Klassekampen.no
Mandag 8. oktober 2018
MUSGRAVES PÅ SCENEN: Her fra Indio i California. Men snart spiller hun på Sentrum Scene i Oslo.FOTO: CHRISTOPHER POLK/GETTY IMAGES FOR STAGECOACH
Om lykke: Kacey Musgraves skriver best nycountry når hun er glad, fri og i et velfungerende forhold.
Et godt liv
Oslo-aktuell Kacey Musgraves elsker trad-country, akkurat som hun elsker å bevege seg videre.

Intervju

Kacey Musgraves gjør «et på mange måter formidabelt låtskrivercomeback som ikke bare virker å tilfredsstille gamle fans, men krysser Kacey Musgraves over til en hel haug med nye. Og det på grunn av hva – beskjeden vocoder-bruk og en kvasi-disco-beat? Er det altså veien til en slags breddeappell i 2018?»

Dette skrev Eirik Blegeberg om albumet «Golden Hour» da det kom ut tidligere i år. Senere henviser han for øvrig til den tradisjonelle, polerte og premature juleplata som kom i 2016, som fikk flere til å lure på om en av nycountryens største stjerner var i ferd med å falme mens hun ennå var tjueårene.

Musgraves, som fylte 30 år i august, kom tidlig inn i musikken. Hun begynte å skrive låter som åtteåring. Ti år senere ga hun ut sin første skive på egen hånd. Året etter deltok hun i country-sjangerens svar på Idol. I 2012 signerte hun så med det Universal-eide plateselskapet Mercury Nashville. Resten er en historie om kommersiell opptur og ganske så uovertrufne vokalprestasjoner innenfor stødige, hit-jagende sjangerrammer, med tilhørende kvikke countrytekster.

Mottakelsen for sisteskiva har da også blomstret over med godord. Og det selv om hun altså har forlatt countryens på sett og vis smale sti. Eller kanskje nettopp derfor. I tillegg til at romantikk og poetiske kjærlighetserklæringer strengt tatt sjelden går helt av moten, særlig ikke om det også er rom for sjatteringer av melankoli i de søte popundertonene.

Fakta:

Kacey Musgraves

• Country-sanger og låtskriver fra Texas som slo gjennom med debutsingelen «Merry Go ‘Round» og debutalbumet «Same Trailer Different Park» i 2013, begge Grammy-vinnere.

• Fulgte opp med albumet «Pageant Material» i 2015 og juleplata «A Very Kacey Christmas» i 2016.

• I slutten av mars i år slapp hun «Golden Hour», et album der hun utvider sitt ordrike countrypop-uttrykk og ble møtt av både kritikerhyllest og et større publikum.

Forelskelsen

– Jeg møtte mannen min samtidig med at jeg begynte å jobbe på skiva. Han forandra livet mitt helt, og det påvirket også hvordan det ble hørende ut, sier Musgraves over telefon fra New York.

Selve arbeidet med skiva kan hun fortelle at tok hele det halvannet året fra juleplateslippet, visstnok noe av en «personlig nødvendighet» etter turneene i kjølvannet av «Pageant Material» (2015). En oppfølger som innholdsmessig ikke var like spenstig som den offisielle debutplata «Same Trailer Different Park» (2013).

Hun visste allerede da hun gikk i gang med skrivingen at hun ville låte annerledes nå. Det var et så uttalt mål at hun utvidet den såkalte sirkelen av samarbeidspartnere. Hun trengte ny inspirasjon, og hun trengte å få inn andre vinklinger i låtskrivingen, utover den åpenbare livsendringens påvirkning. Resultatet er blant annet tekstlinjer som You’re my velvet Elvis, I ain’t never gonna take you down / Making everybody jealous when they step into my house eller sødmefylt fremført over stell-gitaren, med perfekt timet utpust på siste ord: Coming through the melody when the night bird sings / Love is a wild thing, yeah.

– Hele albumet høres i grunn ut som du er forelsket?

– Ja. Musikken reflekter livet mitt. Jeg falt for ham. Men det handler også om å bevare vennskap, ta vare på familien. De viktige tingene i livet.

Skulle noen lure er hun fortsatt akkurat så fornøyd med livet som det høres ut på innspillingen.

