Mandag 1. oktober 2018
I SØKELYSET: Den belgiske multikunstneren Jan Fabre anklages for seksuell trakassering av tidligere ansatte i dansekompaniet Troubleyn. Her på sin egen utstilling «Knight of Despair Warrior of Beauty» i St. Petersburg i 2016. FOTO: OLGA MALTSEVA, AFP/NTB SCANPIX
• Dansere anklager den belgiske koreografen Jan Fabre for trakassering • Invitert til Bærum Kulturhus
Anklages for krenkelser
TIL NORGE: «Belgian Rules / Belgium Rules» vises på Bærum Kulturhus i januar 2019. FOTO: TROUBLEYN/JAN FABRE
Morten Walderhaug
Ingun Bjørnsgaard
I Belgia kjemper stjernekoreografen mot alvorlige anklager om krenkelser og seksuell trakassering av dansekompaniets utøvere. I januar kommer Jan Fabre til Bærum Kulturhus.

#metoo

I et åpent brev på det belgiske nettstedet Rekto Verso, retter 20 tidligere ansatte og praktikanter ved det belgiske dansekompaniet Troubleyn alvorlige anklager mot en av Europas mest anerkjente dansekoreografer, Jan Fabre.

Brevet, som har både navngitte og anonyme avsendere, har slått ned som en bombe i det belgiske scenekunstfeltet. Den ellers så høyt respekterte Fabre har ifølge utøverne gjort seg skyldig i vedvarende trakassering og krenkelser av seksuell karakter.

De to siste årene skal flere utøvere ha sluttet som følge av oppførselen hans. Fabre på sin side har avvist beskyldningene som grunnløse.

Samtidig som belgiske myndigheter etterforsker anklagene, fortsetter Fabre å turnere med kompaniet sitt. I januar neste år er turen kommet til Bærum Kulturhus, som skal vise den kritiker­roste forestillingen «Belgian Rules / Belgium Rules». Fabre kommer selv til åpningen av forestillingen i Bærum 11. januar.

Morten Walderhaug, sjef for Bærum Kulturhus, har ingen planer om å kansellere.

– Vi har valgt å skille mellom kunstverket og kunstneren, som det er en god tradisjon for å gjøre i kunsthistorien. Vårt mandat er å være en åpen scene for vesentlig scenekunst i Norge.

Fakta

Jan Fabre:

• Jan Fabre (født 1958) er en belgisk kunstner, dramatiker, designer og koreograf.

• I 1986 etablerte han dansekompaniet Troubleyn/Jan Fabre som holder til i Antwerpen i Belgia.

• 20 tidligere ansatte og praktikanter i kompaniet anklager nå Fabre for krenkelser og seksuell trakassering.

• 11. og 12. januar vises «Belgian Rules / Belgium Rules» av Troubleyn på Bærum Kulturhus.

Kan ikke sensurere

Anklagene mot Fabre er bredt omtalt på nettsidene til Norsk Shakespeare Tidsskrift. Her skriver Walderhaug i et innlegg at han følger nøye med på reaksjonen fra danserne i Troubleyn, og at han håper oppgjøret vil bidra til en mer likestilt kunstverden. Samtidig forsvarer han invitasjonen av forestillingen «Belgian rules / Belgium rules».

Til Klassekampen sier Walderhaug at det ikke er i tråd med hans mandat å vurdere om anklagene mot Fabre har rot i virkeligheten.

– Det er viktig å huske på at det finnes en arbeidsmiljølov også i Belgia, som det er naturlig at også kunstfeltet i Norge har tillit til. At vi har invitert et verk, betyr ikke at vi er part i saken som nå pågår i Belgia, sier Walderhaug.

Han har tatt kontakt med både kompaniet og belgiske myndigheter for å forsikre seg om at de alvorlige anklagene blir håndtert og undersøkt på en forsvarlig måte.

– Er anklagene mot Jan Fabre så alvorlige at han bør nektes en plattform, uavhengig av den kunstneriske verdien av stykkene hans?

– Nei, det ville vært å innta et veldig moralsk standpunkt. «Belgian Rules / Belgium Rules» er en stor og viktig forestilling, noe også store deler av europeisk presse har konkludert med. Dersom vi og andre hadde avlyst, ville danserne i kompaniet risikert å bli arbeidsløse. Jeg er ikke sikker på at det ville vært den riktige måten å reagere på.

– Et hemmelig bånd

Brevet som Fabres tidligere ansatte har skrevet, kommer som et tilsvar til et intervju som Fabre ga til tv-kanalen VRT tidligere i sommer. Her ble Fabre bedt om en kommentar til en undersøkelse som viste omfattende seksuell trakassering i belgisk kunst- og kulturliv.

