Onsdag 17. oktober 2018
SER LYS I TUNNELEN: Theresa May presses fra alle kanter, både EU og sitt eget støtteparti i parlamentet. Hun holder fast på at en brexitavtale er innen rekkevidde. FOTO: HENRY NICHOLLS, 8AP/NTB SCANPIX
• Irskegrensa kveler brexitforhandlinger • Theresa May trues med avtaleløs brexit
Har ingen avtale i sikte
Graham Gudgin
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.

BREXIT

– Vi har gjort reell framgang de siste ukene. (…) Jeg tror ikke Storbritannia og EU står langt fra hverandre.

Det var en hardt presset Theresa May som på mandag forsikret det britiske parlamentet om at brexitforhandlingene ikke er helt fastlåste – slik europeiske medier meldte samme dag.

På hjemmebane møter May misnøye fra flere hold: opposisjonen, Mays nordirske støtteparti og hennes egne partifeller i Tory-partiet. I dag venter ytterligere utfordringer på bortebane, når hun møter EUs regjeringsledere i Brussel.

Fakta

Brexit i Brussel:

• I dag samles EUs statsoverhoder til et toppmøte i Brussel, der hovedtema vil være Storbritannias utmelding av EU.

• EUs forhandlere har tidligere satt ukas møte som frist for å komme i havn med en skilsmisseavtale med britene.

• Et nytt toppmøte er planlagt helgen 17. til 18. november for endelige avklaringer om det framtidige handelsforholdet mellom Storbritannia og EU.

• De siste dagene har forhandlingene vært fastlåste på grunn av motstand fra den britiske regjeringens nordirske støtteparti, DUP.

– «No deal» er uunngåelig

Forut for toppmøtet har Donald Tusk, president i Det europeiske råd, advart mot at Storbritannia kan ende med å måtte forlate EU uten å ha på plass noen form for avtale.

«En «no deal brexit» framstår mer sannsynlig enn noen gang», skrev Tusk i et brev til EUs regjeringssjefer.

– En «no deal»-brexit er trolig uunngåelig, slo Sammmy Wilson, talsperson for Mays nord-irske støtteparti i parlamentet, Democratic Unionist Party (DUP) fast søndag. Like etterpå meldte en samlet presse om at forhandlingene var brutt sammen og ble satt på pause fram til EU-møtet.

– Jeg har en følelse av at dette kan være teatralske forhandlingsgrep. At det sies for å tydeliggjøre dramatikken og hva som står på spill, sier Christophe Hillion.

Han er professor i europarett, Nupi-forsker og tilknyttet det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det er likevel ikke utelukket at man kan ende med en «no deal». Men jeg tror det er mest sannsynlig at en eller annen avtale til slutt vil inngås, sier Hillion, som understreker at han ikke tror en avtale vil landes i dag eller i morgen – men heller under neste EU-møte i november.

Irsk grenseparalyse

Da Storbtiannias brexitminister Dominic Raab hastet til Brussel for et ekstraordinært møte med EUs sjefforhandler Michel Barnier, eksploderte ryktet om at en avtale var i boks. Barnier gikk raskt ut og dementerte dette, og sa sentrale spørsmål fortsatt står uløste.

Først og fremst handler dette om framtida til Nord-Irland.

Åpne grenser var en viktig del av å sikre fred etter den lange konflikten i Nord-Irland, og verken May-regjeringen eller EU har interesse av at en «hard grense» blir tegnet opp mot Irland.

Men EU krever en såkalt «backstop» – en ordning som sikrer åpne grenser mellom Irland og Nord-Irland i tilfelle Storbritannia løsriver seg fra EU uten en avtale. I praksis vil EU dra en tollgrense i Irskesjøen, og fortsatt ha Nord-Irland med i tollunionen og deler av det indre markedet fram til en ny handelsavtale er på plass. Det vil DUP sørge for at May aldri går med på.

– For DUP er dette et eksistensielt spørsmål. De frykter at Irskesjøen skal bli enda bredere og dypere, sier Hillion.

Sabler ned EUs argument

Graham Gudgin, økonomiprofessor ved Cambridge, fnyser av EUs «backstop»-krav. Han er brexit-tilhenger, Labour-sympatisør og tidligere spesialrådgiver til den nordirske politikeren og fredsprisvinneren David Trimble.

– Min erfaring med irsk politikk sier meg at EU prøver å presse Nord-Irland inn i et semi-separert forhold med resten av Storbritannia. Det handler om politikk, ikke praktikaliteter, hevder han.

– At det begrunnes med en frykt for at freden brytes, framstår helt latterlig slik jeg ser det. En brexit uten «backstop» er ingen trussel mot freden, sier professoren.

Foretrekker avtaleløs exit

Ifølge en meningsmåling gjort av Opinium, foretrekker et simpelt flertall av britene å forlate EU uten en avtale, når de presenteres for fire ulike alternativer (se grafikk).

Når valget står mellom å utløse nyvalg, avholde en ny folkeavstemning, be EU om forlenget forhandlingsfrist eller forlate unionen uten en avtale, lander 39 prosent av dem som har tatt et standpunkt, på det siste.

– Svært mange er lut lei av EUs oppførsel, sier Gudgin om resultatene fra målingen.

Meningsmålings-nestor John Curtice mener dog resultatet fra målingen ikke er så overraskende, gitt at de 2010 respondentene kun fikk velge mellom fire svaralternativ.

– Ideen er relativt populær blant brexit-tilhengere, sier Curtice om «no deal»-alternativet. Han viser til at brexit-motstandere er mer delte i sine svar: noen vil ha ny folkeavstemning, andre vil ha nyvalg.

Men «no deal»-alternativet er også mest populært når britene blir spurt hva løsningen bør være dersom May-regjeringens brexit-avtale ender med å bli stemt ned i parlamentet. «Storbritannia bør forlate EU uten en avtale med EU eller ytterligere avstemninger», svarer 31 prosent.

– Folk flest har ikke kunnskap om eller interesse i de kompliserte detaljene. De vil bare få det overstått, sier Simon Usherwood, professor ved University of Surrey og nestleder av tankesmia UK in a Changing Europe.

Han frykter en avtaleløs brexit, men utelukker ikke at partene kommer til enighet.

– Klokken tikker og går. Det er en åpenbar risiko for at vi ender opp uten en avtale fordi tida renner ut. Jeg tror ikke vi vil se en ferdig avtale denne uka.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.
Tirsdag 6. november 2018
VALG: Over hele USA har Demokrat-kandidater kjempet for å ikke la mellomvalget bare handle om Donald Trump. Kan det gi dem mulighet til løsne presidentens maktgrep i Washington, D.C.?
Mandag 5. november 2018
STOPP: Vladimir Putin er rasjonell, kan mer om atomvåpen og har langt mer erfaring enn Donald Trump. Det kan redde INF-avtalen, sier den amerikanske sikkerhetstoppen Andrew Weber.
Lørdag 3. november 2018
PRESS: Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.
Fredag 2. november 2018
ANGREP: De kurdiskledete SDF-styrkene må nå avbryte sin offensiv mot Den islamske staten (IS) for å stagge Tyrkias angrep ved Kobane.
Torsdag 1. november 2018
SNUR: Etter drapet på Jamal Khashoggi har Saudi-kronprins Mohammed Bin Salman blitt en belastning for USA. Våpenhvile vil være første skritt mot maktskifte i Riyad, sier egyptisk professor.