Tirsdag 23. oktober 2018
KLAGESTORM: Journalist Lina Makboul (t.v.) intervjuet overgrepsanklagede Fredrik Virtanen i en SVT-dokumentar. Flere mente hun bidro til å renvaske ham. ALLE BILDER: SKJERMDUMPER FRA UPPDRAG GRANSKNING
Avisa Expressen ble felt for overtramp i fire metoo-saker, men redaktøren vil ikke endre noe i måten de jobber:
Medier strides om metoo
Undersak

Wallin: Et publisistisk havari

Klassekampen har kontaktet Cissi Wallin, men ikke lyktes med å få en kommentar fra henne om kritikken fra Linda Makboul. Men i et motsvar på det svenske bransjebladet Journalisten.se skriver hun at hatet og drevet Makboul er blitt møtt med, er noe hun selv står i hver dag.

Hun nevner at hun er blitt politianmeldt, at venner og kolleger har vendt henne ryggen, og at et dokumentarprogram hun selv har laget om abort i Polen, er blitt stanset av SVT.

Reaksjonene Makboul er blitt møtt med, mener hun tyder på at «Uppdrag gransking» krysset grenser.

«At dette programmet fra ‘Uppdrag gransk­ning’ har vakt såpass mye harme, og at det har resultert i rekordmange klager til Gransk­ningsnemnda for radio og tv, bunner ikke at jeg har ‘oppviglet’ til reaksjoner. Det handler om at mange mennesker helt enkelt så et publisistisk havari», skriver Wallin.

Hun er anmeldt for ærekrenkelse etter å ha publisert Virtanens navn på sosiale medier og vil trolig måtte møtte i retten seinere i høst.

SNAKKET UT: Fredrik Virtanen fikk snakke ut i SVT-dokumentaren.
KRITISK: Cissi Wallin, som selv ble intervjuet i dokumentaren, mener «Metoo og Fredrik Virtanen» var et «publisistisk havari».
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.

#metoo

«Mange har ment at dette programmet aldri burde ha blitt laget».

Slik introduserer programleder Karin Mattisson dokumentaren «Metoo og Fredrik Virtanen», som slo ned som en bombe i svensk offentlighet denne våren.

«Uppdrag granskning»-redaksjonen i SVT hadde satt seg fore å granske medienes dekning av metoo etter at flere profilerte mediemenn hadde blitt hengt ut på forsidene av svenske aviser. Dokumentaren konsentrerer seg særlig om sakene om tidligere Aftonbladet-skribent Fredrik Virtanen.

I dag trykker Klassekampen et innlegg av journalist Lina Makboul, som står bak dokumentaren.

Hun skriver at hun aldri har opplevd så mye hat som mens hun har jobbet med denne saken. Makboul opplevde ikke minst stor motstand fra kollegaer, og flere redaktører nektet å svare på kritiske spørsmål om sitt arbeid med metoo.

– Det er en strykkarakter for all journalistikk, som bygger på at vi krever at mennesker skal stille opp og svare på spørsmål. Når man ser at journalister selv unnlater å svare, kan det påvirke troverdigheten til journalistikken negativt, sier Ulf Johansson, ansvarlig utgiver for «Uppdrag granskning».

Fakta

Metoo i Sverige:

• I fjor høst publiserte flere svenske medier saker om navngitte medieprofiler som ble anklaget for seksuell trakassering og overgrep.

• En av sakene handlet om Aftonbladet-profil Fredrik Virtanen. Han ble først navngitt som påstått voldtektsmann av journalist Cissi Wallin på Instagram 16. oktober i fjor.

• En omstridt SVT-dokumentar fra mai i år gransket svenske mediers dekning av metoo.

• I juni ble aviser som Expressen, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter og Aftonbladet felt for presseetiske overtramp i ti metoo-publiseringer.

– Vil ikke renvaske

Han sier at han aldri har møtt et så hardt debattklima rundt en sak før noe i det hele tatt har blitt publisert.

– Mange har forsøkt å vende det til at vi kritiserer selve metoo-bevegelsen og stiller spørsmål ved kvinners rett til å fortelle. Men vi stiller spørsmål ved navnepubliseringer og at ikke-dømte personer henges ut i mediene, sier han.

Dokumentaren er klaget inn 2189 ganger til Granskningsnämnden för radio och tv, noe som er ny rekord.

Mange har reagert på at Fredrik Virtanen i dokumentaren får snakke ut og framstille seg selv som et offer.

– Kan du forstå den motstanden?

