Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvordan skal vi finne mening i tilværelsen i en verden der kunstig intelligens tar over oppgavene – uten å vite hvorfor?

Den menneskelige dimensjonen

UROVEKKENDE: En av filmhistoriens mest kjente kunstige intelligenser er roboten Hal 9000 i Stanley Kubricks «2001: A Space Odyssey». Men kanskje er det fremmedgjøring, mer enn direkte trusler, vi har å frykte fra framtidas KI-løsninger, skriver Bjørn Vassnes. FOTO: IMDB

Utfordringene fra kunstig intelligens er en gyllen anledning til å vise den humanistiske kunnskapens relevans.

Etter å ha vært et tema kun for spesielt interesserte i vel seksti år, har kunstig intelligens (KI) endelig blitt et tema, på grunn av førerløse biler og nettfirmaenes algoritmer. Så langt er det imidlertid mest næringslivets folk som snakker om det, og da med vekt på forretningsmuligheter og Norges konkurranseevne. Akademikere på sin side, spesielt fra humaniora, har vært tause. Dette til tross for at utfordringene fra kunstig intelligens er en gyllen anledning til å vise relevansen til den humanistiske kunnskapen. For når menneskelig tankearbeid skal erstattes av datamaskiner, bør vi jo vite hva vi kan miste i denne prosessen?