Onsdag 26. september 2018
LA OM: Avisa Hadeland har gått ned fra fem til tre avisdager for å kunne satse mer digitalt. Men papiravisa vil være viktig i mange år framover, sier redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen.
Nye opplagstall: Storavisene i byene kaprer de heldigitale leserne. Småavisene har langt færre.
Fortsatt hekta på papir
Undersak

Klassekampen øker mest

Klassekampen er nå den sjuende mest leste papiravisa i Norge, viser lesertallene som ble lagt fram i går.

Den trykte utgaven leses av 110.600 personer en gjennomsnittlig dag, ifølge undersøkelsen – en økning på 25 prosent fra i fjor.

Med 22.000 flere lesere er Klassekampen den avisa som har størst vekst på papir.

– Oppgangen skyldes at vi satser på innholdet vårt og på å lage en god avis. Og så tror jeg at det fortsatt finnes et ønske om å lese på papir der ute, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal.

Da tallene ble lagt fram i går, holdt Skurdal en presentasjon der hun fortalte at Klassekampen i sin digitale utgave forsøker å ivareta den redigerte helheten til papiravisa.

– Vi flytter ikke ut ressurser til døgnkontinuerlig dekning av nyhetsstoff. Mens mange andre vil få avisleserne til å bli heldigitale så raskt som mulig, har vi heller jobbet med en brei portefølje hvor de som ønsker et digitalt produkt, får dét, mens de som vil ha papir, får dét. Men det er den samme redaksjonelle helheten uansett plattform, sier Skurdal.

I tillegg til Klassekampen, er det Morgenbladet, Dags­avisen og Nationen som øker sine lesertall på papir mest.

Totalt sett leser vi færre trykte aviser enn før. Undersøkelsen viser en nedgang på 7,7 prosent fra i fjor. I snitt leser nordmenn nå 0,6 papir­aviser daglig.

Randi S. Øgrey
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.

medier

Norske aviser har de siste årene jobbet hardt for å få leserne over på digitale plattformer. Likevel inngår papiraviser i 68 prosent av totalopplaget deres, med 1,5 millioner eksemplarer.

Det viser nye opplagstall som ble lagt fram i går. Andelen abonnenter som både har papiravis og digital tilgang – såkalte komplettabonnementer – utgjør over halvparten av opplaget.

Når regjeringen trolig vil kutte antall postdager til 2,5 dager i uka, er bransjen bekymret for konsekvensene for de papiravisene som distribueres av Posten.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har i Klassekampen bedt avisene legge trykk på arbeidet med den digitale omstillingen.

Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), mener opplagstallene som ble lagt fram i går, viser at papir­avisa fortsatt er viktig.

– Mediehusenes viktigste jobb er å være relevante for leserne, og papiravisa spiller fortsatt en viktig rolle for mange av våre brukere. Derfor har vi advart mot en for rask og brutal endring i postombæringen, sier Øgrey til Klassekampen.

Fakta

Nye opplagstall:

• Nye leser- og opplagstall for landets mediehus ble lagt fram i går. Aftenposten har størst opplag med 257.000 utgaver, etterfulgt av VG+ med 152.000. VG er Norges største nyhetsnettsted på mobil.

• Avisenes totalopplag er på 2,2 millioner utgaver.

• Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv er de tre mest leste papiravisene i landet.

Med unntak av lesertallene for papiraviser, er ikke tallene sammenliknbare med tidligere målinger fordi de er basert på et nytt regelverk og en ny rapporteringsmetode.

Kilde: Mediebedriftenes Landsforening og Kantar Media

Treigt hamskifte

Opplagstallene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) illustrerer at det særlig er de små og lokale mediehusene som fortsatt er avhengige av inntektene som papiravisa gir.

• Nesten halvparten av opplaget til de ni store dagsavisene i storbyene er nå heldigitalt, 41 prosent.

• For landets 131 lokale få­dagersaviser er bare en tidel av opplaget heldigitalt.

89 prosent av det godkjente opplaget til denne sistnevnte avisgruppa består altså av papir, hvorav størsteparten inngår i komplettabonnementer med digital tilgang.

Ettersom MBL har innført en ny målemetode for opplagstall, er ikke tallene sammenliknbare med tidligere år.

– Har lokalavisene vært for treige med å omstille seg, Randi Øgrey?

– Det er fortsatt en ålreit økonomi på papir for en del lokalaviser. Mange jobber godt digitalt, men man må få med seg brukerne. Og det er også et ressursspørsmål. Ofte må man gå ned i utgivelses­frekvens for å kunne gire opp digitalt, sier hun.

Gikk ned til tre utgivelser

En av avisene som nettopp har kuttet i antall avisdager, er Avisa Hadeland. I april gikk den ned fra fem til tre avisdager i uka, og avisa har nå lagt om produksjonen slik at journalistene prioriterer å skrive for digitalutgaven.

– For oss var det en riktig tilpasning å gå ned til tre utgaver. Men papiravisa er fortsatt viktig, og den vil være det i mange år framover, sier ansvarlig redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen.

Med femdagers avis og bare en liten redaksjonell stab, ble avisa stadig tynnere, sier hun.

Besparelsene var store ved å gå ned til tre utgivelser i uka. Inntektene fra papir­annonser er likevel beholdt på omtrent samme nivå som før.

– Ved å kutte kostnader til papir kunne vi satse mer på nett. 35 prosent av våre om lag 7000 abonnenter er nå heldigitale, noe som er en solid vekst. Men du kan også snu på dette: To av tre foretrekker fortsatt komplettabonnement med papiravis levert hjem, sier Bjerkehagen.

Den mest populære måten å lese avis på er via mobil. Mens 42 prosent av oss leser en papiravis daglig, leser 44 prosent en avis på mobil, ifølge lesertall fra Kantar Media som også ble lagt fram i går.

Også her er det forskjeller mellom store og små aviser:

De 74 mest leste papiravisene har 12,5 prosent flere lesere på mobil enn på papir.

For de 74 minste papir­avisene er situasjonen motsatt. Disse har mer enn tre ganger så mange lesere på papir som på mobil.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.