– Jeg kan ikke forstå det utrolige sinnet som rettes mot Lina Makboul. Men jeg kan forstå debatten. Vi vil ikke renvaske Virtanen, men påpeke at han aldri er funnet juridisk skyldig for det han påstås å ha gjort. At metoo-bevegelsen skal være så viktig at vi ikke kan stille spørsmål ved noe av den, har jeg vanskeligheter med å forstå, sier han.

Spørsmål om fnising

I dokumentaren pirker journalist Lina Makboul særlig i Cissi Wallins voldtektsanmeldelse mot Virtanen fra 2011, og medienes gjengivelse av denne. Hun stiller blant annet spørsmål ved at Wallin skal ha fnist da hun fortalte en venninne om hendelsen i 2006.

Wallin skrev på Instagram i fjor høst at Virtanen hadde voldtatt henne, og det var hennes historie mediene tok utgangspunkt i da de dekket saken. I tillegg gjenga svenske aviser flere anonyme historier om påstått trakassering og overgrepsforsøk fra navngitte mediemenn.

– Går dere for langt i å sette spørsmålstegn ved kvinnenes historier uten å kunne belegge at de er usanne, Ulf Johansson?

– Jeg synes ikke det. Det hadde ikke vært noe problem overhodet om en kvinne fortalte sin historie uten å navngi personen som anklages. Vi har heller ikke stilt spørsmål ved om man skal anmelde eller vitne i slike saker. Spørsmålet er om man skal drive en rettsprosess i mediene mot noen som ikke er blitt dømt for noe, sier han.

Ti fellelser for overtramp

I juni ble flere av Sveriges største aviser felt i selvdømmeorganet Pressens Opinionsnämnd (Pon) for presse­etiske overtramp i til sammen ti metoo-publiseringer.

Allmänhetens Pressombudsman Ola Sigvardsson tror det er flere årsaker til at mediene gikk så langt som de gjorde, i dekningen av disse sakene.

– For det første dras medier til historier som inneholder lokkende elementer som velkjente mennesker og sex. For det andre fantes det et visst press på sosiale medier om at de tradisjonelle mediene skulle navngi menn som ble anklaget. Den tredje faktoren er at mange journalister oppfattet metoo-bevegelsen som veldig positiv og ville bidra. Så forvandles man fra journalist til aktivist, sier Sigvardsson til Klassekampen.

Han mener likevel ikke at metoo har ført til en normforskyvning i svensk presse.

Etter bølgen av saker hvor mediene navnga profilerte mediemenn, har man sett de samme vurderingene rundt navnepubliseringer som før metoo, mener han.

– Den store stresstesten kommer naturligvis neste gang vi får en spennende story med sex og kjente personer, sier ombudsmannen.

Savner selvransakelse

Både Lina Makboul og Ulf Johansson mener at det har vært lite selvransakelse å spore i svensk presse etter de ti fellelsene i Pon i sommer.

– Dette var ekstreme publiseringer, og nesten ingen har stilt seg opp og sagt at her gikk det helt feil, sier Ulf Johansson.

Thomas Mattsson, sjef­redaktør i Expressen, var blant dem som ikke ville stille opp i dokumentaren – i likhet med avisas kulturredaktør.

Han mener det ikke er problematisk at flere fra pressen lot være å svare SVT, og viser til at «alle ledende publisister i Sverige» har diskutert metoo-journalistikken i flere sammenhenger.

«Men det programmet som ‘Uppdrag granskning’ lagde, framsto for mange allerede på forhånd som en ikke tilstrekkelig seriøs sammenheng å medvirke i», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Expressen ble felt for brudd på god presseskikk for fire ulike publiseringer om metoo, deriblant en sak om Fredrik Virtanen. Pressens Opinionsnämnd konkluderer med at «anonyme påstander og opplysninger som mangler tilstrekkelig belegg» har bidratt til å skade Virtanen på et uforsvarlig vis.

Mattsson minner om at alle store medier i Sverige er felt for sin metoo-dekning. Nylig ble SVT, TV4 og Sveriges Radio felt for brudd på respekt for privatlivet av Granskningsnämnden för radio och tv.

«Det råder akkurat nå en stor diskrepans mellom hva de medieetiske granskingsorganene mener man kan publisere, og hva alle etablerte medier synes», sier han og legger til at de kommer til å ha en spennende samtale om dette.

På spørsmål om Expressen bestrider fellelsene, svarer han at «alle redaksjonene» har argumentert for «at publiseringene ikke skulle klandres» og at navngivningene var «rimelige gitt nyhetsvurdering og allmenninteresse».

Mattson sier at Expressen ikke vil endre noe i måten avisa arbeider på framover.

kultur@klassekampen.no

Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.