Onsdag 24. oktober 2018
GISKE-SAKEN: PFU fått inn én eneste klage på medienes dekning av trakasseringsanklagene mot Trond Giske. Her er partileder Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets ekstraordinære landsstyremøte i januar. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Ni svenske medier er felt for brudd på presseetikken i 24 metoo-publiseringer. I Norge har én klaget til PFU:
Metoo-klagene uteblir
Undersak

Mener mediene bør granskes

Olav Terje Bergo, tidligere redaktør for Bergensavisen, er ikke helt fornøyd med norske mediers metoo-dekning. I januar ba han Norsk Presseforbund om å gjennomgå dekningen av Trond Giske-saken. Han er spesielt kritisk til bruken av anonyme kilder:

– Med kombinasjonen av anonyme kilder og vage beskrivelser av hva som hadde foregått, blir én fjær fort til mange høns. Samtidig var det overtoner av en skjult partipolitisk agenda bak disse sakene, og det syntes jeg ble å misbruke en kampanje til noe annet enn den fortjente.

– Mener du at mediene påførte Giske «uforsvarlig publisitetsskade», slik svenske medier ble felt for?

– Nei, for han har delvis innrømmet noen forhold. Men både han og Jonas Gahr Støre ble plassert i posisjoner hvor de hadde veldig begrenset handlingsrom, sier han.

Norsk Presseforbund har sagt nei til å gjøre en slik gjennomgang.

– Vi har et godt etisk system som i hovedsak forvaltes gjennom klageordningen til Pressens faglige utvalg. Vi kan heller vurdere hva som faktisk er blitt publisert i konkrete artikler som klages inn, sier Elin Floberghagen.

Sammen med journalist Marte Vike Arnesen har medieforsker Kristin Skare Orgeret intervjuet ansatte i sju medier, deriblant Klassekampen. Hun sier at norske redaksjoner ikke tar lett på bruken av anonyme kilder.

– Mediehusene har sittet på mange flere detaljer og historier enn de har gått ut med. Vi ser et lite paradoks i at mediene er veldig kritiske til andres bruk av anonyme kilder, samtidig som de går lenger i å unnskylde sin egen, men det er naturlig ettersom de kjenner sine egne prosesser bedre.

Norske medier har i stor grad vært edruelige i sin metoo-dekning, ifølge forsker. Før jul skal Pressens faglige utvalg behandle de første klagene på metoo-saker.

#metoo

Ni svenske medier er så langt blitt felt for presseetiske overtramp i sin metoo-dekning, skrev Klassekampen i går.

Til sammen er 24 publiseringer felt av to etiske granskingsorganer. Samtidig ble det ramaskrik da SVTs «Uppdrag granskning» ville undersøke medienes håndtering av metoo, og ansvarlig utgiver Ulf Johansson etterlyser mer selvransakelse.

I Norge har det gått roligere for seg. Før jul skal Pressens faglige utvalg (PFU) behandle de første klagene mot norske mediers metoo-dekning.

– Mitt inntrykk er at svenske medier har gått lenger enn norske når det gjelder identifisering i sin dekning av metoo. Pressen skal ikke være en gapestokk, sier Elin Floberg­hagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Klagene som nå skal opp for PFU, kommer fra Kristian Eilertsen, tidligere nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom, som har klaget inn fire aviser for deres dekning av varsler om seksuell trakassering mot ham.

Fakta

Metoo i mediene:

• I fjor høst publiserte flere svenske medier saker om navngitte medieprofiler som ble anklaget for seksuell trakassering og overgrep.

• I juni ble Expressen, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Aftonbladet, Arbetaren og Hänt i Veckan felt i Pressens Opinionsnämnd for etiske overtramp i ti metoo-saker.

• I september ble SVT, Sveriges Radio og TV4 felt av Granskningsnämnden for radio och tv for 14 metoo-innslag.

• Pressens Faglige Utvalg skal behandle de første klagene på norsk metoo-dekning før jul.

– Mye debatt underveis

Pressens Opinionsnämnd i Sverige har særlig lagt vekt på at svenske mediers identifisering av anklagede medieprofiler har bidratt til «uforsvarlig publisitetsskade» for enkeltpersoner.

Når det gjelder navngiving av personer som anklages for kritikkverdige forhold, mener VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken at norske medier har holdt seg på den samme linja under metoo som tidligere.

– Der tror jeg nok at det er en forskjell fra svenske medier. I Norge opplever jeg også at vi har hatt ganske mye offentlig debatt om metoo-dekningen underveis, mens man i Sverige har hatt en større diskusjon i etterkant, sier hun.

I «Uppdrag granskning»-dokumentaren kommer det fram at flere av journalistene som dekket metoo, også hadde likt og gitt støtte til innlegg i sosiale medier der medieprofiler ble hengt ut som overgripere.

– Jeg har vært opptatt av at vi må være bevisst den rollen vi har som journalister. Vi skal ikke være aktivister, men gå inn og dekke slike innlegg kritisk – både ved å stille spørsmål ved dem og følge opp anklager som kommer, sier Håndlykken.

Strukturer, ikke individer

Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet, har forsket på norsk metoo-dekning. Hun sier den har tatt en helt annen retning enn den svenske.

– Den norske dekningen har i stor grad vært veldig edruelig og mer tilbakeholden med navngiving. Mediene har lagt seg på et mer samfunnskritisk og strukturelt nivå, der normendring blir målet, sier hun.

Orgeret mener at dette har tjent metoo-kampanjen. Hun sier at en forsker hun nylig snakket med fra USA, mente at dekningen i hjemlandet har vært preget av mange «softporno»-historier.

– I Norge har mediene fått tydelig fram at metoo handler om maktmisbruk. Med navngivingen vi har sett i Sverige, holdes ansvaret på et individnivå i stedet for at det er noe samfunnet må endre på, mener Orgeret.

Ber om unnskyldning

Tora Bakke Håndlykken i VG mener at norske medier stort sett har dekket metoo på en god måte.

– Med tanke på at vi måtte gjøre mange ekstremt krevende etiske vurderinger, gjorde vi en god jobb i grove trekk. Samtidig vil det alltid være ting vi kunne gjort annerledes, og som ble feil.

Hun viser blant annet til at noen av varslerne i Giske-saken gikk ut mot medienes arbeid i et leserinnlegg i Aftenposten, og en av dem skrev at også journalister fra VG hadde vært for pågående.

– Da kan vi ikke si annet enn unnskyld i erkjennelsen av det presset de sto i. Det er også helt naturlig å ha en løpende diskusjon om bruken av anonyme kilder, sier hun.

mariv@klassekampen.no

Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.