Mandag 8. oktober 2018
IDYLL: Under Moldejazz i fjor bød festivalsjef Hans-Olav Solli daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) opp til dans. I år har festivalen mottatt 754.000 kroner gjennom gaveforsterkningsordningen, men Solli vil heller styrke Kulturrådet. FOTO: KJELL HERSKEDAL, NTB SCANPIX
Regjeringen har brukt 238 millioner kroner på gaveforsterkningsordning for kulturlivet de siste fem årene:
Gaveordning svinger videre
Undersak

Regjeringsskifte kan kverke ordningen

Dersom det blir regjeringsskifte, vil Arbeiderpartiet skrote hele gaveforsterkningsordningen.

– Etter fem år har vi sett nok til å kunne si at denne ordningen overhodet ikke virker etter intensjonen, sier Aps Anette Trettebergstuen.

Halvparten av regjeringens gaveforsterkningsordning gikk til 20 mottakere i perioden 2014–2017, viste Klassekampens undersøkelse i fjor. 62 prosent av giverne var stiftelser og ideelle organisasjoner som er forpliktet av sine vedtekter til å donere penger.

– Dette er ikke en ordning som fungerer som et insentiv for giverne. Muligens bidrar ordningen til at institusjonene jobber mer aktivt overfor private givere, men det er igjen bare en udokumentert påstand fra regjeringen, sier Trettebergstuen.

I likhet med Ap har ikke KrF prioritert å videreføre ordningen i sitt alternative kulturbudsjett, forteller Geir Jørgen Bekkevold.

– Nei, vi har ikke dette som noe tema i det hele tatt. Ordningen ble innført under Widvey, og vi sa ja til å prøve den ut.

– Dersom Ap foreslår å legge ned ordningen, så vil ikke KrF anse det som et stort tap?

– Nei, jeg kan ikke se for meg at vi vil kjempe hardt for å tviholde på denne ordningen.

Trine Skei Grande (V) sier via Kulturdepartementets informasjonsenhet at regjeringen ikke har noen planer om å evaluere ordningen.

«Jeg ser at mange institusjoner er blitt ivrige brukere av ordningen, og departementet får mange tilbakemeldinger om at det er positivt med en slik ordning. Institusjonene ser at de får igjen for arbeidet med å skaffe private midler og blir inspirert til ytterligere innsats», skriver Grande.

Liv Ramskjær
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

KULTUR

Når kulturminister Trine Skei Grande (V) innkaller til pressekonferanse om statsbudsjettet på Dramatikkens hus i Oslo i dag, vil gaveforsterkningsordningen fortsatt være sikret et milliondryss via de såkalte spillemidlene fra Norsk Tipping. I et tiltredelsesintervju med Klassekampen i februar i år fortalte Grande at ordningen opprinnelig var hennes idé.

«Grunnen til at denne saken er viktig for meg, er at den handler om en mentalitetsendring som trengs både blant rikinger og i museene i Norge», sa Grande.

Gaveforsterkningsordningen ble innført for fem år siden av daværende kulturminister Thorhild Widvey (H). Hun lovet at for hver private krone som gis i gave til en kulturinstitusjon, vil staten gi 25 øre ekstra.

Fakta

Gaveforsterkning for kulturlivet:

• Ordningen ble innført i 2014 for å stimulere private givere til å gi penger til kulturformål.

• I alt 238 millioner kroner er delt ut i støtte siden starten.

• De rødgrønne partiene på Stortinget vil legge ned ordningen.

– Bør evalueres nøye

Moldejazz er en av de 198 søkerne i år som har fått penger fra gaveforsterkningsordningen, med til sammen 754.000 kroner. Pengene ble blant annet brukt til å kjøpe inn et nytt Steinway-flygel.

– I utgangspunktet er jeg positiv til ordningen, samtidig som jeg mener den har en del sider som er betenkelige og som bør evalueres nøye før man viderefører den, sier festivalsjef Hans-Olav Solli.

Søknadene behandles fortløpende etter prinsippet om førstemann til mølla. Allerede i juni var potten tom, viser en oversikt fra Kulturdepartementet.

Etterslepet med ubehandlede søknader øker fra år til år. Av 93 millioner kroner som er betalt ut i år, har hele 55 millioner kroner gått med til å betale innvilgete søknader fra 2017. Dette betyr at det nå ligger 87 søknader for til sammen 26 millioner kroner som ikke vil bli utbetalt før neste år.

Selv om både pengepotten og søknadsbunken blir stadig større, mener Moldejazz’ festivalsjef at det er avgjørende at ordningen ikke går på bekostning av andre offentlige støtteordninger til kulturlivet.

– Det må heller ikke bli opp til private givere å avgjøre hva som er god kunst og som fortjener støtte, sier Solli.

– Og dersom valget står mellom å fortsette ordningen eller å legge den ned og bruke pengene på andre støttetiltak …?

– Da mener jeg at så lenge det er kunsten som er målet, må også kunsten stå i sentrum. Det vil si at jeg ville foretrukket at regjeringen styrket for eksempel Kulturrådet.

Geografisk skjevfordeling

En gjennomgang Klassekampen foretok i oktober i fjor, viste at bare 26 av totalt 450 tildelinger siden oppstarten i 2014 var gått til de fire nordligste fylkene.

Ferske tall fra Kulturdepartementet viser at den geografiske skjevfordelingen fortsetter: Av 198 behandlede søknader i år, kommer ingen fra Finnmark, tre fra Troms og ti fra Nordland.

Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon, mener ordningen legger opp til at de største institusjonene får mest, fordi de har en administrasjon som kan arbeide målrettet med å hanke inn flere private givere.

– Pengestrømmen tyder ikke på at ordningen har utløst mer private penger til kulturlivet, slik intensjonen var. I stedet bidrar den til en udemokratisk dreining av kulturpolitikken. Offentlige bevilgninger som er politisk bestemt, får mindre betydning, sier Rian.

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund, mener at tida er inne for å evaluere hele ordningen.

En stor andel av søkerne til gaveforsterkningsordningen er museer, men Ramskjær mener disse pengene ikke kan kompensere for fem år med ostehøvelkutt i driftsstøtten.

– Museene merker at det ikke er blitt kompensert for pris- og lønnsvekst, med en realnedgang på 4,5 prosent bare fra 2016 til 2017. Det har ført til færre ansatte og flere kulturhistoriske bygg som må stenges, sier hun.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.