Torsdag 11. oktober 2018
SKEPTISK: – Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt, sier Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter. Hun er kritisk til regjeringens forslag til lavterskeltilbud i saker om seksuell trakassering.
NHO, Spekter og Virke ønsker ikke at Diskrimineringsnemnda skal bli «domstol» i saker om seksuell trakassering:
Frykter feil i metoo-saker
Undersak

Regjeringen sa nei til metoo-tiltak

Til tross for at metoo-kamppanjen har preget den offentlige debatten det siste året, er det få spor av kampanjen i statsbudsjettet.

I august ba tre sentrale Venstre-politikere sin egen regjering om en metoo-pott på statsbudsjettet. Forslaget gikk ut på at organisasjoner som jobber mot seksuell trakassering, skulle kunne søke om midler fra en slik pott.

Skolepolitisk talsperson i Venstre Guri Melby sa også til VG at det var nærliggende å se til Sverige, hvor det er satt av 50 millioner kroner over tre år til å styrke seksualundervisningen.

Men på statsbudsjettet finner vi verken styrket seksualundervisning eller egne metoo-penger. Familiepolitisk talsperson i Venstre Grunde Almeland er imidlertid fornøyd med at regjeringen gir 1,5 millioner kroner til prosjektet Balansekunst, som jobber for et likestilt kulturliv:

– Det er et godt første steg. Noe av det viktigste i arbeidet mot seksuell trakassering er ikke nødvendigvis på budsjettsiden, men å få på plass et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering. Det har jeg høye forventninger til, sier Almeland.

Rødt og SV er skuffet.

– En metoo-pott kunne ha vært en god start. Rødt foreslo i fjor å øke støtten til organisasjoner som Juridisk rågivning for kvinner med 30 millioner kroner. De har gode forutsetninger for å jobbe forebyggende mot seksuell trakassering, sier Seher Aydar, Rødts første vara til Stortinget.

Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) har ikke besvart Klassekampens forespørsel om intervju, men sa til NTB i går at man ikke kan bevilge seg fram til holdningsendringer.

Ashan Nishantha
Eli Gunhild By
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.

#metoo

Hvis sjefen din trakasserer deg på bakgrunn av hudfargen din, kan du i dag klage til Diskrimineringsnemnda og få oppreisning på inntil 80.000 kroner.

Men hvis vedkommende tafser på deg eller på annen måte seksuelt trakasserer, må du ta saken til domstolen.

Fordi svært få slike saker tas til retten, til tross for at omfanget er stort, sendte regjeringen i juli et forslag på høring om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering.

Mandag denne uka gikk høringsfristen ut. Av 34 innkomne svar stiller 29 seg positive til forslaget. Men arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke er kritiske, i likhet med Advokatforeningen og Justisdepartementet.

De er bekymret for at rettssikkerheten til dem som blir anklaget, ikke blir godt nok ivaretatt, til tross for kravet om at nemndas ledere skal ha dommererfaring.

– Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt, ved at det ikke utøves full kontradiksjon eller andre rettssikkerhetsprinsipper. Seksuell trakassering er en veldig tung anklage å få mot seg, og man må få mulighet til å forsvare seg på en ordentlig måte, sier Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter.

Fakta

Seksuell trakassering:

• Seksuell trakassering er forbudt i likestillingsloven. Forbudet kan i dag bare håndheves via domstolene.

• Det defineres i loven som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

• I juli foreslo regjeringen å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet. Nemnda har allerede myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag.

Subjektive vurderinger

Hun peker på at Barne- og like­stillingsdepartementet vurderte et slikt lavterskeltilbud seinest i fjor, men at det ble avvist. Departementet viste blant annet til at bevissituasjonen som regel er «vanskeligere i saker om seksuell trakassering», og at vurderingene ofte vil være subjektive.

– I tilfeller hvor alle fakta er på bordet og det er enighet om hendelsesforløpet, kan det være greit å bruke en nemnd for å fastslå om det juridisk innebærer trakassering. Men hvis det er usikkerhet om hva som har skjedd, bør saken gå for en domstol, sier Wikdahl, og legger til:

– I slike saker er bevissituasjonen ofte vanskelig, fordi det som regel handler om noe som har skjedd mellom to personer.

– Hva kan gjøres med at så få saker om seksuell trakassering kommer opp for domstolene?

– Vi må tro og håpe at de som blir utsatt for det, i større grad går videre med disse sakene. Vi ønsker selvfølgelig at de som trakasserer, blir dømt, men det må gjøres skikkelig, sier hun.

Nemnda vil ta ansvaret

Diskrimineringsnemnda selv er positiv til å håndtere saker om seksuell trakassering, og mener rettssikkerheten blir godt nok ivaretatt.

– Det er viktig å skille mellom strafferettslig og sivilrettslig behandling av slike saker. Det er det samme beviskravet i nemnda som i sivile saker i domstolen, sier Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda.

Han understreker at nemnda ikke kan komme med noen strafferettslig sanksjon, men ilegge oppreisning eller erstatning.

– Her er det snakk om å få et ekstra alternativ til en sivilrettslig behandling, sier han.

Likevel vil det være mulig å prøve saker som også rammes av bestemmelser i straffe­loven.

– Kritikerne mener at sakene er såpass alvorlige at de bør behandles i domstolen?

– Saker om seksuell trakassering er alvorlige, men det kan også gjelde saker om trakassering basert på etnisitet, religion eller kjønn. Vi ser at svært få saker kommer opp for domstolen, og det kan tyde på at det er behov for en enklere og rimeligere måte å avgjøre disse sakene på, sier Nishantha.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund, ønsker forslaget om et lavterskeltilbud velkommen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse er sykepleiere den yrkesgruppa som er mest utsatt for seksuell trakassering.

– Vi tror lavterskeltilbudet vil gjøre det lettere å ta opp slike saker, fordi man ikke trenger å gå hele veien til retten. Dette er vanskelige saker å snakke om og oppdage, men ved å få opp flere saker, vil kanskje arbeidsplasser få mer bevissthet rundt dette, sier By.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.