Klassekampen.no
Mandag 1. oktober 2018
GJØR DVORÁK & SUK: Akkordspillet til Hemsing sitter spikra. FOTO: NIKOLAJ LUND
Hemsing i vinden

Album

Eldbjørg Hemsing

«Dvorák: Violin Concerto, Suk: Fantasy & Love Song»

Antwerp Symphony Orch., Alan Buribayev

BIS/Naxos

Eldbjørg Hemsing er i vinden for tida. Og «den som er i vinden blåser ofte bort», for å sitere Jan Erik Vold etter hukommelsen. Men Hemsing blåser ikke bort, selv når hun befinner seg i medvind. Hun har vært til stede i musikkoffentligheten i flere år nå. Senest sammen med Oslo-Filharmonien som solist i en urframføring av Tan Dun, som også dirigerte, under årets Ultimafestival. I tillegg var fiolinisten i «Hovedscenen» på NRK påfølgende helg.

Et program som også formidlet samarbeidet med Tan Dun, men der hovedattraksjonen var framførelsen av Hjalmar Borgstrøms fiolinkonsert i Bodø. Og det var nettopp Borgstrøm, koplet med Sjostakovitsjs første fiolinkonsert, som Hemsing debuterte med på det internasjonale platemarkedet på BIS tidligere i år. Og nå er hennes andre utgivelse på hos svenskene tilgjengelig, med Dvoráks fiolinkonsert og Josef Suks fiolinfantasi. En kopling som er mer harmonisk enn Borgstrøm og Sjostakovitsj, om det er noe poeng.

Men et poeng er det i hvert fall at Hemsing spiller fantastisk bra i Dvorák. Hun har en slank tone og fraserer veldig sangbart, noe som er viktig i Dvorák, der det melodiske nesten er alt. Fiolinkonserten når ikke helt opp til cellokonserten i h-moll, men den er ikke så langt unna, selv om den mangler det melodiske dragsuget som cellokonserten trekker lytteren inn i. Nå er det like fullt vanskelig å tenke slik når Hemsing spiller. Hun er fullstendig til stede. Alt sitter til de grader. Hun spiller så eksakt og dødsrent. Dette er en framføring på veldig høyt nivå. Og det er da jeg blir sittende og tenke:

Hvorfor blir jeg ikke trukket totalt inn i en framføring med en solist på dette nivået, slik at kritikerstemmen i meg overdøves, i hvert fall mens jeg lytter? Og etter hvert finner jeg ut at det har noe med forholdet mellom solist og orkester å gjøre. Det er partier her som er kammermusikalske, der motivene ligger i treblåserne, motiver som bærer satsen mens solisten utbroderer, men som er for lite framtrende. Det samme gjelder hornstemmen som spiller mot fiolinstemmen i den andre satsen. Det virker for meg som Hemsing legger opp til et samspill som orkesteret ikke svarer på. Hemsing spiller ikke som en flashy solist, hun ønsker åpenbart samspill, det å kaste musikalske argumenter mellom seg og orkesteret. Men det fungerer ikke helt når orkesteret og dirigenten ikke er med på hennes premisser. De er også, om ikke upresise, så i hvert fall litt nølende.

Det er artig å trekke fram innspillingen til Christian Tetzlaff og John Storgårds og Helsinki Filharmoniske Orkester på Ondine med akkurat det samme repertoaret. Her sitter samspillet bedre og orkestret er mer på hugget, mer distinkt. Men Tetzlaff spiller røffere enn Hemsing. Han søker nok å framheve noe annet enn bare den skjønne klang.

I Dvorák-eleven Suks «Fantasi» (1902) skjer noe av det samme. Storgårds dirigerer mer dramatisk, og tydeliggjør de ulike avsnittene i forløpet mer enn Alan Buribayev. Og Tetzlaff spiller også her røffere. Han har ikke denne vakre, presise og sangbare tonen som Hemsing. Hun dyrker skjønnheten. Tetzlaff dyrker noe annet, noe mer uvørent, og begge har rett.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 12.05
Mandag 15. oktober 2018
Horowitz, «den siste romantiker», spiller Scarlatti, langt unna høybarokken.
Mandag 1. oktober 2018
AlbumEldbjørg Hemsing«Dvorák: Violin Concerto, Suk: Fantasy & Love Song»Antwerp Symphony Orch., Alan BuribayevBIS/NaxosEldbjørg Hemsing er...
Mandag 17. september 2018
AlbumVilde Frang«Bartók Violin Concerto No. 1 & Enescu Octet»Orchestre Philharmonique de Radio France, Mikko Franc (dirigent) og diverse musikereWarner Classics
Mandag 11. juni 2018
Monteverdi er kanskje den første store i musikkhistorien, men ble også lagt til lista sist.
Mandag 28. mai 2018
Opera«Moses und Aron»Arnold Schönberg (musikk og libretto)Philippe Jordan (dirigent), Romeo Castellucci (regi), Thomas Johannes Mayer (Moses), John Graham-Hall (Aron), Orchestre et Chæurs de...
Mandag 7. mai 2018
Elly Ameling var en vandrer i musikken, med en særdeles stødig evne til å navigere seg gjennom romantikkens irrganger.
Mandag 9. april 2018
Forholdet mellom Lotte Lenya og Kurt Weill ga oss blant annet dette – «De syv dødssynder».