Mandag 1. oktober 2018
FIN FINGER: Thea Hjelmeland imponerer stort på sitt tredje album. FOTO: PRESSE
Kulla: Thea Hjelmelands moderne feministiske popperle av en plate.
Har kjønt det

Album

Thea Hjelmeland

«Kulla»

Thea Music/Musikkoperatørene

HHHHHJ

Han var som en far for meg. Farleg, sier Thea Hjelmeland på et lite lydspor på «Kulla» og setter assosiasjonene i gang før den mørke og kaotiske «Nemesis» begynner. Der synger hun videre om et jeg som blir presset ned i bakken og overfalt:

I want to forget / I try to recall / How did I deserve this? / Your weight on me / Haunts my memory / Penetrating my dreams / Body weighs me down / Force me to the ground / Feel the rhythm feel the beat.

Dette mørke motivet går også igjen på den musikalske gladlåten og åpningssangen «Hands Off». Og det alvorlige i tekstene kommer egentlig ikke skikkelig frem før man sitter med dem foran seg.

Så mye positivitet og pågangsmot ligger i den spretne bassgangen: Get your hands off me / I’ve got no place to hide – you throw shame on my pride / Tie my mind to your leash / Spit in my face, yell and aim, you can’t weaken my name.

For på Thea Hjelmelands nye album er det mye å ta innover seg. Ulike stemninger, stort spenn i vokalen, tull og politikk side om side. Og selvsagt uten å slippe de fabelaktige popmelodiene ut av syne. Hjelmeland er medprodusent på «Kulla», sammen med Jørgen Træen og/eller Yngve Sætre, og er komponist og tekstforfatter på hele albumet. Hun har også fått hjelpende hender fra musikere som Chris Holm (bass), Ivar Thormodsæter (trommer) og Matias Tellez /gitar). Resultatet er ganske oppsiktsvekkende.

«Kulla» består av 16 spor, både små taler og innfall i tillegg til sangene. Du kan sette på plata på fest og danse ubekymret, eller sette deg ned med rødblyant, tolke og finne sammenhenger. Oppdage meningen mellom de bekmørke, men likevel humoristiske linjene.

På coveret er Hjelmeland avbildet med en bøyle med massevis av Barbie-hoder som utgjør håret hennes. Man legger ikke helt merke til det før man ser grundig etter. Og etter hvert hører man det også. Kjønnskritikken. Først gjennom nøkkelord: Menstruasjon. Surrogati. Fødsel. Eller hvordan hun gjentar Men explain things to me. Også miljøbevissthet og mikroplast har fått plass i Hjelmelands låter. Og det er langt fra så velmenende og kjedelig som det høres ut på trykk.

Selv om låtene er fascinerende varierte, går det en tydelig rød tråd gjennom hele albumet – man får nesten lyst til å kalle det en «konseptplate», der det bærende konseptet er kvinnekroppen. Trassige og ekspressive «Placenta» er et av de beste sporene med Hjelmelands karakteristiske musikalske strengelek. Den er løssluppen og vill i grunntonen: God, give me force – the strength to go on / Let me do it all on my own! / I promise, I won’t give in.

På «Vacuum» endrer modusen seg til det mer tilbaketrukne og fjerne, med en døsighet i Hjelmelands vokal som får tankene inn på Lana Del Rey (med fare for å være en sånn som bare sammenligner kvinnelige artister med andre kvinnelige artister).

Thea Hjelmeland er en musikalsk kameleon, med en stemme som endrer seg gjennom platen på den ene mer spektakulære måten enn den andre. Felles for de ulike uttrykkene er hvor uanstrengt det låter. Emma Goldmanns legendariske sitat, «Hvis jeg ikke får danse, er det ikke min revolusjon», kan synes å være et mantra for Hjelmeland. For mens melodiene vitner om lek og godt humør, så er det alltid en dobbelthet og et alvor i tekstene.

Og om man har hatt gleden av å se Hjelmeland live tidligere, er det helt åpenbart at å ta disse låtene til scenen antakeligvis kommer til å by på en av høstens mest spektakulære liveopplevelser. For disse sangene er det mye (å ta) tak i.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 12.05
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...
Mandag 30. september 2019
AlbumGabrielle«Snart, Gabby»Snill Pike/Universal MusicHHHHHIJeg lurer på hvor mye Gud bestemmer / Hvis han passer på i det hele...
Mandag 26. august 2019
konsertJubileumssesongåpningOslo-Filharmonien, Vasily Petrenko (dir.)Verk av Øyvind Torvund og Pjotr I. TsjajkovskijOslo Konserthus, 21. august
Mandag 26. august 2019
boksThe Quintet«Events 1998-1999»PNL RecordsI februar i fjor var det 20 år siden utestedet Blå i Oslo åpnet dørene, etter et initiativ av Kjell...
Mandag 12. august 2019
Fire festivaldager med høydepunkter på rekke og rad helt fram til Karpes suverene punktum lørdag kveld.