Klassekampen.no
Torsdag 11. oktober 2018
STIMULERENDE: «Hjernehetter» kan brukes til så mangt. Her en hette som måler aktivitet i hjernen. FOTO: YOSHIKAZU TSUNO, AFP/NTB SCANPIX
Petter Smarts tankehette
Nå kan du kjøpe egne byggesett for å «piffe opp» hjernen – på eget ansvar.

HJERNE­TEKNOLOGI

Lesere av Donald Duck vil nok huske Petter Smarts tenkehette, den han satte på hodet når han skulle komme på nye ideer. Ifølge forskere ved Georgetown-universitetet finnes det en slik hette allerede. Vi snakker om transcranial electrical stimulation (tES), en apparatur man bruker til å utsette hjernen for relativt svake elektriske støt. Ikke til å forveksle med det mer omdiskuterte fenomenet elektrosjokk, der det brukes langt kraftigere strøm.

Slike apparater har i de siste årene blitt tatt i bruk til flere formål, mest til å forsøke å avhjelpe depresjoner og liknende. Og med litt hell. Det er også mange som har brukt dette helt uten legetilsyn, blant annet for å «piffe opp» hjernen. Man kan kjøpe egne byggesett for slikt. Bruken har vokst relativt ukontrollert, slik at mange eksperter nå bekymrer seg for mulige skadevirkninger.

Men kan tES også brukes til å få nye ideer, eller øke kreativiteten? Det var det forskerne ved Georgetown ville undersøke, og testene tydet på at dette faktisk lot seg gjøre, til en viss grad. Forsøkene, ledet av Adam Green, har vist at den verbale kreativiteten – som å finne på nye ord og assosiasjoner- lar seg forbedre. Disse resultatene ble publisert i fjor i Cerebral Cortex.

Eksperimentelt

I en ny artikkel, i Creativity Research Journal, kommer imidlertid de samme forskerne med flere advarsler. Spesielt er de bekymret for hvilke utilsiktede effekter bruk av tES kan få dersom man anvender den på barn, der hjernen fremdeles er i utvikling. Man kan tenke seg at en del ambisiøse foreldre vil kunne ty til dette for at barna deres skal gjøre det bedre på skolen. Vil dette kunne føre til feilutvikling – at noen hjernesystemer utvikles på bekostning av andre? Her vet vi ennå alt for lite om hvilke «skjemaer» hjernen utvikles etter.

Forskerne presiserer også at forståelsen av hva «kreativitet» egentlig er, kan være uklar, og at forskere strides om dette. Det kreves derfor tester over et bredere spekter – og kanskje over lenger tid – før man kan komme med anbefalinger om riktig bruk. Men at det virker, på en eller annen måte, synes å være klart.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2018 kl. 08.55