Fredag 2. november 2018
PÅ OPPDRAG: «Mordene i Kongo» tar for lett på koloniromantikken til Tjostolv Moland og Joshua French, mener forfatter Nikolaj Frobenius og skribent Mohamed Abdi. Her er Tobias Santelmann og Aksel Hennie i filmen.8FOTO: NFD
Filmskaperne bak «Mordene i Kongo» får kritikk for å hvitvaske fortellingen om Moland og French:
– Dysser ned ideologien
Undersak

– Lanseringsstrategi

Asle Vatn i produksjonsselskapet Friland, som står bak filmen «Mordene i Kongo», ønsker ikke å gå inn i kritikken fra Nikolaj Frobenius. I en e-post kommer han likevel med en replikk adressert til forfatteren som nå er aktuell med boka «Kongonotatene».

«Vi ønsker ikke å være en del av en forfatters lanseringsstrategi. Min holdning til dette er å oppfordre til å se filmen og bedømme selv», skriver Vatn.

Joshua French er blitt forelagt uttalelsene til Mohamed Abdi og Nikolaj Frobenius av sin advokat Hans Marius Graasvold. I en e-post til Klassekampen uttaler Graasvold følgende på vegne av Joshua French:

«Frobenius’ uttalelser er grovt uriktige og har ingen forankring i virkeligheten. De framstår først og fremst som ledd i en stadig mer besynderlig markedsføringskampanje av hans egen roman. French har intet ønske om å bidra til dette.»

Nikolaj Frobenius
Mohamed Abdi
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.

Film

Filmen «Mordene i Kongo» hadde premiere på norske kinoer i forrige uke.

Tidligere høst skrev Klassekampen om konflikten som hadde oppstått mellom produksjonsselskapet Friland og manusforfatter Nikolaj Frobenius om denne filmen. Sistnevnte endte nemlig opp med å trekke seg fra samarbeidet fordi han ikke ville lage en «heltehistorie» om Joshua French og Tjostolv Moland.

Nå har Frobenius sett «Mordene i Kongo». Det omtaler han som en spesiell opplevelse.

– Det er ikke blitt den heltehistorien jeg fryktet det ville bli, men filmen ligger svært langt fra det manuset jeg skrev i sin tid.

Fakta

«Mordene i Kongo»:

• Norsk film med skuespillerne Aksel Hennie og Tobias Santelmann i hovedrollene.

• Filmen hadde norgespremiere i forrige uke og er regissert av Marius Holst.

• Forteller historien om Joshua French og Tjostolv Moland, som ble tiltalt og dømt for mordet på kongoleseren Abedi Kasongo i 2009 i Den demokratiske republikken Kongo.

• Nå får filmen kritikk for å dysse ned den politiske og ideologiske orienteringen til de to nordmennene.

– Politisk bevisste

Frobenius mener det er et problem at filmen ikke plasserer French og Moland i det ideologiske landskapet de hører hjemme.

– Det er jo helt sentralt at vi får vite noe om bakgrunnen for at de to nordmennene reiser inn til Kongo som leiesoldater, mener Frobenius.

– Vi vet jo nå at de har vært på skarpe oppdrag i Kongo på vegne av private sikkerhetsselskaper og ugandiske forretningsmenn. Dette er også med på å bekrefte det inntrykket jeg fikk av dem, som kyniske og politisk bevisste mennesker.

Slike nyanser har ikke filmskaperne gjort plass til, ifølge Frobenius.

– Jeg ser på dem som to unge og fremadstormende leiesoldater med tydelig forakt for den venstrevridde feministstaten Norge, som de mente var anti-hvit og anti-mann.

Moland og French var skeptiske til multikulturalisme og hadde noen kontroversielle synspunkter om kolonitida, påpeker Frobenius, som i disse dager er aktuell med romanen «Kongonotatene», hvor han legger fram sitt syn på saken.

– Politisk sett sto Moland og French på ytre høyrefløy, sier han.

Hvitvasking?

Frobenius får støtte av skribenten Mohamed Abdi, som også er kritisk til måten French og Moland blir framstilt på i filmen «Mordene i Kongo».

I et innlegg på Face­book langer han ut mot filmen og mener regissør Marius Holst bidrar til å hvitvaske historien om de to nordmennene.

Abdi mener French og Moland blir framstilt som altfor sympatiske karakterer, og at deres ideologiske ståsted bevisst blir underkommunisert.

– Vi snakker her om to norske leiesoldater, som sannsynligvis også var kriminelle aktører, med sterk fascinasjon for den europeiske kolonitida. Filmen forteller derimot en lidelseshistorie om to nordmenn som ulykkeligvis blir fanget i et land uten rettsstat, sier Abdi, som blant annet er fast spaltist i Morgenbladet.

Abdi reagerer spesielt på hvordan filmen framstiller det kongolesiske samfunnet.

– Jeg sier ikke at Kongo har en velfungerende rettsstat, men det at det kan være kritikkverdige forhold ved rettssaken, betyr ikke at Moland og French er uskyldige. Dessuten synes jeg det er spesielt problematisk at den drepte seksbarnsfaren Abedi Kasongo bare blir gjort til en statist i filmen, sier han.

– Mangler kunnskaper

«Mordene i Kongo» bærer tydelig preg av at filmskaperne mangler kunnskap om det afrikanske landet de bruker som kulisse, slår Abdi fast.

– Det blir veldig tydelig i scenen som behandler Molands brev til den brutale krigsherren Laurent Nkunda. Det blir bare nevnt i forbifarten, uten at det settes i en større kontekst, sier Abdi.

I 2008 ledet Laurent Nkunda et opprør mot regjeringen i Kinshasa og tok kontroll over store deler av Øst-Kongo. Nkunda er en sentral person i en kompleks og uoversiktlig konflikt i Kongo, påpeker han.

– Tjostolv Moland skriver altså et «kjærlighetsbrev» til denne krigsherren. Det ville jo vært naturlig at filmen hadde forsøkt å forklare hvorfor i all verden de to nordmennene skulle blande seg inn i denne konflikten. Men det har åpenbart ikke vært interessant nok for filmskaperne.

Problematiske monologer

I filmen møter vi også en fiktiv skikkelse ved navn Ane Strøm Olsen. Hun er ansatt i det norske utenriksdepartementet og gir Joshua French-karakteren tydelig motstand gjennom å utfordre hans fortelling om drapet på Abedi Kasongo.

– Viser ikke dette at filmskaperne faktisk inkluderer et kritisk perspektiv, Frobenius?

– Jeg synes det blir for tynt og at det kritiske potensialet ikke utnyttes fullt ut.

Frobenius reagerer også på at stemmen til Joshua French-karakteren får styre historien i filmen gjennom voiceover og lange monologer.

– Det virker som en del av disse monologene er skrevet direkte av opptak gjort i militærfengslet i Kinshasa. Det er i seg selv problematisk. Grepet gir meg en følelse av usikkerhet. Jeg blir ikke klok på om det er sannheten eller en fabrikkert versjon som blir fortalt, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.