På sporet av Lenin

Klassekampens vennerLinn-Elise Øhn Mehlen20. oktober 2018

IKKE GLEMT: – Selv 100 år etter revolusjonen så jeg spor i alle landene etter Lenin og revolusjonen, sier Klassekampens nyhetssjef Mímir Kristjánsson, her framme ved reisens mål i St. Petersburg. FOTO: PRIVAT

I fjor høst reiste Klassekampens nyhetssjef Mímir Kristjánsson 4500 kilometer i Vladimir Lenins togspor. Det hadde ikke vært mulig uten Klassekampens venner.

Hvert år deler Klassekampens venner ut stipender til avisas journalister, kritikere og administrativt ansatte.

Denne saken er skrevet av Klassekampens markedsavdeling.

Iman Meskini er blitt et internasjonalt fenomen – akkurat som «Skam»-serien.

Instagram-muslimen

PortrettÅse Brandvold (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto)20. oktober 2018

MED HIJAB: Den endelige anerkjennelsen for at Iman Meskini kunne være norsk og muslim fikk hun i Forsvaret da hun avtjente verneplikten i hijab. John Trygve Tollefsen

Mystorymyopinion. Under denne emneknaggen spurte Iman Meskini – skuespilleren bak «Skam»-Sana – sine 700.000 følgere verden over om deres fortellinger og meninger om hijab. I disse dager gir hun ut 313 av kommentarene som bok med en personlig innledning og avslutning.

Direktørene for de tre skandinaviske nasjonalmuseene mener det er feil bare å prioritere nasjonens egen kanon:

Museer uten nasjonalitet

KunstSara Hegna Hammer (tekst) og Morten Røyr (foto)20. oktober 2018

ALLE SNAKKER OM MUSEET: Direktør Karin Hindsbo har vært i hardt vær etter at Nasjonalmuseet takket nei til å kjøpe Marianne Heskes «Gjerdeløa». – Det blir feil om vi bare prioriterer norske verk, sa hun da Klassekampen denne uka møtte henne på byggeplassen for det nye museet på Vestbanen i Oslo. Morten Røyr / Klassekampen

Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kulturarven først?

Den som på 1600-tallet førte opp Gjerdeløa i Tafjord, så neppe for seg at det vesle tømmerhytta skulle bli kjernen i en opphetet kunstdebatt. I nesten 400 år sto løa i fred og fordragelighet, før kunstner Marianne Heske i 1980 pakket den ned og kjørte den til Pompidou-senteret i Paris.