Lørdag 27. oktober 2018
PÅ GAMLE TOMTER: Erling S. Skaug lanserte boka «Spillet om Nasjonalgalleriet» på nettopp Nasjonalgalleriet i går formiddag. Han hevder at det nye museumsbygget på Vestbanetomta i Oslo er bygget på feil premisser.
Kunstprofessor anklager tidligere kulturminister Trond Giske (Ap) for å ha bestilt konklusjon fra Statsbygg:
Beskylder Giske for bløff
De byggtekniske problemene ved Nasjonalgalleriet ble først vektlagt etter at Vestbanen ble et alternativ, hevder kunstprofessor Erling S. Skaug i ny bok.

KUNST

–?Nasjonalgalleriet hadde vært brukbart for kunst i hundre år, men etter at Vestbanen ble et alternativ, var det plutselig ikke egnet lenger. Det var en bløff, sier professor emeritus i kunstteknologi Erling S. Skaug.

I den nye boka «Spillet om Nasjonalgalleriet. En politisk skandale» retter han krass kritikk mot det han hevder var et skittent spill for å få reist et nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta i Oslo. Spesielt hard medfart får tidligere kulturminister Trond Giske (Ap).

– Hans argumenter var basert på feiltolkninger, manipulerte tall og konsulentuttalelser uten realitets­forankring, hevder Skaug.

Fakta

«Spillet om Nasjonalgalleriet»:

• Ny bok av Erling S. Skaug (f. 1938). Boka tar for seg prosessen fra Nasjonalgalleriet ble besluttet nedlagt i 2008 til regjeringen i år gikk inn for å bevare bygget som visningssted for kunst.

• Skaug er professor emeritus i kunstteknologi ved Universitetet i Oslo og tidligere konservator ved Nasjonalgalleriet.

• Boka ble lansert på Nasjonalgalleriet i går og utgis av Panta forlag.

– Et mysterium

Under en pressekonferanse 27. mai 2008 meddelte daværende kulturminister Giske at Nasjonalgalleriet skulle avvikles. Bygget møtte ikke de klimatiske kravene til et moderne museum, og samlingene skulle flyttes til et nytt museumsbygg på Vestbanen.

Ti år seinere, i januar i år, besluttet regjeringen likevel å bevare Nasjonalgalleriet som visningsrom for kunst tilknyttet Nasjonalmuseet – forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.

– Hva hadde skjedd i denne tiårsperioden som gjorde at Nasjonalgalleriet plutselig ble friskmeldt? Det er et mysterium for meg, sier Skaug.

Ved å gjennomgå presseklipp, stortingsreferater og rapporter har Skaug forsøkt å tegne et bilde av prosessene som førte til at Nasjonalgalleriet ble vurdert som uegnet, for så – i Skaugs egne ord – å friskmeldes ti år seinere. Han hevder å ha funnet flere kritikkverdige forhold som gir grunn til å tro at det nye Nasjonalmuseet er bygget på feilaktige premisser.

Uenig i klimakrav

Spørsmålet om luftfuktighet ble avgjørende for at det i 2008 ble avgjort at Nasjonalgalleriet skulle legges ned. Det ble konkludert med at kunstverkene i museets samling krever en høyere luftfuktighet enn det bygningsmassen til Nasjonalgalleriet kan tåle.

Om malerier oppbevares i rom med for lav luftfuktighet, vil de kunne krakelere: Det ideelle klimaet i et kunstmuseum er 55 prosent luftfuktighet, mens Statsbygg vurderte hvorvidt Nasjonalgalleriet vil kunne tåle en relativ luftfuktighet på opp mot 65 prosent. Skaug kaller dette kravet «tøv».

– Det er absurd å påstå at det ikke skulle være tilstrekkelig med en relativ luftfuktighet på omkring 45 prosent som normalnivå for kunst etter kurant standard, hevder Skaug.

