Lørdag 6. oktober 2018
PÅ VEI OPP: Ytre høyre-politiker Jair Bolsonaro ligger godt an før første runde i Brasils presidentvalg på søndag. Han har blitt stemplet som Latin-Amerikas Donald Trump og går til valg på å innføre ro og orden i brasilianske storbyer gjennom økt militært nærvær og liberalisering av våpenlover. FOTO: ERALDO PERES, AP/NTB SCANPIX
Ytre høyres Bolsonaro gjør byks på målinger før søndagens presidentvalg:
Den sterke manns retur
Lena Lavinas
Einar Braathen
PROTEST: Hat mot arbeiderpartiet, korrupsjon og vold. Nå ser Brasils middelklasse til militæroffiseren Jair Bolsonaro. – Mange har en nostaligisk drøm om militærdiktaturet, sier professor.

BRASIL

– Jair Bolsonaro har sittet i den brasilianske kongressen i over 20 år. Han er en middelmådig politiker som ikke har fått til noen ting. Det store spørsmålet er hvordan han har klart å seile fram som den ledende presidentkandidaten i Brasil, sier Lena Lavinas, professor i velferdsøkonomi ved Universitetet i Rio de ­Janeiro, på telefon til Klassekampen.

Hun snakker om mannen som de siste ukene har blitt omtalt i internasjonale med­ier som en kvinnehater, militærdiktatur­sympatisør, rasist og homofob.

Denne uka har han steget på menings­målinger før valget først­kommende søndag, og har nå en reell sjanse til å bli Brasils nye president.

– Det har skjedd en oppvåkning av bevegelser fra ytre høyre i Brasil, som ikke har eksistert tidligere. De har valgt Bolsonaro som sin kandidat og er nå klare til å ta makten, sier Levinas.

Fakta

Valg i Brasil:

• Ytre høyre-kandidaten Jair Bolsonaro leder på meningsmålinger med 31 prosent oppslutning før søndagens presidentvalg, ifølge mandagens måling.

• Hans hovedmotstander, arbeiderpartiets Fernando Haddad, har lenge styrket seg på målinger, men har nå stagnert. Mandag lå han på 21 prosent.

• De øvrige kandidatene ligger langt etter. Det ser dermed ut til at Bolsonaro og Haddad vil gå videre til andre valgrunde.

• Årets presidentvalg blir omtalt som et protestvalg, der sentrumspartiene har lav oppslutning sammenlignet med ytterpartiene fra høyre og venstre.

Elsket og hatet

Bolsonaro har flere ganger fått stempelet som Latin-Amerikas Donald Trump. Han tilbyr enkle svar på store samfunnsutfordringer. Blant annet lover den tidligere militæroffiseren ro og orden i Brasils voldstyng­ede storbyer ved å sette inn flere militærstyrker og liberalisere våpenlover.

Dessuten appellerer han til landets mange verdikonservative og religiøse, og har ­uttalt støtte fra den politisk mektige evangeliske kirken.

– Ideen om at det finnes en slags kjønnsideologi som ­utfordrer den tradisjonelle ­familiemodellen, har fått fotfeste i Brasil. Bolsonaro ­spiller på dette, sier Lavinas.

Men Bolsonaro er også hatet. Han leder fortsatt på ­målinger over hvem av presidentkandidatene brasilianere absolutt ikke vil se som sin president.

Forrige lørdag tok hundretusener til gatene i anti-Bolsonaro-protester med slagordet «Ikke han!» Protestene ble organisert av ulike brasilianske ­feminist- og kvinnebevegelser.

– Det sjokkerende er at mandagens ­måling viser at Bolsonaro har økt sin støtte blant kvinner med 6 prosent etter helgens protester. Falske nyheter har framstilt protestene som moralsk forkastelige.

Middelklasse-protest

Med støtte fra den evangeliske kirken, har Bolsonaro hentet inn stemmer fra fattige og lavinntektsfamilier, der kirka står sterkt. Det er likevel middelklassen vi må se til for å forstå Bolsonaros framvekst, mener Lavinas.

– Målinger viser at Bolsonaros kjernevelgere er høyt utdannede, har høy inntekt, og en stor ­andel er menn.

