Klassekampen.no
Mandag 29. oktober 2018
SKIN SOLA: Christophe Chassol avbildet under opptakene til «Big Sun» (2015). Onsdag fremføres det audiovisuelle albumet i sin helhet under årets Oslo World. FOTO: CHRISTOPHE CHASSOL
Lydbilder: Multikunstner på reisefot inntar Oslo denne uka.
Chassol inne
CHASSOL: "Big sun", Tricatel 2015
CHASSOL: "Indiamore", Tricatel 2013
Denne uka tar Chassol sine unike audiovisuelle verker til Norge, med Oslo World-konsert og liveintervju med Musikkmagasinet.

Multimedia

Reisebrevet er en sjanger med stolte tradisjoner innen litteraturen, og heller ikke et ukjent format innen musikken, enten vi snakker Ellingtons «Far East Suite», Dylan i Nashville eller for den saks skyld, og mer dagsaktuelt, Kanye West i Wyoming. I senere tid har den teknologiske utviklingen gitt oss alle nye og tilnærmet ubegrensede muligheter til å dokumentere hvert eneste steg på ferden, verktøy som kan benyttes til langt mer enn de sosiale medienes endeløse rekker av lekkert danderte og filtrerte lunsjtallerkener ved velstylede og tilnærmet identiske hotellbadebassenger.

Og det er vel nettopp slike ustanselige strømmer av meningsløshet som gjør det så etterlengtet forfriskende og håpefullt når man støter på noen av de sjeldne få som utnytter slike muligheter til å skape noe som bryter ut av de forutbestemte formatene.

Christophe Chassol har både konservatorieutdannelse i klaver, bakgrunn som utøvende jazzmusiker og en lang, respektabel popmusikalsk karriere bak seg – popelskere med ørene rettet mot kontinentet ble kjent med om ikke navnet, så i alle fall tangentspillet og arrangementene hans allerede rundt midten av forrige tiår, da han arbeidet som arrangør og/eller bandleder live og på plate med franske storheter som Sebastian Tellier og Phoenix. Det var imidlertid edderkopp og eksentriker Bertrand Burgalat (kjent for profilerte samarbeider med alt fra Air til Michel Houellebecq) som rundt forrige tiårsskifte oppmuntret og etter hvert også signerte Chassols særegne soloverker til sin etikett Tricatel.

Og mens «X-pianos» (2012) samlet komposisjoner og innspillinger gjort så langt tilbake som 1996, var det den medfølgende dvd-en som for alvor satt tonen, med videoarbeider basert på egne opptak fra en slags studiereise til New Orleans i 2008. Der Chassol, inspirert av teknikker utviklet og popularisert av skikkelser som Steve Reich og Hermeto Pascoal, gjorde sine egne utvidede arrangementer på toppen av redigerte og ofte loopede videosnutter. Gjerne med utvidet og elegant bruk av musikalsk transkripsjon av talemelodi, som deretter harmoniseres og bygges ut ved hjelp av Chassols piano, en som oftest minimal, men tight rytmeseksjon, og innimellom også strykere eller blåserarrangement.

Som sagt ikke nye metoder i seg selv, men særlig gjennom de to påfølgende prosjektene, eller audiovisuelle albumene, «Indiamore» (2013) og «Big Sun» (2015), har Chassol funnet sin helt egen form. Konseptuelt ambisiøst, fullpakket av informasjon og meningslag som allikevel ligger kledelig skjult mellom linjene, i musikkens mange pusterom. For det er også en helt egen letthet over Chassols arrangementer, som på tross av sine klare, uttalte og hørbare røtter i kunstmusikkens verden, samtidig er grunnfestet i en rytmisk swing i krysningspunktet mellom jazz, funk, hiphop av den ukvantiserte sorten og den djupere og mest sjelfulle siden av housemusikken. Og med en meloditeft som fremstår fininnstilt etter mange års nært samarbeid med noen av den fransktalende verdens stødigste låtsnekrere.

Og fremfor alt med en inderlig og varm tone som virker både oppriktig og høyst personlig – alt på «X-pianos» tematiserte et av verkene flyulykken der begge Chassols foreldre omkom i Karibia i 2005. Selv har han sagt at selve musikken ble det eneste stedet han kunne vende seg i en slik situasjon, og mens «Indiamore» fremstår som en kjærlighetserklæring til selve musikkens vesen, var utgangspunktet for «Big Sun» en reise tilbake til foreldrenes fødested Martinique.

Det er sistnevnte Chassol kommer for å fremføre i Oslo onsdag, etter at «Indiamore» ble et høydepunkt for mange under fjorårets Oslo World, fremført som en slags trio, med Chassol på tangenter, stjerneskuddet Jamire Williams på trommer og de dokumentariske filmklippene som utgjør utgangspunkt for musikken på (stor) skjerm som klokke og solist. En mektig opplevelse. Så har da også disse visuelle albumene gitt ham innflytelsesrike fans som Solange (som han varmet opp for dager før Oslo-konserten i fjor) og Frank Ocean (som rekrutterte Chassol til noen av de endeløse studio-sessions som til slutt resulterte i albumene «Blonde» og «Endless», der noen små bidrag fra Chassol også kom med på de ferdige utgivelsene). Så hvor går veien videre, neste gang? Chassol ymtet frempå noen ideer under telefonsamtale med undertegnede i forkant av fjorårets konsert. Forhåpentligvis kan han utdype litt under samtale på Kulturhuset, før konserten denne uken.

martinb@klassekampen.no

Chassol fremfører «Big Sun» på Riksscenen i Oslo 31. oktober. Kl. 17:00 samme dag stiller Chassol til samtale med Musikkmagasinets Martin Bjørnersen på Kulturhuset i Oslo.

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2018 kl. 16.42