I boka hevder han at Trond Giske «bestilte en påstand» om galleriets uegnethet fra Statsbygg, som så skal ha stilt seg tvilende til hvorvidt bygget noensinne ville kunne innfri klimakravene.

– Det er grovt å hevde at en statsråd skal ha bestilt en påstand fra Statsbygg. Har du belegg for disse påstandene?

– Påstanden kan ikke ha oppstått på noen annen måte enn at Giske bestilte den. Ingenting tyder på at Statsbygg har belegg for påstanden, det er bare skjønnsmessige vurderinger.

– Men du kan ikke belegge at den ble bestilt?

– Nei, det er min tolkning av det som må ha skjedd på bakrommet, sier Skaug.

– Vikarierende motiv

Tidligere kulturminister Trond Giske har ikke lest boka, men skriver følgende i en kommentar:

«At Statsbygg laget et ‘bestillingsverk’ om Nasjonalgalleriets uegnethet er helt feil. Departementet tok tvert imot ekstra runder med Statsbygg for å se om det var en bedre løsning å oppgradere og fortsatt bruke Nasjonalgalleriet. Det var mitt førsteønske», skriver Giske og fortsetter:

«Verken den rødgrønne regjeringen eller jeg hadde noe eget mål om å bruke mange milliarder på et nytt Nasjonalmuseum i Oslo, hvis ikke utredningene hadde tilsagt at det var nødvendig».

Det argumentet kjøper ikke Erling S. Skaug.

– Problemene med Nasjonalgalleriet framstår som et vikarierende motiv for å få realisert et nytt museumsbygg på Vestbanen, mener han.

– Men i boka henviser du selv til rapporter fra 2001 og 2003 som peker på klimautfordringer ved Nasjonalgalleriet?

– Ja, man har sett behov for forbedringer, men ingen av dem har vært prekære. Det er først i 2009 at man ser tilbake på disse rapportene og projiserer på dem en påstand som Giske trengte for å få sin vilje gjennom, sier Skaug.

Han mener også at Giske siterte en rapport fra Riksrevisjonen feilaktig da han hevdet at de hadde uttrykt seg i «dystre ordelag» om Nasjonalgalleriets forfatning.

– Om man leser rapporten, ser man at det står det motsatte. Riksrevisjonen har sammenliknet fem statlige museer, og totalt sett kommer Nasjonalgalleriet ut som en av de to beste, hevder Skaug.

– Men i rapporten står det også at klimaforholdene er lite tilfredsstillende?

– Ja, men Giske hopper over alt det som er bra. Å totallese Riksrevisjonens rapport som dyster, er løgn, mener Skaug.

– Uriktige påstander

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, avviser at de har erklært bygget for uegnet som visningssted for kunst.

– Vi har ikke myndighet til å erklære noe sånt. Vi fikk i sin tid i oppdrag å se på hva det vil koste å sette i stand Nasjonalgalleriet i forhold til å bygge et nytt museum på Vestbanen. Med de kvalitetskravene som kreves for et moderne kunstmuseum, viste det seg at man kunne få mer for pengene ved å bygge nytt på Vestbanen, sier Aschim.

Hun presiserer at hun ikke har lest boka, og sier at Statsbygg ikke er blitt kontaktet i forbindelse med arbeidet med den. Aschim fastslår at Nasjonalgalleriet vil være egnet til å vise kunst, men at det vil medføre betydelige kostnader dersom det skal settes i stand slik at det møter kravene til et moderne museumsanlegg.

– Vi jobber hele tida med dette bygget. Vi har flere ganger gjennomført ulike forbedringstiltak, og noen utstillinger har også krevd at man må tilrettelegge spesielt for luft og fukt, sier hun.

Om boka til Skaug sier Aschim at det er fint at det er interesse for Nasjonalgalleriet.

– Det er et viktig monumentalbygg i byen, og det er helt flott å diskutere hva man skal bruke det til. Men man trenger ikke krydre det med påstander som ikke er riktige.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.