Mandag 22. oktober 2018
I STORMEN: Civita-leder Kristin Clemet stilte som ekspertkommentator om svensk politikk på NRK1. Nå skal Kringkastingsrådet diskutere hennes rolle. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Rødt står bak kampanje mot at Kristin Clemet ble brukt som kommentator av NRK • Kringkastingsrådet tar saken
Klagestorm mot NRK
Undersak

NRK tar ikke selvkritikk for bruken av Clemet

Redaktør for NRKs nyhetsdivisjon Marius Tetlie ser fram til å gjøre rede for kanalens bruk av eksterne kommentatorer for Kringkastingsrådets medlemmer torsdag denne uka.

– Vi ønsker å ha gjester og eksperter som har god kunnskap på feltet de skal uttale seg om og som kan forklare på en måte som er forståelig for lytterne og seerne. Disse kriteriene mener vi Kristin Clemet tilfredsstiller for å kunne kommentere det svenske valget for våre seere, sier Tetlie.

Nyhetsdirektøren er åpen for at NRK kanskje skulle ha vært tydeligere i sendingen på beskrivelsen av Civita, men understreker at Clemet ble korrekt titulert som leder av den liberale tankesmia Civita. Valgsendingen 9. september bød på en rekke innslag fra valgvaker og intervjuer med eksperter og politikere i både Norge og Sverige.

– Helheten av analyser og kommentarer som ble presentert under sendinga bidro til en god balanse. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen i 2017 viste også at vår valgkampdekning var balansert og bred, sier Tetlie.

Til Klassekampen sier Kristin Clemet at det er blitt «litt mer stille» fra NRK etter at hun fikk en klagestorm mot seg i september. Tetlie avviser at NRK har vært mer tilbakeholdne med å invitere henne.

– Nei, men vi diskuterer alltid internt hvem som er relevante gjester og eksperter i hver enkelt sak.

I STUDIO: Kristin Clemet og Anders Jupskås i NRKs sending om det svenske valget 9. september i år. FOTO: SKJERMDUMP
Magnus Marsdal
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.

Medier

På valgdagen 9. september sendte NRK1 direkte fra det svenske Riksdagsvalget, med Kristin Clemet i studio til å kommentere valget i tospann med stats­viter Anders Jupskås fra Universitetet i Oslo.

Den tidligere Høyre-statsråden og NHO-direktøren Clemet ble presentert for seerne som leder av den liberale tankesmia Civita.

At Civita-lederen satt side om side med en forsker som en tilsynelatende nøytral kommentator, fikk mange på venstresida til å kaste seg over Twitter og Facebook. I de påfølgende dagene rant det også inn 110 klager til Kringkastingsrådet.

– Når NRK bruker folkets lisenspenger på å framheve en representant for reder­næringa og Norges rikeste menn som en slags uhildet ekspert, er det bare bra med folkelig engasjement. Gras­rota på venstresida bør gjøre mer av dette, sier Magnus Marsdal, leder av Manifest Tankesmie, som er venstre­sidas motstykke til Civita.

Kristin Clemet selv mener hun ikke bør være diskvalifisert til å stille som ekspertkommentator bare fordi hun er leder av Civita.

– Alle mennesker bærer med seg meninger, verdier og holdninger. Det bør ikke være avgjørende for om man kan utføre en god jobb som en noen­lunde objektiv kommentator, sier Kristin Clemet.

Fakta

Kringkastingsrådet:

• Kringkastingsrådet er et rådgivende organ for NRK, som har som oppgave å drøfte og uttale seg om hovedlinjene i NRKs programvirksomhet.

• Leder av Kringkastingsrådet er Julie Brodtkorb, tidligere stabssjef for statsminister Erna Solberg.

• Rådet møtes 8–10 ganger i året, og har 14 medlemmer. Åtte av medlemmene oppnevnes av Stortinget, seks oppnevnes av Kongen i statsråd.

Kampanje fra Rødt

Om lag 75 av klagene er et resultat av en kampanje som ble startet av Rødt på partiets lukkede Facebook-gruppe for medlemmer, får Klassekampen bekreftet fra partiets pressesekretær Iver Aastebøl.

