som vil til venstre og høyre er ikke overraskende. Det er en uenighet som har ligget under i lang tid. Men nå kommer denne uenigheten til overflaten med en intensitet som er krevende for partiet å takle. For meg er veien til høyre helt stengt ut fra vedtaket i 2017.

Den tidligere KrF-statsråden mener landsmøtevedtaket fra 2017 gjør at Ap/Sp-alternativet er det eneste reelle alternativet dersom KrF skal gå i regjering denne stortingsperioden.

KrFU-leder Martine Tønnesen er uenig. KrFU vedtok i høst at de ønsker et regjeringssamarbeid med Høyre og Frp. Tønnesen fremhever den tapende parts ansvar for å holde partiet samlet.

– Uansett hvilket retningsvalg som blir tatt, må folk respektere utfallet og gi gruppa rom til å forhandle. Det er lov å være skuffet, men framover må fokuset være på politikken som vi kan få gjennomslag for, sier Tønnesen til Klassekampen, som gikk i trykken för resultatet var klart i går.

Bondevik: Krevende

Det blir krevende, svarer tidligere statsminister og KrF-leder Kjell Magne Bondevik på Klassekampens spørsmål om hvordan fløyene i KrF skal forsones etter landsmøtet.

– Men jeg opplever at det er vilje til det, legger han til.

Han er ikke spesielt kritisk til prosessen, og sier til Klassekampen at han gir den ternningkast fem, i likhet med Hareide. Han trekker et øye på terningen for delegatfordelingen på fylkesårsmøtene.

– Måten dette skulle gjøres på, burde vært tydeligere tidligere, sier han, og viser til Rogaland KrF.

Hans Olav Syversen, som var sentral i KrFs forrige stortingsgruppe, støttet Ropstad. Han tror også at det blir krevende å forene fløyene igjen. Går KrF i regjering, må regjeringsapparatet inkludere folk fra begge fløyer, mener han.

– Det er viktig at det blir representativt, sånn at det blir et lag som flere kan identifiserer seg med, sier han.

Abort-saken dominerte

Etter at salen stilnet og landsmøtet var satt i går, reiste delegatene seg og sang den tradisjonelle KrF-sangen. Den understreker at den som vil samarbeide med KrF, ikke kommer utenom abort:

Det lyder et manende kall til å gå

med tro – i en tid som vil kreve

Det kjempes om svake, om ufødte små

som ikke får lov til å leve

Ta vare, ta vare på livet!

I sin tale til landsmøtet fremhevet KrF-nestleder forskjellene mellom høyre- og venstresida i synet på «sorteringssamfunnet». Han pekte på denne forskjellen som det han mener virkelig kan skape et varmere samfunn.

– Hvem i denne salen tror at det er mulig å få flertall sammen med SV for å endre abortloven? spurte Ropstad retorisk, og fikk stående applaus.

Også Hareide viste til hvor viktig abortsaken er for KrF:

– Det er ikke aktuelt for meg å ta KrF inn i en regjering som ikke forplikter seg til å arbeide for en kraftig reduksjon i abort-tallene, sa Hareide i sin tale og viste til at Ap og Sp støttet en handlingsplan for dette i 2014 mens regjeringspartiene stemte imot.

Etter Hareides veivalg har KrF fått over 2000 nye medlemmer. Finansbyråd i Bergen og Hareide-støttespiller, Dag Inge Ulstein, mener det nye engasjementet rundt KrF kan forsvinne dersom Hareide går av som partileder.

– Det har vært et voldsomt trøkk i lokallagene. Jeg tror vi kommer til å merke at det ikke blir den samme bredden i partiet om Hareide forsvinner, sier Ulstein.

politikk@klassekampen.no

Mandag 25. mars 2019
KALD SKULDER: Aps Kjersti Stenseng og Fagforbundets Mette Nord vil ha raudgrøn samarbeidsvilje i haustens lokalval, men møter ei kald skulder frå Sp.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.
Tirsdag 5. mars 2019
SPRIK: AUF og klimapolitikarar gjer seg klare til kamp mot leite­refusjonsordninga på Aps landsmøte. Industrien for­tvilar.
Mandag 4. mars 2019
NY GIV: SV lanserer en ny plan for en storskala industrireisning. Torgeir Knag Fylkesnes velger seg tømmer, alger og digitalisering.