Fredag 2. november 2018
MANBIJ: Kurdiskledete Syrian Democratic Forces (SDF) har siden 2016 hatt kontroll over byen Manbij i Kobane, etter å ha nedkjempet Den islamske staten (IS). Nå må SDF avbryte sin offensiv mot IS etter å ha blitt angrepet av Tyrkia. FOTO: DELIL SOULEIMAN, AFP PHOTO/NTB SCANPIX
• Tyrkia bomber øst i Syria • Vil knuse kurdisk militser som får våpenstøtte fra USA
Angrep åpner vei for IS
Undersak

Trapper opp i Irak

Tyrkia trapper opp sin militære krenking av Irak som sliter med å få på plass ny regjering i Bagdad. Det tyrkiske militæret hevdet onsdag på Twitter å ha drept 23 geriljasoldater fra det tyrkiske PKK under flyangrep i Qandil-fjellene i Nord-Irak der HPG-geriljaen har baser.

Tyrkia har trappet opp i Nord-Irak de siste månedene i trygg forvissning om at Irak ikke kan forsvare sitt luftrom.

Tyrkiske spesialsoldater og militæretterretningen MIT har dessuten opprettet flere baser og utposter i grensestrøkene mot Syria. Ifølge den kurdiske avisa Yeni Özgur Politika får Tyrkia etterretning fra Kurdistans demokratiske parti (KDP), partiet til tidligere regionalpresident Massoud Barzani som er motstander av både PKK i Tyrkia og PYD i Syria fordi de står for en annen politikk som kan slå røtter i Nord-Irak.

Lørdag bombet Tyrkia området rundt Chamanka i Duhok-fylket. Flere av flyangrepene siden august har vært rettet mot Sinjar (Shingal), fjellområdet der Islamsk stat (IS) massakrerte yazidier i 2014. 15. august ble Zeki Šengali, medlem av Yazidi koordineringsråd, drept i flyangrep. Vitner forteller av yazidi-flyktninger ofte blir tatt til forhør av KDP.

ANGREP: De kurdiskledete SDF-styrkene må nå avbryte sin offensiv mot Den islamske staten (IS) for å stagge Tyrkias angrep ved Kobane.

Syria

Onsdag meldte kurdermilitsen Folkets/Kvinnenes forsvarsenheter (YPG/YPJ), stammen i Syrias demokratiske styrker (SDF), at de hadde stanset framstøtet fra Den islamske staten (IS) mot byen Shaddadi i Hasaka. Like etter kom meldingen om at SDF avblåste sine militære operasjoner øst for Eufrat i provinsen Deir az-Zur, mot grensa til Irak.

YPG/YPJ må i stedet flytte sine styrker nordover, mot grensebyen Kobane, der Tyrkia har gjennomført en rekke fly- og bakkeangrep de siste dagene.

Fakta

Angrep i Syria:

• Tyrkias angrep mot Rojava (Vest-Kurdistan) øst for Eufrat er Tyrkias fjerde militære intervensjon i Syria siden august 2016.

• Angrepet kommer idet arabiske enheter i Syrias demokratiske styrker (SDF) var i innstilt på motoffensiv mot Den islamske saten (IS) etter å ha lidd nederlag i Hajn og tapt seks landsbyer. IS er dermed tilbake på grensa til Irak. Kurdiske styrker er omdirigert til Kobane og Hasakah.

• Amerikanske og franske fly har bombet IS-mål ved grensebyen Abu Kamal og møtte et russiske jagerfly i lufta over Hasakah i går.

Tyrkisk offensiv

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan varslet tirsdag offensiven for «å ødelegge terrorstrukturen øst for Eufrat». Han bebudet at «snart kommer vi til å slå hardt til mot terrororganisasjonene med mer omfattende og effektive operasjoner», ifølge tyske DPAs referat av presidentens tale i nasjonalforsamlingen.

