Fredag 19. oktober 2018
SUS OG DIS: Morgentåke over Dubai. Det er her Sanjay Shah, en av bakmennene i skandalen som nå rulles opp, holder til. 88FOTO: RENE SLAMA, AFP/NTB SCANPIX
Slik svindlet de borgerne
RYSTET: Ingrid Hjertaker, rådgiver i Tax Justice Network Norge. FOTO: SIV DOLMEN
Sanjay Shah
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».

FINANS

«Det er ikke lenger nok å bare ha et flott produkt eller betale de ansatte bra. Veldedige gaver har i økende grad blitt viktig i business.»

Denne tweeten fra november 2017 er det siste forretningsmannen og filantropen Sanjay Shah har skrevet på sin Twitter-konto. Den Dubai-baserte briten, som står bak det nå nedlagte hedgefondselskapet Solo Capital, er selv kjent for å drive veldedighet for barn med autisme.

Men Shah har åpenbart ikke bare gitt: Ifølge journalistene bak en omfattende avsløring har han også tatt – og han har tatt mye.

Det tyske gravenettstedet Correctiv omtaler Shah som «krumtappen» i et opplegg der investorer, med hjelp fra advokater og noen av verdens største banker, har svindlet til seg 520 milliarder kroner fra statskassene i mer enn ti land i Europa.

Shah var også en hovedmistenkt i 2016 etter at Danmark og Norge ble rammet av et tilsvarende lureri.

Fakta

Cum-ex-skandalen:

• Finansfolk har ved hjelp av flere storbanker unndratt milliarder i skatt på utbytte gjennom et såkalt cum-ex opplegg med korttidshandel med aksjer.

• Et nettverk av selskap i utlandet skal ha fått tilbakebetalt utbytteskatt på bakgrunn av fiktiv aksjebeholdning og forfalsket dokumentasjon.

• 38 journalister fra 19 medier i tolv land har deltatt i granskingen, som har pågått i rundt ett år og er koordinert av den tyske gravegruppa Correctiv.

Kilde: NTB

«Djevelmaskinen»

Avsløringen er et resultat av et internasjonalt samarbeid mellom 38 journalister i tolv land som Correctiv har koordinert. Journalistene har blant annet fått tilgang på minnepinner med jurdiske dokumenter og interne notater fra banker, hedgefond og advokatselskaper, og snakket med flere som har vært involvert i svindelen.

Blant annet har redaktøren i Correctiv og en reporter fra den tyske kringkasteren ARD gitt seg ut for å være steinrike stålarvinger for å få treffe en av aktørene.

En anonym avhopper som har valgt å samarbeide med politiet og journalistene, omtaler skattejukset som «djevelmaskinen».

Planen skal ha blitt utarbeidet på et advokatkontor i Frankfurt i 2009. Slik fungerte svindelen, noe forenklet:

• Deltakerne lånte hverandre aksjer i store selskaper for å få skattemyndigheter til å tro at aksjene hadde to eiere, når det i virkeligheten bare var én eier.

• Investorene fikk så banker til å utstede bekreftelser på at de hadde betalt utbytteskatt, selv om de egentlig ikke hadde gjort det.

• Ved å utnytte en ordning som gir den rettmessige eieren av aksjene rett til å kreve tilbakebetaling av skatt, sikrer eierne seg dermed dobbel skattegevinst på aksjene.

Storbanker hjalp til

I praksis har investorene drevet korttidshandel med aksjer som de selv ikke eier. Triksingen går under navnet cum-ex, som er latin for «med» og «uten».

«Det er litt som foreldre som krever barnetrygd for to – eller flere – barn når familien bare har ett barn,» forklarer Correctiv i en større artikkel om saken.

– Dette er sjokkerende til og med for oss. Det rystende er omfanget, og at velkjente banker og advokatselskaper har vært med på dette, sier Ingrid Hjertaker, rådgiver i Tax Justice Network Norge.

– Det gjør at det ikke lenger er mulig å si at kriminaliteten i dette systemet kun er forbeholdt noen små suspekte aktører som opererer helt i marginene av globale finansmarkeder. Dette er vanlig praksis.

Barclays, Deutsche Bank, BNP Paribas, Credit Suisse, JP Morgan Chase og svenske SEB er blant storbankene som er trukket inn i skandalen som har kostet Tyskland alene 300 milliarder kroner.

Frankrike ble tappet for 161 milliarder kroner, mens den danske staten har tapt opp mot 19 milliarder kroner.

– Hvordan kunne dette skje?

– Det er helt tydelig at samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom skattemyndighetene i de ulike landene ikke har vært godt nok, sier Hjertaker.

Hun viser til at tyske skattemyndigheter følte de ikke kunne varsle skattemyndigheter i naboland, og at da praksisen ble forbudt i Tyskland, flyttet aktørene triksingen til Østerrike, Danmark og andre land.

– Hvis skattesamarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom land hadde vært bedre, kunne dette blitt stoppet tidligere, sier Hjertaker.

– Er det nok?

– Vi må også få mer åpenhet rundt eierskapet. Her har man flyttet på eierskap mellom aksjer og lånt ut til andre partnere på en måte som gjør at myndighetene ikke har hatt oversikt over hvem som eier aksjene.

Hjertaker etterlyser registre som viser eierskap i aksjer, med både landets borgere og utlendinger, og som oppdateres fortløpende.

– Det bør også være mest mulig åpenhet rundt disse registrene for medier og sivilsamfunn.

Krever harde kontroller

Norge har avverget de verste svindelforsøkene etter å ha mistet 600.000 kroner i 2013. Myndighetene må like fullt innse at dette er et systemproblem, mener Hjertaker.

– Disse aktørene kunne gjøre dette fordi de store bankene og advokatselskapene satte sine godkjenningsstempler på avtalene, sier hun.

– Det er også veldig viktig at skattemyndighetene har nok ressurser til å gjennomføre kontroller, også harde kontroller. I det siste har skatteetatene lagt mer vekt på myke kontroller, som er basert på samarbeid med de man kontrollerer.

– Ved harde kontroller har skattemyndighetene større mulighet til å kontrollere uten at den som blir kontrollert trenger å samarbeide, eller engang være klar over at en kontroll gjennomføres.

yohans@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.