Fredag 21. september 2018
EN ANNEN DANS: Regjeringen vurderer å endre reglene for hvilke private høyskoler som kan motta statsstøtte. Camilla Myhre, rektor ved Høyskolen for dansekunst i Oslo, frykter det vil bety kroken på døra for hennes skole.
Kunnskapsdepartementet oppfordrer private høyskoler til å slå seg sammen – ellers kan de miste statsstøtten:
Kjemper for å overleve
Øyvind Frøyland
Stephan Barratt-Due
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.

akademia

Regjeringen er i ferd med å gjennomgå statsstøtten til de private høyskolene. Et ekspertutvalg mener det bør stilles nye krav til skoler som søker om tilskudd fra staten. Et av kravene er at de private høyskolene må kvalifisere seg til det som kalles institusjonsakkreditering.

Det innebærer at skolene må ha en faglig stab som tilsvarer 25 årsverk, 500 studenter og produsere 20.000 studiepoeng i året.

Dersom de nye kravene blir vedtatt, kan flere av de private høyskolene som i dag mottar statsstøtte, miste tilskuddet. Kravene vil også gjøre det svært vanskelig for nye høyskoler å kvalifisere seg til statlige kroner.

– Det vil bety kroken på døra for oss, sier Camilla Myhre, rektor ved Høyskolen for dansekunst.

Skolen tar inn 20 studenter hvert tredje år og tilbyr et bachelor­gradsstudium i dansekunst og koreografisk tenkning.

Fakta

Private høyskoler:

• Alle private høyskoler i Norge trenger godkjennelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut).

• Skolene kan søke om å få akkreditering av et eller flere studietilbud, eller de kan søke akkreditering for hele institusjonen.

• En privat høyskole kan søke om statlig støtte både når den er studieakkreditert og institusjonsakkreditert.

• Regjeringen foretar nå en gjennomgang av støtteordningen for private høyskoler.

• Et ekspertutvalg har foreslått at bare institusjonsakkrediterte høyskoler skal få støtte i framtida.

Idealistisk grunnlag

I dag finansieres skolen gjennom studieavgift på 89.000 kroner i året per student. Rektor Myhre har jobbet systematisk for å kvalifisere skolen til statstilskudd, men hvis regjeringen nå endrer innretningen på støtten, vil det være helt umulig å oppfylle kriteriene, forteller hun.

– Nå driver vi på idealistisk grunnlag, og det er studentene som bærer en stor del av den økonomiske byrden. Men å drive utdanning i Norge koster langt mer enn det studentene klarer å betale. Derfor er vi helt avhengige av å få statstilskudd dersom vi skal overleve.

Målet bak kravet om institusjonsakkreditering er å gjøre utdanningsinstitusjonene mer solide faglig og administrativt. Det vil kunne bedre kvaliteten på utdanningen, mener utvalget.

– Er ikke det et poeng, Myhre?

– Jeg er ikke enig i at alle skal private høyskoler bør bli store. Det er nødvendigvis ikke en sammenheng mellom størrelse og kvalitet.

Bekymret

Øyvind Frøyland er rektor ved NSKI Høyskole, som er en privat kunstutdanning. I likhet med Myhre arbeider han for å kvalifisere skolen til statsstøtte, og han er bekymret for regjeringens planer.

– Det er en fare for at mangfoldet i de norske kunstutdanningene kan ryke, sier Frøyland.

Han påpeker at skolene som driver utenfor de statlige institusjonene, leverer viktige bidrag til fagmiljøene.

– Vi risikerer at det blir de private høyskolene som allerede har statsstøtte, som nå blir stående igjen. I dag driver vi i stor grad basert på idealisme, og skolepenger finansierer driften. Det er grenser for hvor lenge vi kan holde på med det, sier Frøyland.

