Fredag 12. oktober 2018
PARTIFORSKJELLER: På landsbasis sier 57 prosent i en ny meningsmåling at de er positive eller svært positive til metoo-kampanjen. Men blant Frps velgere svarer bare en tredel det samme.
79 prosent av SV-velgerne er positive til metoo-kampanjen, mens bare 33 prosent av Frp-erne svarer det samme:
Metoo splitter velgerne
Silje Hjemdal
Johannes Bergh
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.

#metoo

Metoo-kampanjen har rystet norsk politikk det siste året. Toppolitikere som Trond Giske (Ap), Kristian Tonning Riise (H) og Ulf Leirstein (Frp) har trukket seg fra sine verv etter varsler om seksuell trakassering, og mange partier har måttet tåle kritikk for sin håndtering av metoo-varsler.

Likevel er de fleste velgerne positive til kampanjen. Det viser en ny meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen:

Blant velgerne til partiene på Stortinget svarer majoriteten at de er «positive» eller «svært positive» til kampanjen. Unntaket er Frp: Bare en tredel av deres velgere svarer det samme.

Det er også klart flest kritikere blant regjeringspartiets tilhengere: 18 prosent svarer at de er negative eller svært negative til metoo.

Den største gruppa er likevel de tvilende – 41 prosent av Frp-velgerne svarer «både og» om sitt syn på kampanjen.

– Mens hovedintensjonen bak metoo er god, tror jeg mange også innser at kampanjen ikke har vært helt uproblematisk, sier Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i Frp.

– Jeg tenker da først og fremst på gapestokkmentaliteten vi har sett i flere saker, samt problemstillinger knyttet til rettssikkerheten til både den anklagede og anklageren.

Mener metoo er politisert

På landsbasis sier 57 prosent at de er positive eller svært positive til kampanjen, mens 9 prosent er negative eller svært negative.

– Jeg tror metoo-bevegelsen ville hatt større legitimitet om den favnet bredere og inkluderte seksuell trakassering av kvinner i patriarkalske kulturer, og at den også fokuserte på menn som utsettes for press og overgrep, sier Hjemdal.

At 41 prosent av Frp-velgerne svarer «både og», viser at de har en sunn skepsis til metoo, mener stortingspolitikeren.

Selv ville hun ha svart at hun er positiv til kampanjen.

– Det finnes en rekke nyanser i metoo-kampanjen som er reelle, men som kanskje ikke kommer klart nok fram alltid. I tillegg har mange jobbet for å politisere metoo og knytte kampanjen til venstre­sida i politikken og til radikal feminisme. Det er uheldig, sier hun.

Straffer ikke partiet

Undersøkelsen røper også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av både de mannlige og kvinnelige respondentene er positive til metoo – henholdsvis 51 og 64 prosent – men mennene er mer i tvil:

En tredel svarer «både og» om sitt syn på kampanjen, mens mindre enn hver fjerde kvinne sier det samme.

12 prosent er negative eller svært negative til metoo, mot 5 prosent av kvinnene.

Valgforsker Johannes Bergh peker på kjønnsforskjellen som én av to forklaringer på hvorfor Frp-velgerne har minst til overs for kampanjen.

– Frp har flere mannlige enn kvinnelige velgere. I tillegg har partiet alltid hatt velgere som er mer skeptiske til likestilling. Det er et element av motstand mot feminisme der som gir seg utslag i en «midt på treet»-holdning i stedet for en positiv holdning som hos de andre velgerne, sier Bergh, som er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Han peker på at i velger­undersøkelser svarer Frp-ere i større grad enn andre at vi har oppnådd likestilling i Norge og at det ikke er behov for ytterligere likestillingstiltak. På Stortinget har partiet stemt for å fjerne likestillingsloven, og det vil blant annet ha slutt på kvotering og fedrekvote.

I februar, én måned etter at både Arbeiderpartiet og Frp ble rammet av store metoo-saker, viste en menings­måling at Frp gikk fram, mens oppslutningen til Arbeiderpartiet var på et bunnivå.

Bergh uttalte den gang at Frp-velgere i mindre grad så ut til å straffe sitt parti for disse sakene. I Frp hadde Ulf Leirstein trukket seg fra sine verv etter at det ble kjent at han hadde sendt hardporno til en 15-åring, mens Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske hadde fått flere trakasseringsvarsler mot seg.

– Metoo-saker er nok vanskeligere for et parti som har frontet likestilling som en viktig sak. Gapet mellom liv og lære blir ikke like påfallende hos Frp, sier Bergh.

SV-velgerne mest positive

Velgerne til SV og Venstre er mest positive til metoo, viser målingen, med henholdsvis 79 og 76 prosent.

Bare én prosent av SV-velgerne og null prosent Rødt-velgere svarer at de har et negativt syn på kampanjen. Det er ikke overraskende, mener Johannes Bergh.

– Det kan forklares ut fra ideologi. Disse partiene har aller tydeligst likestillingsprofil, sier valgforskeren.

Foruten Frp er det velgerne til Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre som er mest kritiske til metoo: 8 prosent i hver velgergruppe svarer at de er negative til kampanjen.

Det er også disse partiene, i tillegg til Frp, som har hatt de største metoo-sakene, med sex-meldingen til Liv Signe Navarsete, Giske-saken og Tonning Riise-saken som de mest framtredende.

– Vi kan ikke se bort fra at det har hatt en effekt. Personene som blir anklaget for uheldig atferd, har også sine støttespillere i hvert parti som kan ha blitt negative til metoo-kampanjen på grunn av disse sakene, sier Bergh.

Likestillingspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, mener at målingen viser at kampen mot seksuell trakassering også er politisk.

– Venstresida i norsk politikk er opptatt av å ha en aktiv likestillingspolitikk, og SV har snakket mye om seksuell trakassering det siste året. Det er det kanskje andre partier som ikke har prioritert like høyt, sier han.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.