Tirsdag 16. oktober 2018
IKKE REDD: – For meg virker det som om de som er redde for falske anklager, har noe å skjule eller er litt paranoide, sier Alexander Slotten, her sammen med Camilla Reinfjell på Grünerløkka i Oslo.
57 prosent av oss er redde for at menn rammes av falske anklager etter metoo, viser en ny meningsmåling:
Menn frykter metoo mest
Anja Sletteland
Christian S. Andersen
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.

#metoo

Har metoo ført til at menn lever utrygt? Kan man bli hengt ut for å gi noen en klem?

57 prosent av nordmenn sier at de er litt eller veldig bekymret for at menn feilaktig blir anklaget for seksuell trakassering etter metoo. Det viser en meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen.

Andelen er høyest blant mennene: To av tre frykter falske anklager. De yngste aldersgruppene er mer bekymret enn de eldre.

– Man kan bli anklaget for så mangt her i verden. For meg virker det som om de som er redde for falske anklager, har noe å skjule eller er litt paranoide, heller enn at de har en legitim frykt for at rettssikkerheten er i ferd med å rakne, sier Alexander Slotten.

Vi møter ham sammen med Camilla Reinfjell på Grünerløkka i Oslo. Begge mener at motreaksjonene mot metoo er kommet litt tidlig.

– Viktige ting er nødt til å endre seg, og den debatten er viktigere enn forbeholdene i første omgang, mener Slotten.

Fakta

Metoo-undersøkelse:

• Meningsmålingsbyrået Sentio har på oppdrag fra Klassekampen utført en spørre­undersøkelse om nordmenns holdning til metoo-kampanjen.

• 1005 respondenter har svart på spørsmålet «Hvor bekymret er du for at menn feilaktig blir anklaget for seksuell trakassering etter metoo?».

• Undersøkelsen ble utført i perioden 4. oktober til 9. oktober 2018.

– Folk sier ikke ifra

– Det er større grunn til å frykte at trakasseringssaker ikke blir varslet om, sier samfunnsgeograf Anja Sletteland om målingen.

Sammen med Hannah Helseth er hun aktuell med boka «Det jeg skulle sagt», en håndbok mot seksuell trakassering. Sletteland har også skrevet forskningsartikkelen «Da #metoo kom til Norge», etter å ha analysert alt som ble skrevet om metoo i norske medier fra oktober til februar.

Hun påpeker at en Fafo-undersøkelse fra 2016 viste at svært få varslet om seksuell trakassering de hadde opplevd eller vært vitne til i arbeidslivet.

– Av ulike typer kritikkverdige forhold som man er forpliktet til å varsle om, kommer seksuell trakassering på bunn av lista. Metoo har vist at folk ikke sier ifra, sier hun.

Frikjenner pressen

Sletteland tror at frykten for falske anklager handler om manglende forståelse for hva seksuell trakassering er.

– Jeg tror det sitter sterkt i ryggmargen til folk at falske anklager og justismord er veldig alvorlig. Det er mer ullent hva seksuell trakassering dreier seg om. Noe som kan være hyggelig i ett tilfelle, kan være veldig krenkende i et annet. Vi har et ganske dårlig språk for å snakke om hva som er hva, sier hun.

Ifølge forskeren har rettssikkerheten stått sterkt i den norske metoo-debatten. Knapt noen menn er blitt navngitt i mediene på grunn av anklager om seksuell trakassering, med noen sentrale politikere som unntak.

– Pressen har gjort en god jobb. Folk har kanskje vært litt besatt av hva som har skjedd i Sverige og USA, og mistet fokus på realitetene i Norge. Noen har kanskje en idé om at man lett kan bli uskyldig uthengt etter å ha lest saker fra Sverige, sier Sletteland, som inntil nylig jobbet i Klassekampens debattredaksjon.

Samme spørsmål ble stilt i en meningsmåling i USA i juli, med svært likt resultat:

61 prosent av amerikanerne er litt eller veldig bekymret for at menn feilaktig blir anklaget for seksuell trakassering. 67 prosent menn svarer det samme – ett prosent­poeng flere enn norske menn.

– Hva kan gjøres for å dempe frykten for falske anklager?

– Jeg tror en kunnskaps­heving må til. Hvis folk får en bedre forståelse for hva seksuell trakassering er og hvorfor det oppstår, tror jeg de vil senke skuldrene litt, sier Sletteland.

– Metoo har skapt en frykt

I januar i år skrev sjefredaktør Christian S. Andersen i Narvik-avisa Fremover at han fryktet at metoo-kampanjen skulle få uskyldige ofre. Ti måneder seinere er han ikke overrasket over at 57 prosent av de spurte i Klassekampens undersøkelse deler hans uro.

– Jeg var nylig på et lederkurs der menn fortalte at de alltid spør før de gir medarbeidere en klem, og at de unngår å bli alene med kvinnelige kollegaer. Da slo det meg at det har skapt en frykt hos menn, som gjør at en blir mer bevisst, men som også kan ha ført til en usunn forsiktighet.

– Er det ikke bra at man har blitt mer bevisst på handlingene sine?

– Jo, helt klart. Men når det bikker over i frykt for å gi en klem til en kollega som har det vanskelig, beveger vi oss mot et kaldere samfunn.

Andersen tror frykten for å bli falskt anklaget for trakassering og overgrep alltid har eksistert hos noen menn, men at den definitivt er blitt større etter metoo.

– Det er ikke nødvendigvis fordi det har vært så mange eksempler på falske anklager, men fordi man har sett konsekvensene, sier Andersen.

Terskelen er blitt lavere

Redaktøren tror metoo har endret vår oppfatning av hva som er uakseptabel atferd. Der det tidligere måtte lovstridig oppførsel til for å kunne frata noen deres posisjon, er terskelen lavere nå, tror han.

– Det er bra, men det har nok også bidratt til at frykten er blitt større, sier han.

– Tror du det finnes måter vi kan sikre rettssikkerheten for kvinner på, samtidig som vi demper menns frykt for falske anklager?

– Jeg tror at det å skrive om at den frykten eksisterer, er et viktig sted å starte. Nå har metoo sørget for at man har tatt livet av uakseptabel oppførsel og skapt bekymring hos menn. Nå må vi arbeide oss inn mot midten og finne ut av ting sammen.

kultur@klassekampen.no

Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.
Torsdag 1. november 2018
Flere norske forlag sier de har rutiner for å undersøke om forfatterne benytter seg av levende modeller. – Dette er et ansvar forlagene tar selv, sier Richard Aarø i Tiden.