Tyrkiske styrker sendte tungt artilleri og granater inn over flere landsbyer vest for Kobane, men også øst for elva Eufrat. Det har lenge vært det varslede målet for Tyrkias neste militære intervensjon i Syria. Dette er den fjerde i rekken etter Operasjon Eufrats skjold i august 2016.

Onsdag bombet Tyrkia mål ved Tell Abaid, øst for Kobane.

Samtidig har Tyrkia evakuert jihadister fra Idlib-provinsen til den kurdiske enklaven Afrin i ly av avtalen med Russland om å demilitarisere en 15–20 kilometer dyp buffersone i Idlib i nordvest.

Tyrkiske styrker rykket inn i Afrin i januar og fordrev YPG/YPJ som kjempet mot IS i Kobane fra juli 2104 til januar 2015 – med ryggen mot Tyrkia som ikke slapp flyktninger over grensa.

I september 2014 startet USA-koalisjonen sine flyangrep mot IS. USA har fortsatt å levere våpen og ammunisjon til SDF og YPG/YPJ, til sterk fordømmelse fra Ankara.

USA skal ha uttrykt uro over den tyrkiske offensiven, melder Sky News Arab.

Møtet i Istanbul

Tyrkias offensiv kommer i kjølvannet av møtet i Istanbul lørdag der president Erdogan tok imot Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Angela Merkel. USA var ikke med engang i kulissene.

Sluttkommunikeet som ble sendt ut etter møtet, inneholder flere punkter som kan tolkes i flere retninger avhengig hva partene legger vekt på.

Tyrkia legger åpenbart vekt på viktigheten av å bekjempe terrorisme, som etter Ankaras syn dreier seg om YPG/YPJ eller «PKK-terroristene». Ankara overser derimot punktet om å ta avstand fra «ønsket til utenlandske makter om å okkupere deler av landet». I dag okkuperer Tyrkia syriske områder i Afrin og al-Bab, nordvest og nordøst for Aleppo, og Jarablus, på vestsiden av Eufrat.

Vil ta deler av Manbij

I etterspillet av mordet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi har utenriksminister Mevlüt Çavusoglu igjen krevd at USA slipper tyrkiske styrker inn i SDF-kontrollerte Manbij på vestbredden av Eufrat.

Tyrkiske TRT rapporterte i går at amerikanske styrker nå fjerner YPG-flagg i byen.

«SDF graver skyttergraver», melder Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar.

«Tyrkia vil ikke stanse angriperne på Kobane før de tar deler av Manbij fra USA» heter det i gårsdagens kommuniké fra Manbij militærråd (MMC). Det er MMC som har hatt den militære kontrollen med Manbij siden SDF nedkjempet IS og inntok byen 12. august 2016. Det var dette som igjen utløste den tyrkiske intervensjonen.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalte nylig at «det er store områder øst for Eufrat der det skjer helt uakseptable ting. USA prøver å skape en kvasistat der ved hjelp av sine allierte, i første rekke kurderne.»

Klarer ikke stoppe innrykk

Lavrov nevnte ikke Tyrkia. Moskva ser konflikten mellom Tyrkia og USA som strategisk viktig og kan spille på faren for konfrontasjon mellom Tyrkia og USA i Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria (DFNS) der USA har vel 2000 soldater på ti militære utposter.

Mens Putin lørdag lovpriste Tyrkia for å oppfylle Idlib-avtalen, kontret Syrias utenriksminister Walid al-Muallim mandag med at «terroristene er fortsatt i regionen [Idlib] med sine tunge våpen, og dette er indikator på Tyrkias uvilje til å oppfylle sine forpliktelser», melder Reuters.

Damaskus har vært ute av stand til å stoppe de tyrkiske innrykkene, selv om president Bashar al-Assad har protestert.

Lederen for Bevegelsen for demokratisk samfunn (TEV-DEM) som styrer DFNS, gjentok søndag kravet om å delta i grunnlovsprosessen, ett av punktene i slutterklæringen fra møtet i Istanbul.

peterm@klassekampen.no

Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.