På vei til Kristiania

Det finnes private kulturhøyskoler som i dag får statstilskudd, men de risikerer også å miste statstilskuddet. En av dem er Barratt Due Musikk­institutt, som tilbyr både bachelor- og masterutdanning innen klassisk musikk. I fjor fikk Barratt Dues høyskoleavdeling, som har 90 studenter, nærmere 19 millioner statlige kroner i støtte.

Men heller ikke Barratt Due vil klare å innfri et krav om institusjonsakkreditering. For ikke å miste de verdifulle støttekronene har høyskoleavdelingen nå innledet en såkalt mulighetsstudie med tanke på å bli en del av Høyskolen Kristiania – en stor privat institusjon som kan skilte med 10.000 studenter og 460 ansatte.

Rektor Stephan Barratt-Due forteller at han fikk tydelige signaler fra Kunnskapsdepartementet, som anbefalte dem å søke samarbeid med en større institusjon i privat sektor.

– Det var det eneste alternativet, for det vil ikke være mulig for oss å oppnå institusjonsakkreditering. Vi har blant annet en bygningsmasse som ikke er i nærheten av å oppfylle de nødvendige kriteriene.

Mye tyder også på at de to andre private kulturhøyskolene som mottar støtte på statsbudsjettet, Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole, også har fått noen velmenende råd fra politisk hold: Tidligere i år skrev Dagens Næringsliv at Høyskolen Kristiania hadde tegnet en intensjonsavtale om oppkjøp av disse to høyskolene.

– Neppe tilfeldig

Rektor Stephan Barratt-Due tror ikke det er tilfeldig at det er private høyskoler med statsstøtte som er interessante for oppkjøp.

– Vi får et stort tilskudd fra staten, nærmere 180.000 kroner per student. Men Høyskolen Kristiania har også satt seg som mål å bli Norges første private universitet, og da må de også kunne tilby en kunstfaglig utdanning.

Barratt-Due forstår behovet for å gjøre endringer i støtteordningene.

– Omleggingen vil gjøre at private høyskoler i større grad vil stå på like fot med de statlige institusjonene, og det er bra. Samtidig følger det med noen problemstillinger. Jeg er usikker på om vi er tjent med at hele utdanningsfeltet strømlinjeformes på denne måten, sier han.

Trives som liten

Camilla Myhre ved Høyskolen for dansekunst har i motsetning til rektoren ved Barratt Due ikke fått noen signaler fra Kunnskapsdepartementet om å søke samarbeid med andre institusjoner.

– Det handler nok mye om at vi ikke har statsstøtte, sier hun.

Rebekka Borsch (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), gir følgende kommentar i en e-post via sin infoavdeling:

«Departementet går nå gjennom tilrådingene fra ekspertgruppen og vurderer om og i tilfelle hvordan forslagene skal følges opp. Dersom det skal gjennomføres lovendringer, vil forslag bli sendt på høring», skriver hun.

Borsch bekrefter at departementet har oppfordret de private høyskolene til å «vurdere sin posisjon» i en sektor med endrede rammebetingelser og færre institusjoner.

«Eventuelle sammenslåinger av private høyskoler bestemmes av de private høyskolene selv og deres eiere, men KD har støttet de initiativene de private høyskolene har tatt», skriver hun i e-posten.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Onsdag 12. desember 2018
• Den som vet hvordan pølser lages og anbudsprosesser går for seg, får aldri en rolig natts søvn igjen. I høst har flere aviser sett nærmere på bakgrunnen for at britiske Go-Ahead vant anbudet på...
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Tirsdag 11. desember 2018
• Hvordan redde Europa fra EU-kritiske populister? Blant dem som har forsøkt å svare på det spørsmålet, er Frankrikes president Emmanuel Macron. Han kom til makten med en ambisiøs reformplan for unionen, som skulle sikre økonomisk stabilitet...
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Mandag 10. desember 2018
Syv kvelder med Bob Dylan i New York, tretti år etter at hans fortsatt pågående Never Ending Tour startet. Vi var der.