Klassekampen.no
Fredag 12. oktober 2018
LITTERATUR
Den virkelige Lolita?
BORTFØRT: Sally Horner var elleve år gammel da hun ble bortført av Frank La Salle. De neste to årene ble hun fraktet rundt i USA, og introdusert som La Salles datter. Dette er et udatert familiefotografi av Horner.
HANS BLIKK: I Vladimir Nabokovs roman «Lolita» blir middel­aldrende Humbert Humbert besatt av tolv år gamle Dolores Haze. Har denne historien en rot i virkeligeheten? Her fra filmatiseringen fra 1962.
SLO TILBAKE: Vladimir Nabokov avviste at «Lolita» hentet stoff fra den virkelige kidnappingen av Sally Horner. FOTO: Giuseppe Pino
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Bortføringen av Sally Horner sjokkerte USA i sin tid. En ny bok hevder V­ladimir Nabokov var inspirert av denne h­istorien da han skrev «Lolita».

En ettermiddag i mars 1948 gikk ti år gamle Sally Horner inn i en butikk for å stjele en notisbok. Butikken lå i sentrum av hennes hjemby Camden i delstaten New Jersey.

Horner skulle stjele boka for å imponere – og kanskje bli akseptert av – de kule jentene i klassen. Men rett før hun hadde kommet seg ut av butikken med tyvgodset i lomma, ble hun holdt fast av en mann som presenterte seg som FBI-agent. Han hadde sett Sally Horners forbrytelse, og for dette risikerte hun å bli sendt på ungdomsanstalt, fortalte han. Hun var heldig, sa han videre, som hadde blitt tatt på fersken av ham og ikke av en annen FBI-agent. Dersom hun gikk med på å melde seg til ham innimellom, skulle han la henne gå. Sally Horner var lettet over å slippe unna anstalt og ble med på avtalen.

Dette er begynnelsen på en tragisk historie som noen år seinere dukker opp i en av det tjuende århundrets mest omdiskuterte romaner, «Lolita» av Vladimir Nabokov. Romanens Humbert Humbert er besatt av den foreldreløse tolvåringen Dolores Haze. Han tar med seg Dolores – som han kaller Lolita – rundt i USA og forgriper seg på henne. Seinere undrer han: «Kanskje jeg hadde gjort det samme med Dolly som det Frank La Salle, en femti år gammel mekaniker, hadde gjort med elleve år gamle Sally Horner i 1948?»

Fakta:

• Romanen «Lolita» av Vladimir Nabokov ble utgitt i 1955.

• I romanen blir den middelaldrende Humbert Humbert besatt av tolv år gamle Dolores Haze, som han kaller Lolita. Han tar med seg Dolores rundt i USA og misbruker henne.

• Boka «The Real Lolita» av Sarah Weinman, som kom ut i høst, hevder at Nabokov var inspirert av en ekte bortføringssak da han skrev romanen.

Den ferske boka «The Real Lolita», skrevet av den amerikanske journalisten og forfatteren Sarah Weinman, hevder at forbindelsene mellom Lolita og Sally Horner er sterkere enn bare denne referansen i r­omanen.

Bortføringen

Etter at Sally Horner ble tatt på fersken for stjeling, gikk det flere måneder uten at noe skjedde. Men så en dag, da hun gikk hjem fra skolen, sto plutselig FBI-agenten der. Han sa hun måtte bli med ham til Atlantic City – det var myndighetenes befaling.

Sally Horner, som nå hadde rukket å fylle elleve år, gjorde som hun fikk beskjed om. Hun dro hjem til moren og sa at hun ville bli med en skolevenninne og faren hennes på ferie til Atlantic City. Faren til denne venninnen ringte til moren og fortalte om planene, og moren sa ja. Noen dager seinere kjørte hun datteren til bussholdeplassen og så henne gå om bord på bussen og bli møtt av en fremmed mann.

I et par uker fikk moren telefonoppringninger og kort fra datteren som fortalte fra ferieturen. Så ble det stille.

«Lolita» blir til

Det samme året som Sally Horner forsvant, satt forfatter Vladimir Nabokov seg ned for å skrive r­omanen «Lolita».

Nabokov bodde på dette tidspunktet i USA, og han hadde skiftet språk fra sitt russiske morsmål til engelsk. Nabokov hadde flyktet til Berlin under den russiske revolusjonen. Etter at nazistene kom til makten, flyktet han, sammen med sin jødiske kone Vera, til Paris. Derfra gikk flukten videre til USA. Nå hadde han fått seg jobb som professor i russisk litteratur og skrev bøker.

I nesten 20 år hadde Nabokov prøvd å skrive om en voksen mann som blir besatt av en svært ung jente. Han hadde utforsket tematikken i dikt og i en upublisert novelle. Først i 1948 klarte han å finne fram til karakteren Humbert Humbert, og romanskrivingen løsnet. Men det var ingen enkel prosess. I årene som fulgte forsøkte Nabokov å brenne manuskriptet til «Lolita» minst tre ganger. Kona grep inn og reddet manuset, som i lang tid for øvrig hadde tittelen «The Kingdom by the Sea».