– Men dette var overhodet ingen hemmelig aksjon. Vi hadde planer om å gå mer offentlig ut med dette, men fikk rett og slett ikke tid på grunn av andre saker som dukket opp, sier Aastebøl.

Da Klassekampen kontaktet Clemet, var hun ikke klar over at om lag 70 prosent av klagene kommer på oppfordring fra Rødt. Klagene har mer eller mindre samme ordlyd, uten at det framgår at de kommer etter oppfordring fra partiet.

Clemet har selv sittet åtte år i Kringkastingsrådet.

– Denne måten å organisere en kampanje på synes jeg framstår som useriøs. Jeg merket også på Twitter at mange av dem som klaget ikke hadde sett på programmet selv engang. Det blir jo veldig trist om resultatet skulle bli at NRK bare kan bruke egne folk til å kommentere.

Clemet forteller at hun aldri tidligere har opplevd en liknende proteststorm på Twitter og Facebook som det hun gjorde i uka etter valg­sendingen.

– Stort sett er det bare hyggelige og positive tilbakemeldinger, fra folk både på høyresida og venstresida i norsk politikk. Også denne gangen ramlet det inn flere hyggelige tekstmeldinger underveis i sendingen, sier Clemet.

– Journalistisk bærtur

Som Klassekampen omtalte i august, får ingen andre tenketanker like mye medieomtale som Civita. Halvparten av alle siteringene i norske presse de siste fire årene er med Civita, mens venstreradikale Manifest og sentrum-venstre-orienterte Agenda ligger langt bak.

Leder for Manifest Tankesmie Magnus Marsdal har ikke noe imot at Clemet dukker opp i NRKs nyhetssendinger. Problemet er at NRK sjelden opplyser om hvilke interesserer hun representerer, ifølge Marsdal.

– NRKs journalister framstår ofte naivt ukritiske til Civita, sier Marsdal.

– Men dette er altså en tankesmie som er eid av noen av landets alle rikeste menn, som Løvenskiold, Stein Erik Hagen, Johan Andresen og Herman Friele. De vil påvirke den offentlige debatten i tråd med sine interesser. At Clemet forsøker å nedtone hvem som eier Civita, er forståelig, men hvis NRK skal hjelpe henne med den PR-operasjonen, havner man lett på journalistisk bærtur.

Clemet tror det vil bli et tap for den offentlige debatten dersom det kun er medienes egne journalister og redaktører som kan kommentere aktuelle saker.

– Vi må kunne bruke kommentatorer som har ulike ståsteder, også politisk. Det blir gjort i stor utstrekning når politiske saker i andre land blir kommentert i norske medier, for eksempel med Trump i USA. Jeg mener vi bør gjøre mer av dette også i norsk politikk. Det er kvaliteten og kompetansen som må være avgjørende, og så må vi selvsagt klargjøre hvem kommentarene er og hvilken bakgrunn de har, sier Clemet.

– Et demokratisk problem

Sosiolog Isak Lekve ved Universitetet i Bergen reagerte også på Clemets kommentatorrolle på NRK 9. september. I et leserinnlegg i Klassekampen noen dager senere, trakk han fram Clemets avvisning av å sammenlikne Sverig­demokraterne og Frp som et eksempel på uttalelse med politisk slagside.

«Det ville jo som kjent spent bein under Civitas store prosjekt om borgerlig samling om Frp skulle skandaliseres slik», påpekte Lekve.

Lekve forteller at han ble kontaktet av Rødts presse­sekretær etter at innlegget sto på trykk, og ble spurt om å skrive en standard klage, noe han takket nei til.

– Jeg kritiserer ikke Clemet, som jeg har stor respekt for og som gjorde en god opptreden. Men at det vokser fram en offentlighet hvor de som har mest ressurser kan kjøpe seg innflytelse gjennom slike tenketanker, er et demokratisk problem som NRK må ta på dypt alvor, sier Lekve.

Han mener tankesmiene på venstresida skiller seg ut fordi de stort sett finansieres av fagorganisasjoner hvor så å si hvem som helst kan melde seg inn og stemme over hva pengene brukes til.

– Det er ingen som kan stemme over hva tobakk-Andresens penger brukes til for å kjøpe seg innflytelse.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.