Mandag 29. oktober 2018
BIG BUSINESS: Små barn gir stor avkastning. Økonom Bjarne Jensen mener lave pensjonsutgifter i kommersielle barnehager er hoved­årsaken til den høye lønnsomheten i bransjen. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
Kommersielle barnehager får store tilskudd til pensjon som de ansatte ikke ser snurten av:
Skviser lønn og pensjon
Undersak

Støtter endring

Private barnehagers landsforbund (PBL) skriver til Klassekampen at det er de ansattes pensjoner og ikke bedriftens kostnader til dette som er det avgjørende, og at ­ansatte i private barne­hager får like gode vilkår som ansatte i de offentlige ­barnehagene.

«For PBL er det ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode, og der har våre medlemmer ordninger som fullt ut er konkurransedyktige med ordningene for ansatte i kommunale barnehager» skriver administrerende direktør Anne Lindboe.

Organisasjonen hevder at private barnehager på andre måter enn pensjon er underfinansiert sammenlignet med kommunale barnehager, og at det blir feil å trekke fram kun én del av finansieringssystemet. De skriver også at det er gjort endringer siden 2013 som gjør at tilskuddet er redusert.

Lindboe og PBL sier at de ønsker å endre tilskuddssystemet. De ser for seg at barnehager som setter av lite til de ansattes pensjoner, får avkortet pensjonstilskuddene.

«Vi er veldig kritiske til at de få barnehagene som ikke har gode ordninger for sine ansatte, får samme tilskudd som andre private barnehager», skriver Lindboe.

Bjarne Jensen
VOKSER: De siste 12 årene har det kommet nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ­ideelle er halvert. Det er dårlig samfunnsøkonomi, hevder økonom Bjarne Jensen.

velferd

I perioden 2009 til 2013 utgjorde pensjonsutgiftene i kommersielle barnehager i gjennomsnitt kun 3,6 prosent av lønnsutgiftene. Likevel får de automatisk et tilskudd som skal dekke pensjonsutgifter ­tilsvarende 13 prosent av lønningene i kommunale barnehager.

Barnehagene er veldig lønnsomme for eierne. En rapport fra revisjonsselskapet BDO viste i fjor at egenkapitalavkastningen i barnehageselskapene har vært på 28,3 prosent i årlig gjennomsnitt de siste ti årene.

Til sammenligning har Oslo Børs hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,4 prosent i perioden.

Bjarne Jensen, Professor emeritus ved Høyskolen i Innlandet, mener pensjonstilskudd til ikke-­eksisterende utgifter hos ­flertallet av de kommersielle barnehagene, er en viktig ­årsak til at barnehagene gir så høy profitt.

– De kommersielle barnehagene får tilskudd til utgifter de ikke har. Systemet er ­faktisk slik at dess lavere ­pensjonssparingen er i de kommersielle barnehagene, dess høyere blir overskuddet og lønnsomheten. Dette er ­hovedårsaken til at bransjen er så lønnsom, sier han.

Fakta

Private barnehager:

• LO har finansiert et nytt forskningsprosjekt om kommersialisering av fellesgodene.

• Det framkommer i en av artiklene at de kommersielle barnehagene i perioden 2009–2013 hadde pensjons­utgifter tilsvarende 3,6 prosent av lønnskostnadene, mens de automatisk får et tilskudd til å dekke pensjonsutgifter tilsvarende 13 prosent av lønnskostnadene.

• Antallet kommersielle barnehager har skutt i været på 2000-tallet, mens antallet ideelle barnehager er halvert.

Bedre lønn i kommunen

Tallene framkommer av ­selskapenes ligninger, og er gjengitt i et av kapitlene i et stort LO-finansiert forskningsprosjekt om kommersialisering av fellesgodene. Foruten Jensen, har Stein Antonsen, Alexander Berg Erichsen, Fanny Voldnes, Sidsel M. Schade og Geir Høin skrevet den over 200 siders lange sluttrapporten.

Gitt at pensjonskostnadene i de kommersielle barnehagene nå har steget til fem prosent i gjennomsnitt, vil selskapene likevel få 640 millioner kroner årlig i pensjonstilskudd til utgifter de ikke har, skriver Jensen.

De kommunale barnehagene har langt høyere pensjonsutgifter. Fra 2009 til 2013 var pensjonsutgiftene i snitt 17,4 prosent av lønns­utgiftene.

– Det heter at det skal være likebehandling av kommunale og kommersielle barne­hager, men dette er forskjellsbehandling. Dette kan enkelt løses ved at de kommersielle barnehagene får dekket sine faktiske pensjonsutgifter, og ikke mer, sier han.

Også lønnsnivået er bedre i kommunale barnehager enn i kommersielle.

Den typiske heltidsansatte barnehageassistenten i en kommunal barnehage tjente 21.000 kroner mer i året i 2014, 5,5 prosent høyere enn i de kommersielle.

Antallet kommersielle barnehager har skutt i været på 2000-tallet.

Mens det var 561 barnehager organisert som aksjeselskap i 2005, hadde antallet økt til 1508 i 2017.

Ideelle slukes

Utviklingen har særlig gått på bekostning av ideelle. Mens det var 2859 private barnehager som ikke var organisert som aksjeselskap i 2005, var antallet 1632 i 2017. ­

Kommunale barnehager ­holder imidlertid stand, og antallet er kun redusert fra 2858 til 2736 i perioden.

Det finnes ingen egen klassifisering av kommersielle i statistikken, så organisasjonsform er det nærmeste man kommer en fasit.

Jensen mener satsingen på kommersielle har vært dårlig samfunnsøkonomi. Årsaken er blant annet at kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr ­lavere skatteinntekter til det offentlige.

– Skal man lage et helhetlig regnestykke for hvorvidt det lønner seg for det offentlige med privatisering, må man også ta hensyn til indirekte kostnader som tap av skatteinntekter. Det kan være snakk om store beløp, og i barne­hagesektorene vil inntektene ligge omkring sju prosent lavere fra kommersielle barnehager enn kommunale, sier Jensen.

– Jeg mener det er hevet over ­enhver tvil at det lønner seg for kommunene å eie ­barnehagene selv, sier han.

stiann@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
ANBUD: NSB var best på organisasjon og ledelse, mens SJ var best på kundetilfredsstillelse. Go-Ahead var kun best på pris i anbudskonkurransen om å få drifte Sørlandsbanen.
Fredag 16. november 2018
HEMMELIG: Etterretningstjenesten skal betale kilder svart – og kunne bryte norsk lov uten straff. Det er regjeringens forslag til ny etterretningslov.
Torsdag 15. november 2018
SATSER: Equinor bruker rekordmye penger på lobbyisme i Brussel. Målet er å sikre etterspørselen etter gass i lang tid framover.
Onsdag 14. november 2018
VIND I SEGLA: Produksjonen av kraft frå vindturbinar vert meir enn firedobla innan 2020. Nasjonal ramme for vindkraft skal opne for endå meir, men ikkje på Smøla.
Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Mandag 12. november 2018
IKKE RØR! Stjørdal kommune har for mange barnehager, men på tross av støtte fra et enstemmig bystyre får de ikke lov å kutte antall plasser hos private. Nå drøfter Stortinget lovendring.
Lørdag 10. november 2018
DYRT: Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
Fredag 9. november 2018
FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Torsdag 8. november 2018
KLAR MELDING: Leder for FNs klimapanel Hoesung Lee vil nødig fremstå alarmistisk. Men forskningen er entydig: Vi har dårlig tid, sier han.