«Kulla» er et godt ord med en god lyd, og så minner det om Villa Villekulla. «Et hus der man kan leke, og bevare barnet i seg. Det er nok alvor i livet.»

Bylarm 2015. Vi er vitner til en eksepsjonell intimkonsert i St. Edmund’s Church i Oslo. Oppe ved alteret står en brudekledd Thea Hjelmeland, og synger hjerteskjærende sterkt og nakent. Det er vanskelig ikke å bli berørt. Ikke bare på grunn av den dypt personlige musikken, som Thea og medmusikant Peter Baden tryller frem med instrumenter og vokal. Men også fordi hennes egen historie er så personlig, så vond og så offentlig: I 2014 ventet hun barn med samboeren sin, da legene oppdaget at han hadde en uhelbredelig sykdom. Barnet ble født, samboeren døde, og Thea satte ord og musikk til den vanvittige situasjonen på albumet «Solar Plexus» – en av de aller beste norske utgivelsene dette året.