Først gir han uttrykk for sin støtte til det belgiske kulturdepartementets tiltak. Deretter advarer han om at «den hellige pakten» mellom koreograf og utøver kan bli ødelagt hvis tålegrensa for hva som er akseptabelt senkes:

«Dette hemmelige båndet mellom regissør/koreograf og skuespiller/danser … man risikerer faktisk å ødelegge og skade det utrolig mye.»

– Brøyt ned selvbildet

Hans tidligere dansere har et helt annet perspektiv på denne spesielle relasjonen som Fabre ønsker å etablere.

I brevet beskriver de en sjef som bevisst gikk inn for å bryte ned selvbildet deres med nedsettende kommentarer om kropp og prestasjoner. Taushetskulturen og kadaverdisiplinen var altomfattende. Dansere som forsøkte å få i gang en dialog om metoo, ble bedt om å vurdere å slutte.

Flere av de ansatte hevder de har gått i terapi for å behandle traumene de er blitt påført av Fabres sexistiske og psykologiserende skrekkvelde.

Blant annet skal Fabre ha kalt en av danserne for feit og bedt henne om å trene mer. Fabre fortalte også åpenhjertig om denne episoden i intervjuet med VRT, men som et eksempel på at den nye generasjonen dansere er blitt for sensitive.

Brevskriverne hevder imidlertid at den kvinnelige danseren ble utsatt for systematisk mobbing over lengre tid, hvor Fabre på ett tidspunkt insinuerte at hun måtte være gravid. Helt til hun brøt sammen i gråt.

Glad for opprydding

– Vi har sett nok av denne typen kunstnere som presser utøverne utover egne grenser, sier den norske koreografen Ingun Bjørnsgaard.

Hun står bak en rekke kritikerroste forestillinger som utforsker relasjonen mellom kjønn og identitet og er aktuell med premiere på Dansens Hus i Oslo 19. oktober.

Bjørnsgaard synes det er på høy tid at også samtidsdans blir gjenstand for et kritisk blikk i kjølvannet av metoo.

– Anklagene mot Fabre er veldig alvorlige. Men det er mange gråsoner av trakasserende oppførsel, som det dessverre også finnes en del eksempler på i det norske miljøet for nyskapende scenekunst. Det er på tide at det ryddes opp, sier Bjørnsgaard.

Hun mener den strengt hierarkiske maktstrukturen i dansekunstfeltet åpner for misbruk av tillitsforholdet mellom dansere og koreografer. Frykten for å gå glipp av frilansoppdrag eller miste jobben gjør at dansere kan la seg presse til å gå på akkord med egen grensesetting, påpeker Bjørnsgaard.

– Selv er jeg veldig opptatt av at vi skal ha reine linjer og ivareta gode arbeidsforhold. Vi må aldri tillate at det som måtte finnes av destruktivitet i det kunstneriske uttrykket, går ut over de ansatte, sier hun.

Bjørnsgaard har latt seg begeistre av flere av Fabres forestillinger og trekker fram det sårbare uttrykket og den grenseoverskridende tilnærmingen til dansen som noe av det mest karakteristiske.

– Fordi det er så sårbart og forestillingene hans ofte framstiller det krenkede menneske, er det nærliggende å tenke at det kan gå over i krenkelser mot utøverne, sier hun, som likevel synes det er vanskelig å ta stilling til hvorvidt Bærum Kulturhus burde avlyse forestillingen.

– Et dilemma for oss

Morten Walderhaug viser til at han har kuratoransvar for Bærum Kulturhus, men ikke arbeidsgiveransvar for de ansatte i dansekompaniet Troubleyn.

«Vårt utgangspunkt er at vi kan bidra til arbeidet for et trygt arbeidsmiljø, og ta oppgjør med krenkende atferd, samtidig som vi viser verk av en kunstner som møter kritikk», skriver Walderhaug på nettsidene til Norsk Shakespeare Tidsskrift.

– Er ikke dette en litt for enkel tilnærming for å unndra Bærum Kulturhus et selvstendig ansvar?

– Å avlyse en forestilling på disse premissene ville i sin ytterste konsekvens ført til at det er veldig lite vi kunne vist på norske scener. Det finnes veldig mange prosjekter og virksomheter som kan tillegges negative etiske, politiske eller miljømessige konsekvenser.

– Men det er ikke dermed sagt at denne saken ikke er et dilemma for oss, sier Walderhaug.

Jan Fabre har ikke besvart Klassekampens forespørsel om et intervju, via hans talsperson Fredrik Piccard.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.