Torsdag 25. oktober 2018
VILLE PROBLEMATISERE: – Mitt inntrykk er at den harde kjernen i gruppa #stilleforopptak behandlet historier om trakassering som «kapital», sier Øystein Stene, som opplevde massiv motbør da han skrev kritisk om metoo.
Øystein Stene ble møtt med personangrep, «ville påstander» og trusler da han skrev kritisk om metoo:
Fikk flokken mot seg
Undersak

– Stene må også lytte

– Det var et overtramp av Stene å gå inn på forumet vårt og lese, klippe og lime i det som sto der. Det mener jeg fremdeles. Det var som om han ikke forsto alvoret i det han hadde gjort, sier Iselin Shumba.

Hun er en av initiativtakerne til #stilleforopptak og påpeker at det i forumet blant annet fantes kvinner som sannsynligvis vil søke Teaterhøgskolen, der Stene jobber.

– Han har jo makt i teatermiljøet, selv om han sier han ikke har det. Han har en fast stilling ved Teaterhøgskolen.

Shumba mener man må forstå trykket #stilleforopptak kom fra etter at årevis der seksuell trakassering og overgrep var blitt lagt lokk på.

– Vi vil gjerne lytte til Stene og høre alt han har på hjertet. Men det er viktig at han også lytter og forstår – både omfanget, alvoret og jobben som ligger foran oss, sier hun.

Den norske evnen til å granske metoo er ikke stort bedre enn den svenske, mener Øystein Stene. Hans eget forsøk endte med drapstrusler.

Metoo

Den svenske journalisten Lina Makboul har gransket gjengkriminelle, politikere, terrorister og ekstremister i løpet av sin 20 år gamle karriere. Men ingen av reaksjonene hun tidligere har fått, kan måle seg med den stormen av hat som hun ble møtt med da hun gikk i gang med å granske metoo, hevder hun i et essay som Klassekampen trykket tirsdag.

I essayet beskrev Makboul hvordan hun ble forsøkt mistenkeliggjort som fagperson allerede før dokumentaren var sendt. På lukkede Face­book-grupper, på e-post og i sosiale medier mente hun å se at motivene og legitimiteten hennes ble plukket fra hverandre.

Men Sverige er vel et annet land? I Klassekampen i går uttalte medieforsker Kristin Skaret Orgeret at norske medier har vært langt mer edruelige i sin metoo-dekning enn svenske.

Akkurat det er Øystein Stene usikker på.

– Jeg har egentlig samme opplevelse som Makboul. Jeg har deltatt i mange offentlige debatter, om islam, religionsfrihet, populisme, kunstens rolle, universitetenes frihet, men jeg har aldri opplevd makan, sier han.

Fakta

Øystein Stene og metoo:

• I juni utkom tidsskriftet Samtidens utgave om metoo. Øystein Stene bidro med en artikkel der han skrev kritisk om den autoritære tonen og dynamikken i en del av metoo-bevegelsen.

• I artikkelen siterte også Stene fra den lukkede Facebook-gruppa #stilleforopptak, som var et forum for metoo-saker blant skuespillere.

• #stilleforopptak dannet også grunnlaget for et opprop som ble trykket i Aftenposten, som 590 kvinnelige skuespillere stilte seg bak.

Har takket nei til intervjuer

Forfatteren og dosenten ved Kunsthøgskolen i Oslo fikk testet de norske metoo-kreftenes debattvilje da han i juni i år publiserte essayet «Fra feminisme til aktivisme til populisme» i Samtiden. Metoo-bevegelsen har alle kjennetegnene på populisme, hevdet Stene i essayet og kritiserte bevegelsen for massementalitet og en autoritær tone. Stene siterte også fra den lukkede Facebook-gruppa #stilleforopptak, et forum for metoo-saker i film- og teaterverdenen.

Etter debatten har han takket nei til alle intervjuforespørsler om saken. Men Stene mener Makbouls essay maner til ettertanke.

– Egentlig tenker jeg at dette handler om noe mye større enn metoo. Det handler om offentligheten og demokratiske institusjoner. Derfor velger jeg likevel å si noe nå.

Motbøren var enorm og for det meste usaklig, hevder Stene. I innboksen fikk han likevel mye støtte.

– Men omtrent alle sier det samme: Jeg gidder ikke støtte deg offentlig. Det har for stor omkostning.

«Mann med makt»

– Det kan jo skje at kraftig kritikk, eller motbør mot et bestemt utspill, regnes som hets og hat. Hva var det ved denne responsen som gjør at det er noe mer enn kritisk motbør og debatt, mener du?

– Svaret på det er at jeg opplevde ingen debatt. Jeg var virkelig klar for å debattere disse problemstillingene da teksten kom på trykk, og var åpen for å endre syn. Men diskusjonen kom ikke i gang – i stedet følte at jeg måtte navigere mellom en masse påstander. Det oppsto nærmest en spontan Facebook-kampanje som framsatte de villeste påstander.

– Hva slags påstander?

– Én tidlig beskyldning var at jeg hadde funnet på sitater. En annen beskyldning var at jeg er en mann med makt. Det ble også et narrativ i debatten. Men vi snakker om en høyskoleansatt som har makt til å stryke ti studenter i en tre studiepoengs modul årlig. Det gikk fra den ene beskyldningen til den andre og utviklet seg til personangrep og til slutt drapstrusler.

– Hvor kom truslene fra?

– Jeg har blitt anbefalt å ikke gå i detaljer om det.

– Regissør Kristian Lykkeslet Strømskag, som svarte deg i Aftenposten tre dager etterpå, var den som tidlig fremmet poenget om at du er en mann med makt. Er det problematisk at du som mann gikk inn og skrev om hvordan metoo bør håndteres?

Stene begynner å le. Så tenker han seg om.

– Strømskags innlegg går langt i å bygge en argumentasjon om at grupper av samfunnet, basert på identitetsmarkører som kjønn, alder, livssyn og så videre, skal holde seg borte fra enkelte debatter. For meg er det en demontering av demokratiet slik vi kjenner det. Det mest skremmende er likevel at teksten ble delt og likt av så mange fra #stilleforopptak-miljøet.

– Ikke spesielt strategisk

– Men var det noe i teksten din som fyrte opp under et raseri også? Kunne du ha gjort noe annerledes?

– Det var nok ikke spesielt strategisk å sitere fra det lukkede Facebook-forumet til #stilleforopptak. Kritikken min ville kanskje stått seg bedre uten. På den annen side – moderatorene oppfordret ofte medlemmene til å slette det de ikke ville folk utenfor skulle se, så graden av lukkethet kan diskuteres, sier Stene.

– Likevel er kanskje dette den mest fornærmende påstanden: At debatthorisonten min liksom skulle begrense seg til forhold ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Det er gått noen måneder siden innlegget sto på trykk. Har det normalisert seg, eller har du mistet venner?

– Jeg vil egentlig ikke si noe om det, for det kan lett forstås som et forsøk på å plassere meg selv i en offerposisjon. Det tror jeg er svært lite fruktbart. Min erfaring er at ingenting i denne debatten tolkes i beste mening.

– Er det fortsatt behov for å stille spørsmål ved metoo?

– Det er behov for å stille spørsmål ved alt, også metoo. Jeg trodde lenge at den beste måten å gjøre det på, var som selvkritikk, og at det ville komme fra venstresida og feminismen sjøl, som jeg regner meg som en del av. Men jeg tror det toget har gått. Akkurat nå er Sylvi Listhaug på banen og sanker masse billige poeng. Vi har en venstreside som kontinuerlig gir høyrepopulister de beste pasningene.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.