Torsdag 18. oktober 2018
STRIDENS LØE: Den siste uka har mange tatt til orde for at Marianne Heskes «Gjerdeløa» må inn i Norges viktigste kunstmuseum. Her poserer Heske med en avstøpning av løa, utstilt i 2014. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
I 2016 sprengte Nasjonalmuseet innkjøpsbudsjettet for å kjøpe verket «Kake, morgen, vår … #1»:
Vil ha løe framfor kake
Undersak

Innkjøpt de siste tre årene:

2015

Camille Norment: skulpturen «Triplight», 2008.

Lee Bontecou: tre litografier på papir, 1966.

Joseph Kosuth: «L.W.’s Last Word», 1991.

Carlos Garaicoa: skulptur, 2014.

Fiona Tan: filminstallasjonen «A lapse of memory», 2007.

Anna-Eva Bergman: maleriet «Blått», 1951.

Marianne Heske: to assemblage i serien «Healing Mountain», 1979.

Sofie Berntsen: Iinstallasjonen «Renaissance – France», 2014.

Torbjørn Rødland: fem fotografier fra 2009–2015.

Thomas Pihl: maleri uten tittel fra 2010.

Olav Christopher Jenssen: maleriene «Jig» og «Issue» fra 1990 og 1992.

Mikkel McAlinden: fotografiet «Den onde hytta».

Arne Lindaas: to treskulpturer.

Jon Gundersen og Elise Storsveen: fem installasjons­arbeider i serien «Lesesalen».

2016

Richard Long: skulptur, 1987.

Eric Bowen: fire akrylmalerier.

Aurora Passero: håndveven «Victorian in Attitude», 2012.

Inger Johanne Grytting: tre malerier fra 2015.

Kåre Kivijärvi: seks fotografier fra 1963 og 1964.

Gerd Tinglum: tre installasjoner i serien «Subjective/Objective» fra 1978–1979.

Audun Sørsdal: fotoinstallasjonen «Mot sort», 1982.

Terje Munthe: videoen «Video – Audio – Ago» fra 1983.

Oddvar I.N. Daren: to fotografier fra 1981/2016 og 1985/2016.

Hilmar Fredriksen: fem skulpturer.

Fredrik Værslev: frisen «Untitled (Sunset 1)» fra 2016.

Inghild Karlsen: skulpturene «Jordballong» og «Fugleskremsler» fra 1983/2016 og 1988.

Marianne Heske: fotoinstallsjonen «Prosjekt Gjerdeløa» fra 1980–81/2011

Paul Brand: skulptur, 1977.

Matthias Härenstam: skulpturen «Tross alt» fra 2012.

Thomas Kilpper: installasjon, 2015.

Ilya og Emilia Kabakov: «Cake, Morning, Spring … #1» fra 1989.

2017

Ann-Cathrin November Høibo: skulpturen «I don’t need you anymore, I’m into Carl Andre now» fra 2011–2017.

Jørgen Dobloug: serien «Til alle som arbeider på sykehus I–VI» fra 1969–70.

Ole Jørgen Ness: maleri, 2011.

Siri Aurdal: skulpturen «Bølgelengde» fra 1969/2016.

Toril Johanessen: to fotografier og installasjon, 2012.

Verena Winkelmann: tre fotografier, 2014.

Christian Tony Norum: maleriene «A dog named Puck given from Edvard Munch to the family» og «Ancient Secret Geometry».

Kjetil Røed
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.

kunst

Det regnes som Norges første konseptkunstverk og er kåret til et av de tolv viktigste norske kunstverkene etter 1945. Den siste tida har Marianne Heskes «Gjerdeløa» stått i sentrum for en hissig debatt, etter at det ble klart at Nasjonalmuseet ikke vil ha det.

Ifølge Heske selv tilbød hun museet å kjøpe verket til en pris på om lag to millioner kroner i 2013. Verket er et 400 år gammelt laftet hus som Heske flyttet fra Tafjord på Sunnmøre til Pompidou-senteret i Paris i 1980.

Den siste uka har mange tatt til orde for at løa må inn i Norges viktigste kunstmuseum. Men hva skulle i så fall vært tatt ut?

Klassekampen har satt sammen en oversikt over alt Nasjonalmuseet har kjøpt inn i kategorien samtidskunst de siste fem årene, og sendt den til kritikere, kunstnere og kunsthistorikere.

Vårt Lands kunstkritiker Kjetil Røed har flere forslag til hva som kunne vært droppet.

I 2016 bladde Nasjonalmuseet opp 6,4 millioner kroner for verket «Kake, morgen, vår?…?#1» av russisk-amerikanske Ilya Kabakov – noe de måtte ta utenom det ordinære innkjøpsbudsjettet ved å oppløse deler av museets egenkapital. Budsjettene til kunstinnkjøp har ligget på rundt ti millioner kroner i gjennomsnitt de siste fem årene.

Fakta

«Gjerdeløa»:

• Regnes som det første norske konseptkunstverket. Verket er en 400 år gammel løe fra Sunnmøre som kunstner Marianne Heske fraktet til Pompidou-senteret i Paris i 1980.

