Torsdag 27. september 2018
ØKER KONFLIKT: – Karikaturtegninger er et verktøy for dem som ønsker å mobilisere til økt konflikt mellom Europa og den islamske verden, sier Qasim Ali.
1300 muslimer ville demonstrere mot Geert Wilders karikaturkonkurranse i Oslo:
Han vil forby karikaturer
Undersak

Forstår muslimene

Den Den katolske presten og tidligere Klassekampen-spaltist Haavar Simon Nilsen forstår at muslimer lar seg krenke av Muhammed-karikaturer. Han støtter likevel ikke et blasfemi-forbud

– Å kompromittere ytringsfriheten i samfunnet vårt på de kriteriene Ali legger til grunn, det er ikke mulig å gjøre, sier Nilsen til Klassekampen.

Samtidig irriterer ytringsfrihetsdebatten ham.

– Det irriterer meg grenseløst at man skal ha alt på trykk bare fordi man kan gjøre det, sier Nilsen.

Han mener Qasim Ali reiser en viktig debatt når han fokuserer på beveggrunnene for at noen vil karikere muslimenes profet.

– Vi må kunne snakke om det, uten at debatten blir for eller imot ytringsfrihet. Det går an å vise dannelse og folkeskikk, sier han.

Han har merket seg at ungdom er mer positive til et blasfemiforbud enn eldre. I 2016 hadde Nationaltheatret et prosjekt om «hvordan håndtere religionskonflikter» der flere hundre ungdommer deltok. 65 prosent av dem var for en blasfemilov.

«Ungdom synest å ha eit mer kollektivt blikk der moralsk ansvar sto sentralt» skrev Nilsen da.

– Jeg skrev den gangen at det er verdt å lytte til ungdommen, og det står jeg fortsatt ved, sier Nilsen til Klassekampen.

BLASFEMI-LOV: Norsk-pakistanske Qasim Ali vil forby Muhammed- kari­katurer. Han tror det vil hindre radi­kalisering.

religion

Den høyreradikale nederlandske politikeren Geert Wilders satte deler av den muslimske verden i kok etter at han tillyste en Muhammed-karikaturkonkurranse i det nederlandske parlamentet i november.

Konkurransen ble avlyst etter alvorlige trusler. Men før det, var det store demonstrasjoner blant annet i Pakistan.

Også i Norge var det tillyst en demonstrasjon, som siden ble avlyst. Initiativtaker var Årets osloborger 2015 Mohsan Raja. Han opplyser til Klassekampen at han lagde en Facebook-event der 1300 meldte seg på i løpet av to dager.

Trass i avlysningen, mener den norsk-pakistanske samfunnsdebattanten Qasim Ali at karikatur-spørsmålet fortsatt er aktuelt. Han viser til at den pakistanske statsministeren Imran Khan har bedt Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) om å ta opp karikaturspørsmålet med FN.

Ali håper det resulterer i et forbud og en skjerping av blasfemilovene i vestlige land.

– Jeg skulle ønske det var forbudt å lage krenkende karikaturer av profeten Muhammed, sier han til Klassekampen.

Fakta

Krenkende tegninger:

• En undersøkelse fra 2016 finansiert av stiftelsen Fritt Ord undersøkte vanlige folks og journalisters holdninger til krenkende tegninger.

• 38 prosent av befolkningen mener at mediene bør være restriktive med å publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende.

• Samtidig er det bare mellom 13 og 16 prosent som mener at mediene ikke bør publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende.

• Derimot mener nesten alle journalister – mellom 96 og 99 prosent – at mediene bør trykke karikaturer selv om de kan krenke folk.

Kilde: «Ytringsfrihetens grenser ­ – Sosiale normer og politisk toleranse»

Mobiliserte 3000 muslimer

Qasim Ali var i 2010 en av initiativtakerne til en stor demonstrasjon i Oslo mot PST og Dagbladets publisering av en karikatur av Muhammed som en gris. Om lag 3000 muslimer deltok.

Han tror karikaturstriden kan blusse opp igjen.

– Muslimsk ungdom vil alltid engasjere seg i denne saken. De blir såret når deres profet blir krenket.

– Demonstrasjonen du var med på å arrangere regnes som starten på det som ble den ekstreme islamistgruppa Profetens Ummah. Nå ønsker du et forbud. Vil ikke det være å gi etter for ekstreme krefter?

– Nei. Det vil bidra til å skape ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i den norske debatten, sier Ali.

Håper på KrF

Pakistan tar nå et initiativ, men Ali mener det hadde vært bedre for norske muslimer om også norske politikere tok en form for eierskap i debatten.

–Det er uheldig hvis norske muslimers interesser utelukkende ivaretas av statsledere fra muslimske land. Norske politikere må snakke med og for norske muslimer siden vi er en del av det norske folk, sier Ali.

Han setter sin lit til KrF, som var det eneste partiet som ville beholde blasfemiparagrafen i straffeloven da den ble stemt ut i 2009. Han håper også på støtte fra Jonas Gahr Støre (Ap), som under karikaturstriden i 2006 snakket om dialog og ytringsansvar.

 

Urealistisk ytringsfrihet

Ali sier at det er åpenbart at det finnes noen grenser for hva man kan si i et samfunn.

– Konseptet full ytringsfrihet er en idé snarere enn en realitet. De fleste land har en begrensning i lovverket. I europeisk kontekst har man i flere land et forbud mot holocaust-fornektelse som skal skjerme den jødiske minoriteten. I Thailand er det forbudt å fornærme kongen. Muslimenes reaksjoner blir sett på som noe utenom det vanlige, men det er helt normalt å reagere på krenkelser mot det man holder kjært. Om norske muslimer skulle finne på å stille seg på Karl Johans gate og brenne norske flagg på 17. mai, ville de færreste ha hyllet dette som en seier for ytringsfriheten, sier Ali.

– Dersom det blir straffbart å karikere profeten Muhammed, vil det ikke bidra til mer polarisering?

– Nei, jeg mener det er motsatt. Karikaturtegninger er et verktøy for dem som ønsker å mobilisere til økt konflikt mellom Europa og den islamske verden. Ved å begrense adgangen til å publisere slike tegninger, begrenser man samtidig ekstremister på begge sider.

– Er vi ikke som samfunn tjent med full ytringsfrihet?

– Ytringsfriheten er viktig, men karikaturtegningene må settes i sin rette kontekst. Det handler ikke primært om ytringsfrihet, men at deler av europeisk politisk elite i samarbeid med høyreekstreme har gjort det til sin fanesak å fornærme islam og muslimer.

 

 

Retting: Vi har fjernet et avsnitt i saken fordi det inneholdt feil. I første versjon skrev vi at Aps Jan Bøhler deltok på en demonstrasjon til støtte for den nederlandske, høyreradikale politikeren Geert Wilders. Demonstrasjonen var imidlertid for ytringsfrihet og mot blasfemilogivning. Wilders var ikke nevnt verken i invitasjonsteksten eller i paroler. 

aseb@klassekampen.no

 

 

Artikkelen er oppdatert: 28. september 2018 kl. 11.22
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.
Torsdag 7. februar 2019
Vi leser bøker og medieoppslag om uverdige arbeidsforhold i andre land som Storbritannia og USA. Nylig kom James Bloodworths bok «Innleid og underbetalt» om ansatte ved Amazon-lagre i Nord-England. De fleste hadde...