Hun hevder han har tatt utbytte av en økonomisk og politisk krise i Brasil, der mange har mistet troen på partiene som har stått sterkest etter militærdiktaturets fall.

Det har spesielt utviklet seg et hat mot arbeiderpartiet (PT), som styrte landet fra 2003-2016 under Luiz Inácio «Lula» da Silva og Dilma Rouseff, forteller hun.

– Et klassehat

– Lula og Dilma satte i gang en rekke sosiale programmer for de fattige, som Bolsa Familia og økt minstelønn, i tillegg til at mange flere fikk tatt en ­utdannelse.

Middelklassen så imidlertid ikke at deres egen livssituasjon ble forbedret, tvert imot.

På grunn av svake offentlige velferdsordninger gikk folk til det private istedet.

Dette ble enklere under PTs styre ettersom myndighetene gjorde det lettere å ta opp private lån, noe som har ført til en privat massegjeld.

– I dag er 63 millioner brasilianere i en posisjon hvor de ikke kan tilbakebetale forbrukslånet sitt, sier Lavinas.

Den voksende økonomiske usikkerheten, kombinert med økende vold i storbyene, har ført til at folk har sett til Bolsonaro i jakten på nye alternativer, mener hun.

Einar Braathen, seniorforsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved Oslomet, er enig i denne ­analysen. Ifølge han utgjør Bolsonaro den harde kjernen i anti-PT-bevegelsen.

– Det lille PT-regjeringene gjorde når det kommer til omfordeling var nok til å provosere de høyere sosiale lagene.

Han mener det var et hat mot arbeiderpartiet som gjorde at Dilma ble stilt for riksrett i 2016. Hun ble anklaget for å trikse med statsregnskapet, men mange mener det var et kupp regissert av koalisjonspartneren PMDB og opposisjonspartiet PSDB.

– Det var et slags klassehat bak kravene om at Dilma ­måtte gå, fordi de mente at den økonomiske krisa var forårsaket av PTs korrupsjonsstyre og at Dilma hadde brukt for mye av deres penger på de fattige, sier Braathen.

Den sterke mann

Svært mange brasilianske politikere har de siste årene vært under etterforskning i den omfattende korrupsjonssaken Lava Jato. På tross av at Bolsonaro er en ringrev i politikken, har han lyktes i å presentere seg selv som en «outsider» som skal få bukt med korrupsjonen.

Både Lavinas og Braathen mener det er faretruende at så mange brasilianere ser ut til å støtte opp om Bolsonoro. Han har flere ganger åpent sympatisert med militærdiktaturet i Brasil, som varte fra 1964 til 1985. I tillegg har han uttalt at han selv vil skrive ut en ny grunnlov, noe bare parlamentet har rett til å gjøre. Forskerne tror brasilianere ser etter en sterk mann som kan skape ro og orden.

– Mange har i dag en nostalgisk drøm om militærdiktaturet ettersom det aldri ble tatt et skikkelig oppgjør med det. De vil ha en sterk leder som rydder opp i alt, sier Lavinas.

Mektige i ryggen

Selv om mange nå frykter hva Bolsonaro kommer til å gjøre dersom han kommer til makten, er partiet hans i dag marginalt representert i kongressen. Dersom han skulle doble eller tredobole oppslutningen, vil partiet fortsatt stå svakt. Han er likevel alliert med mektige interesser både i kongressen og det brasilianske samfunnet.

– Den evangeliske kirka er representert i alle partiene i parlamentet. Dessuten har han støtte fra våpenlobbyen og de store landbruksselskapene, sier Lavinas.

– Disse interessene fra ytre høyre har valgt Bolsonaro som sin kandidat for å få mer makt og innflytelse, legger hun til.

Bolsonaro har dessuten ­militæret i ryggen.

­– Han representerer en politisk mobilisering av militæret som vi ikke har sett siden diktaturet, sier Braathen.

På tross av at Bolsonaro har økt på meningsmålingene, tror ikke Braathen at han vil bli Brasils neste president.

– Motstanderen Fernando Haddad fra PT har fått oppslutning over all forventning. PT har gjenvunnet troverdighet og har fått sympati etter at partiets far «Lula» ikke får stille til valg, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.