• Heske ga Nasjonalmuseet tilbud om å kjøpe verket i 2013 til en pris på om lag to millioner kroner. I juni i år fikk hun beskjed om at museet ikke vil kjøpe det.

• Nå er verket lånt ut for to år til Aarhus Kunstmuseum i Danmark. Det skal vises i en samtidsutstilling som åpner 26. november.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor museet prioriterer russisk konseptkunst framfor et verk som «Gjerdeløa». De bør åpenbart prioritere den nasjonale kanon, sier Røed.

Han påpeker at Heske-verket har stor verdi både kulturhistorisk og kunstpedagogisk.

– Det forbinder nasjonalromantikken, som har vært veldig definerende for nasjonens selvbilde, og samtidskunsten, på en ekstremt interessant måte, sier han.

Hilde Tørdal, styreleder for Norske Billedkunstnere, er enig. Hun påpeker at Kabakov allerede er godt representert i samlingen med installasjonen «Søppelmannen».

«Om det sto om å supplere samlingen med verk av Kabakov eller Heskes verk ‘Gjerdeløa’, er valget åpenbart løa», skriver hun i en e-post.

Ville kjøpt mindre Tandberg

Hun legger til at det er uheldig at det ikke finnes kunstnerrepresentasjon i innkjøpskomiteen til Nasjonalmuseet lenger:

«Kunstnernes kompetanse og blikk for kunsten utgjør en viktig bredde i komiteens sammensetning».

Kjetil Røed ramser også opp andre verk som museet kunne latt være å ta inn til fordel for «Gjerdeløa». Han viser blant annet til at Nasjonalmuseet kjøpte til sammen 33 verk i Vibeke Tandbergs fotoserie «Brud I» i 2014.

– Det er enorme mengder, og museet hadde ikke trengt alle verkene for å dokumentere dette bidraget til samtidskunsten, sier han.

Røed mener at museet heller ikke hadde trengt alle fem av Aase Texmon Ryghs «Møbius»-skulpturer, som ble kjøpt inn for fire år siden.

– Hun er en av de sentrale modernistene, og må være med. Samtidig er en del av verkene ganske like. Hvis man hadde droppet fire av «Møbius»-skulpturene, hadde man sikkert hatt råd til «Gjerdeløa», sier han.

Røed ville heller ikke prioritert Fredrik Værslevs «Untitled (Sunset I)», som da det ble kjøpt inn i 2016 var oppført med en listepris på 1,7 millioner kroner.

– Værslev er en av de mest overvurderte norske samtidskunstnerne, sier han.

Nasjonalmuseet hadde ikke tid til intervju før vår dødlinje i går, men kommer med et utdypende svar i morgendagens avis.

«Dette er en viktig sak for Nasjonalmuseet og en debatt vi ønsker å delta i», skriver kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland i en e-post.

– En milepæl

NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke har ikke satt seg godt nok inn i innkjøpslista til at hun vil kommentere museets prioriteringer, men mener at «Gjerdeløa» uansett burde ha vært kjøpt inn.

– Det er en milepæl i norsk kunsthistorie. Heske røsket løs et nasjonalsymbol og hjalp oss å se det på en ny måte. Det er et utrolig viktig prosjekt, som det første konseptkunstverket i Norge, og det er underlig at Nasjonalmuseet ikke vil prioritere det.

– Museet har allerede flere verk av Heske, og direktør Karin Hindsbo har vist til at de har kjøpt inn bildedokumentasjon av «prosjekt Gjerdeløa»?

– Ja, men det er et så viktig verk at man burde ha hatt hele greia. Det burde vært utstilt i den faste samlingen hele tida, mener Bjerke.

Åsmund Thorkildsen, direktør ved Drammens kunstmuseum, understreker at «Gjerdeløa» har stor verdi som fysisk objekt. I dag er verket representert i samlingen gjennom dokumentasjonsfotografier.

– I Gjerdeløas tilfelle er selve gjenstanden en så viktig del av meningen at den bør være representert i samlingen. Og det er naturlig at det er Nasjonalmuseet som formidler dette verket.

– To millioner kroner for dette verket vil gå utover de øvrige innkjøpene?

– Jeg ønsker ikke å rette noen kritikk mot innkjøpene til Nasjonalmuseet. Men når det gjelder «Gjerdeløa», vil jeg si at to millioner ikke er en spesielt ublu pris for et hovedverk som dette. Det er mye i det norske kunstmarkedet, men ser man på verket i internasjonal sammenheng, er det ikke spesielt mye.

Kunstanmelder Lars Elton i Dagsavisen har vært en av de største kritikerne av Nasjonalmuseets vurdering, og tirsdag gikk han hardt ut mot direktør Karin Hindsbo i en kommentar i avisa. Han ønsker ikke å kommentere saken etter at Hindsbo i går tok et oppgjør med retorikken hans på sin Facebook-side.

«Under de rådende omstendigheter synes jeg ikke det er riktig å gi en slik vurdering», skriver han i en e-post.

kultur@klassekampen.no

Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.
Torsdag 1. november 2018
Flere norske forlag sier de har rutiner for å undersøke om forfatterne benytter seg av levende modeller. – Dette er et ansvar forlagene tar selv, sier Richard Aarø i Tiden.