Ifølge Sarah Weinman leste Nabokov i avisene om Sally Horner på et tidspunkt da skrivingen sto stille. Hun mener å finne indisier på at dette var av avgjørende betydning for utformingen av handlings­forløpet i Nabokovs berømte roman. Selv refererte Nabokov kun til Horner i notatene sine én gang.

Krysset USA i bil

Det er flere ytre likhetstrekk mellom handlingsforløpet i «Lolita» og det som i virkeligheten hendte med Sally Horner.

Mannen som hadde gitt seg ut for å være FBI-agent, var egentlig en voldtekts- og bredageridømt bil­mekaniker ved navn Frank La Salle. I nesten to år ble Sally Horner holdt fanget og seksuelt misbrukt av ham. De krysset hele USA i bil og bodde til slutt i en bobilpark i California. Sally Horner gikk på skole, og naboene trodde hun var Frank La Salles datter. Til slutt turte endelig Sally Horner å fortelle en nabo hva som foregikk bak lukkede dører. Politiet ble varslet, og La Salle ble arrestert og seinere dømt til fengsel på livstid.

Også i romanen «Lolita» reiser Humbert Humbert rundt i USA i bil sammen med Lolita under dekke av at han er hennes far. På samme måte som Frank La Salle, truer han Lolita med at hun blir sendt på anstalt hvis hun forteller noen om hva som foregår. Som Sally Horner, går også Lolita går på skolen. Hun er ett år eldre, men også hun er overlatt til overgriperen i om lag to år.

Allerede tidlig på 1960-tallet ble likhetene påpekt i en tidsskrift­artikkel. Nabokov selv avviste at han skulle ha skjelt til Sally Horner da han skrev sin roman. I et brev til en journalist skrev kona Vera på vegne av sin mann: «Da han skrev ‘Lolita’, undersøkte han et stort antall caser (‘virkelige’ historier), mange av dem med flere likhetstrekk med ‘Lolita’s plott enn den som ble nevnt av Mr.Welding (mannen bak tidsskrift­artikkelen journ.anm). Sistnevnte er også nevnt i boka ‘Lolita’. Den inspirerte ikke boka.»

Å lese «Lolita» i 2018

De siste ukene har «Lolita», mer enn 60 år etter at den ble utgitt første gang, igjen blitt gjenstand for debatt. Den begynte da redaktøren for det feministiske tidsskriftet Fett, Hanne Linn Skogvang, skrev i Klasse­kampen at hun kjenner på en motstand mot å lese «Lolita»: «Jeg er ikke så interessert i verdens Humberter. Og det er kanskje helt OK.» Som svar på dette har blant andre voldtektsforsker og forfatter Anne Bitsch skrevet at man burde være svært interessert i nettopp «verdens Humberter» for å forstå dem som begår seksuelle overgrep, og gjennom det kanskje forebygge.

Der «Lolita», som er en enetale fra Humbert Humbert, kan gi svar på spørsmål om overgiperens psyke, kan «The Real Lolita» gi svar på andre typer spørsmål, hvor det mest presserende er: Hvorfor tok det nesten to år før Sally Horner, som gikk på skolen og var på besøk hos folk, klarte å varsle en nabo?

Boka gir ikke innsikt i dette på en direkte måte, da man vet svært lite om hva Sally Horner tenkte. Men forfatter Sarah Weinman har lest seg gjennom bøker skrevet av ofre for lignende bortføringer og overgrep. Weinman skriver: «De overlevde ved å justere sine mentale kart, slik at brutalitet kunne holdes ut, men aldri helt aksepteres som normalt. Hver dag, hver time, fortalte kidnapperne disse kvinnene at familiene deres hadde glemt dem. År etter år, kom deres eneste opplevelse av ‘kjærlighet’ fra dem som misbrukte, voldtok og torturerte dem, noe som skapte en kognitiv dissonans det ble umulig å rømme fra.»

En skurk?

Sally Horner døde i en bilulykke da hun var 15 år gammel, og som Weinman påpeker, rakk hun aldri å fortelle om kidnappingen fra sitt ståsted, annet enn i politiforklaringer. I Weinmanns bok blir Vladimir Nabokov nærmest framstilt som en skurk som stjeler Sally Horners historie og seinere prøver å dekke over sine egne spor for å opprett­holde et bilde av seg selv som «ren» kunstner. Skulle han innrømme at Lolita var basert på Sally Horner, ville det innebære å «nedvurdere autoriteten til sin egen kunst», skriver Weinmann.

Men den tragiske realiteten er jo, som Vera Nabokov skriver i det nevnte brevet: Det finnes mange slike saker, som Vladimir Nabokov sikkert leste om, og som på ulike måter kan ha funnet sin vei inn i romanen.

Sally Horners er en av disse. Og den burde fortelles, uansett om den har inspirert en berømt roman eller ikke.

lines@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2018 kl. 08.57