– Endelig kan jeg si det. Jeg er lykkelig. Personlig lykke har ikke alltid virket innenfor rekkevidde. Men det hjelper også å bli eldre, få mer selvtillit, for å faktisk også kunne ta imot den.

Låtskriveren

– Veldig mange musikere skriver når de har det vondt, eller etter smerten, men du gjør ikke det. Hvordan jobbet du med de positive følelsene i låtskrivingen?

– Jeg hører ofte andre musikere og kunstnere si at det er vanskelige å skape noe når de er lykkelige. For meg er det motsatt. Sangene bare renner ut ...

Hun må imidlertid være i ro for å være virkelig inspirert. Hun klarer nemlig ikke å skrive når hun er på veien. Turnélivet gir henne rett og slett ikke nok privatliv til å gå inn i skrivemodus. Men hun skriver ned, eller samler på telefonen, som så mange andre, ideene som kommer uavhengig av omgivelser. Dette må imidlertid ikke leses som at hun ikke liker reisingen. Hun elsker å stå på scenen, og ser frem til å dra på turné. Det bare det at å få den tida for seg selv, til å skrive musikk, gjør henne glad på en annen måte.

– Hvordan jobber du når du skriver låtene?

– Vanligvis begynner jeg med teksten. Men hver sang er forskjellig. Men som oftest er det budskapet først, og så finner jeg ut hvilket sound jeg vil ha etterpå.

– Apropos, så har du endret lydbildet ditt relativt mye fra det forrige albumet. Hva skyldes det?

– Jeg liker all verdens forskjellige typer musikk. Men det er nok få mennesker som setter tradisjonell countrymusikk like høyt som meg. Jeg vokste opp med å synge den. Den er i hjertet mitt. Men jeg føler også at jeg gjorde den skikkelig på «Pageant Material». Og jeg vil ikke gjenta meg selv. Selv om det har vært noe som har fungert før.

Country-ambassadør

Eksempler fra hennes egne spillelister strekker seg fra gammel country via Bee Gees, Neil Young og Sade til moderne listemusikk. Ingen referanser så veldig fjernt fra hvordan hun selv nå høres ut.

Samtidig peker Musgraves på at det innenfor deler av country- og americanamiljøet finnes grupperinger som søker å være mest mulig tradisjonalistiske, eller konservative i uttrykkene. Det blir en slag konkurranse om å være mest mulig country. Det er et spill og et miljø hun ikke vil være en del av.

– Jeg vil bare lage god musikk, uansett hva slag musikk det er. Jeg er en sånn artist som leker med sjangrene, og holder konserter også utenfor countryscenen. Men samtidig elsker jeg å være en ambassadør for countrymusikken.

– Er det et spørsmål om musikalsk frihet?

– Ja. Jeg har fra jeg begynte med musikk gjort den musikken som gjør meg lykkelig, uten å bry meg om hva det betyr for andre. Det er en egen frihet som kommer med det. Fansen som liker det finner ut av det, og de som ikke gjør det vil kanskje like noe annet, som i den neste låta på skiva, eller neste album.

– Musikk skal ebbe og flø. Den skal ikke være statisk. Den kan ikke være det samme hele tida.

Vokse med fansen

Hun føler seg i grunnen ganske privilegert. Hun er på god vei mot sitt personlige mål om å få og kunne opprettholde den totale musikalske friheten. Under arbeidet med «Golden Hour» eksperimenterte hun derfor med hvordan organiske instrumenter og countrytaktarter kunne forenes med elektroniske popelementer generelt og blant annet vocoder og synth spesielt. Skal man tror kritikkene har resultatet blitt vellykket. Og hun setter pris på alle lovordene.

– Det har vært så godt å få alle disse positive tilbakemeldingene i etterkant. Det er veldig motiverende å endre hvordan du gjør ting, samtidig lurer man veldig på om de som likte ditt gamle uttrykk vil like dette nye. Rett og slett om jeg får lov til å vokse, og om publikum vil vokse med meg.

– Og når folk elsker de nye sangene mine, at fansen lar meg endre meg, det gjør meg så veldig, veldig glad.

musikk@klassekampen.no

Kacey Musgraves spiller på Sentrum Scene i Oslo lørdag 13. oktober.

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2018 kl. 08.54