Onsdag 10. oktober 2018
SLITER: Ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy begynner de årlige småkuttene å få merkbare konsekvenser, både for publikum, de kulturhistoriske bygningene og de ansattes arbeidssituasjon, ifølge museumsdirektøren. 8FOTO: HAAKON HARRISS, 8NORSK FOLKEMUSEUM
Regjeringen øker bevilgningene til nye museumsbygg, men kutter med ostehøvel i driftsbudsjettene:
Museene blir sultefôret
Undersak

Tror museene selv må skaffe penger

Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) er blant vinnerne i regjeringens budsjettforslag for 2019. Det foreslås å gi 175 millioner kroner til ombygging av Kunstsiloen. Museet hadde også søkt om en betydelig økning i sine drifts­tilskudd, men fikk det ikke.

– For oss er dette en bedre løsning fordi det reduserer risikoen, sier direktør Reidar Fuglestad ved SKMU.

– Fra å ha et behov for å låne 265 millioner kroner, behøver vi nå å låne 80. Regjeringen har valgt et investeringstilskudd i stedet for å forplikte seg til en langsiktig økning i støtten til driften.

– Men øker det ikke også risikoen når dere ikke vet om dere har tilstrekkelige driftstilskudd framover?

– Jo, på en måte, men den risikoen oppsto også fordi man måtte finansiere et stort lån. Vi slipper 175 millioner kroner i lån. Det utgjør i overkant av fem millioner kroner mindre i driftskostnader årlig, sier Fuglestad, som påpeker at et museum uansett blir nødt til å søke driftstilskudd årlig.

Han kan ikke oppgi noen eksakte tall for hvor store tilskudd SKMU vil trenge når de flytter inn i siloen.

– Rentenivået er noe usikkert framover, og behovene kan endre seg. Men om man skal ta utgangspunkt i dagens situasjon, ville vi ha behov for 13 millioner kroner mer i tilskudd fra det offentlige.

– Er det problematisk at staten satser på store enkeltbevilgninger i stedet for å trygge driften gjennom en langvarig økning av driftstilskuddet?

– Museumssektoren må fokusere ytterligere på egeninntekter. Vi kan ikke forvente at bevilgningene skal øke på samme måte som de har gjort. Jeg tror vi får en mer krevende framtid, der vi selv må skaffe finansiering.

Liv Ramskjær
Inger Jensen
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

stats­budsjettet

Statsråd Trine Skei Grandes første kulturbudsjett inneholdt flere godbiter til Museums-Norge. Til neste år legger Kulturdepartementet 285 millioner kroner ekstra på bordet til rehabilitering og byggeprosjekter for 26 museer og kulturbygg.

Men byggeboomen kommer med en bakside: For femte år på rad fortsetter oste­høvelkuttene i den ordinære driftsstøtten til museene. Kuttene inngår i regjeringens effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform.

13 av 63 museer i det statlige museumsnettverket har fått ekstraordinære driftstilskudd til avgrensede prosjekter. Men det store flertallet av landets museer, 50 i alt, får en realnedgang i driftsstøtten på 0,5 prosent, justert for forventet lønns- og prisvekst.

Siden den blåblå regjeringen startet med reformen i 2014, har landets museer hatt en samlet realnedgang i offentlig driftsstøtte tilsvarende om lag 4,5 prosent, ifølge Norges Museumsforbunds beregninger.

– Dette er en betydelig nedgang i tilskuddene. Mange museer sliter og må prioritere annerledes. Aktivitetene skrumper inn, og tilbudet til publikum blir dårligere, sier generalsekretær Liv Ramskjær i Museumsforbundet.

Fakta

Støtte til museer:

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 285,6 millioner kroner til nasjonale kulturbygg i 2019.

• Blant museene som får tilskudd, finner vi både nyoppføringer og rehabilitering av eksisterende kulturbygg.

• Samtidig får museene i snitt bare 2,2 prosent mer i driftsstøtte, noe som er 0,5 prosent mindre enn forventet lønns- og prisvekst neste år. Dermed opplever flere av museene en reell nedgang i sine driftstilskudd.

Flere holder lukket

Ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy begynner de årlige småkuttene å få merkbare konsekvenser, både for publikum, de kulturhistoriske bygningene og for de ansattes arbeidssituasjon.

– De siste årene er vi blitt færre faste medarbeidere, og med flere besøkende innebærer det at det blir flere oppgaver på de som er igjen. Samlingene er store og må forvaltes, noe som gjør at vi har etterslep på vedlikehold, sier museumsdirektør Inger Jensen.

Konsekvensene av ostehøvelkuttene begynner etter hvert også å bli synlige i den offisielle museumsstatistikken som Kulturrådet utarbeider sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Kniven på strupen

Den siste SSB-rapporten, som ble publisert i september, viser at antallet kulturbygg i Norge holder seg stabilt. Men siden 2015 og fram til i fjor har 310 kulturbygg stengt dørene for publikum.

Liv Ramskjær i Museumsforbundet mener utviklingen er urovekkende og tror endringene skyldes at museene må kutte i bemanning og kostnader som følge av effektiviseringsreformen.

– Vi vet fortsatt for lite om hva som er den bakenforliggende årsakene. Men det er ingen tvil om at når museene får færre ansatte, vil det også merkes på driften og på publikumstilbudet.

Bymuseet i Bergen er et av museene som vurderer drastiske kutt i tilbudet for å få regnskapet til å gå i balanse.

– Vi har hatt kniven på strupen i mange år. Konsekvensen av at driftstilskuddet ikke øker, er at vi kan bli nødt til å redusere tilbudet vårt og vurdere å si opp folk, sier Nielsen.

– Er situasjonen så alvorlig at dere må vurdere å stenge enkelte av museene deres?

– Ja. Vi må vurdere om vi kan spare inn ved å holde noen museer stengt, eller om vi skal redusere skoletilbudet vårt for å konsentrere oss om inntektsgivende formidling.

Må prioritere hardere

Paradoksalt nok viser museumsstatistikken at antall besøkende økte fra 2016 til 2017. At egeninntektene likevel gikk ned, skyldes muligens at museene har måttet kutte i inntektsbringende aktiviteter som omvisninger og museumsbutikker, tror Museumsforbundets generalsekretær.

– Museene må prioritere hardere på de ressursene de har, sier Liv Ramskjær.

Ved Museum Stavanger ble kulturministerens satsing på museumsbygg mottatt med glede, samtidig som museet har stadig større problemer med å få endene til å møtes.

– Vi har fått en sakte struping av driftsbudsjettene, og det begynner å merkes. Vi har allerede omorganisert driften og redusert med flere stillinger for å ha en bærekraftig utvikling, sier direktør Siri Aavitsland.

– Det er positivt at det settes av penger til bygg og rehabilitering, men vi har også hverdager som skal løses.

Kulturminister Trine Skei Grande har ikke besvart Klassekampens forespørsel om kommentar.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.
Onsdag 28. november 2018
I skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen står det ingenting om andre verdenskrig og holocaust. En utenkelig utelatelse, mener Ervin Kohn.