Tirsdag 18. september 2018
BUDBRINGEREN: Ann Kristin Løkkevik er postbud og leverer brev, pakker og aviser på Ulvøya i Oslo. Ukentlig blir 585.000 norske aviser distribuert av Posten. Hvis mediebransjen selv skal ta seg av omdelingen fra 2020, vil det trolig koste mellom 400 og 500 millioner kroner i året, viser bransjens egne beregninger.
430.000 personer landet over står i fare for å miste tilgang til papiravisa, hevder mediebransjen i høring:
Frykter avisdød i 2020
Undersak

Svarte på oppgaven

Administrerende direktør Anna Möller Boivie i Copenhagen Economics forsvarer konsekvensanalysen som selskapet utførte på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

– Premisset var at vi skulle se på grupper som har kritisk behov for Postens tjenester. Samtidig erkjenner vi at servicenivået blir lavere dersom Posten får redusert omdelingsfrekvens, sier Boivie.

Utredningen legger til grunn at det er 20.000 nordmenn over 66 år som ikke lenger vil få tilgang til verken papiravisa eller nettavisa og som kan oppleve dette som «kritisk». Disse bor i områder hvor det ikke finnes alternative distributører til Postens bud. Fordi de ikke heller er fortrolige med å bruke internett, foreslår Copenhagen Economics flere tiltak, som gratis nettbrett og opplæring.

– For de fleste andre som blir berørt, finnes det alternativer til Postens budlevering i dag. For eksempel kan de konsumere nyheter fra andre medier, som radio, tv og elektronisk kommunikasjon, sier Boivie.

Vebjørn Selbekk
Irene ­Halvorsen
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Medier

Mengden brevpost som blir distribuert av Postens bud, er i fritt fall. I løpet av høsten vil Stortinget avgjøre om Posten skal få lov til å gå ned til 2,5 omdelingsdager i uka, i stedet for fem som i dag.

Men fra mediebransjen advares det nå kraftig mot denne omleggingen allerede fra 2020. Landslaget for lokalaviser (LLA) frykter at et sekstitall aviser må legges ned eller kutte så kraftig i kostnader at det nesten blir ingenting igjen. Dette er aviser som har over 30 prosent av sitt opplag distribuert med Postens bud.

– På papiret kan dette forslaget se helt ufarlig ut. Men sannheten er at situasjonen blir livstruende for et stort antall aviser allerede fra dag én, sier generalsekretær Rune Hetland i LLA.

Fakta

Færre postdager:

• Posten ønsker å kutte antall postdager til 2,5 dager i uka i gjennomsnitt for hele landet, i stedet for fem som i dag.

• Regjeringen vil trolig legge fram forslag til endringer i Postloven i løpet av høsten, som gir Posten tillatelse til å redusere antall postdager allerede fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, til husstander i grisgrendte strøk.

• I 2016 overtok distribusjonsselskapet Kvikkas levering av lørdagsaviser, etter at Posten stanset sin lørdagsombæring.

– Raserer tilbudet

I gjennomsnitt distribueres om lag 15 prosent av landets abonnementsaviser med Postens bud, i grisgrendte områder hvor det ikke finnes andre alternativer.

Den kristne avisa Dagen har stor geografisk spredning, noe som betyr at langt mer enn 15 prosent av opplaget blir distribuert med Postens bud over hele landet.

– Blir dette gjennomført, vil tilbudet til våre abonnenter bli fullstendig rasert. Og igjen er det de som bor i distriktene som får lide av sentraliseringen, sier sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

– Tror du ikke det er mulig å få flere av disse abonnentene til å lese avisa digitalt?

– Nei, vi vil ikke klare å konvertere på langt nær alle, i hvert fall ikke på denne måten, altså med tvang. Mange av våre lesere er dessuten litt eldre. Det må vi ta hensyn til.

Kritiserer utredningen

Forslaget om endring av tjenestene som Posten er pålagt av staten å utføre, ble sendt ut på høring i april. Som vedlegg til høringsnotatet lå en utredning fra konsulentselskapet Copenhagen Economics i København. Rapporten analyserer også konsekvensene for landets avisbransje, dersom forslaget blir gjennomført.

Men Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser er ikke nådige i sin omtale av danskenes analyse av det norske medie­markedet.

– Rapporten underspiller dramatisk konsekvensene for avisbransjen og abonnentene. At en så stor beslutning er så dårlig belyst rett i forkant av en avgjørelse, er på grensa til skandale, sier Bjørn Wisted, som er fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening.

– Konsekvensene for demokratiet, ytringsfriheten og mediemangfoldet er helt fraværende i denne rapporten. Det vil forundre meg om politikerne tar en beslutning om dette på et så tynt grunnlag, sier Rune Hetland i LLA.

Ber om utsettelse

Sist uke var mediebransjen invitert til møte med Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet, som i løpet av høsten vil legge fram et lovforslag om endringer i postloven for Stortinget.

Verken Wisted eller Hetland fikk inntrykk av at regjeringen har funnet svaret på hvordan den varslede krisa for landets mediehus kan løses.

– I realiteten skyver regjeringen kostnadene ved denne omleggingen i Posten over på andre aktører, enten det er mediene eller sykehus og medisinske laboratorier som må finne nye og dyrere løsninger, sier Wisted.

Ifølge rapporten fra Copenhagen Economics kan Posten spare 500 millioner kroner allerede fra 2020 dersom antall postdager blir redusert til 2,5 i gjennomsnitt for hele landet.

Dersom mediebransjen selv skal overta ansvaret for de 585.000 avisene som i dag blir distribuert ukentlig med Posten, vil det trolig koste mellom 400 og 500 millioner kroner i året. Dette ifølge en beregning utført av Mediebedriftenes Landsforening i samarbeid med landets tre store mediekonsern, som sammen driver distribusjonsselskapet Helt Hjem.

– Vi har bedt regjeringen om å utsette saken inntil departementet får utredet konsekvensene grundig. Copenhagen Economics har bare intervjuet et par folk i norske medier og heller ikke fått noen data fra bransjen, sier Bjørn Wisted.

Nationen i faresonen

Rapporten fra Copenhagen Economics ble overlevert til Samferdselsdepartementet i desember i fjor. Den viktigste konsekvensen rapportskriverne har kommet fram til for norske medier, er at 20.000 eldre abonnenter på landsbygda blir rammet av manglende avislevering. «En økende andel nordmenn er i stand til å lese aviser digitalt på pc, mobil eller annen plattform», heter det i utredningen.

For sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen er dette en mager trøst. Flesteparten av avisas abonnenter foretrekker fortsatt å lese avisa på papir, selv om samtlige også har tilgang til avisa på nett.

– Utredningen er oppsiktsvekkende mangelfull. Konsekvenser for mediemangfold, konkurransevridninger og mulige avbøtende tiltak burde ha vært utredet. Det samme gjelder de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene, advarer Halvorsen.

På landsbasis risikerer over 430.000 personer å miste tilgang til papiravisa dersom Posten ikke lenger kan benyttes, framgår det av en høringsuttalelse som Nationen, Mentor Medier og Klassekampen har levert i fellesskap.

Nationen har om lag 30 prosent av sin distribusjon med Postens bud, men arbeider med å finne alternative distribusjonskanaler.

– Noen av disse vil nok bli digitale brukere, men vi må dessverre regne med at en stor andel vil si opp abonnementet eller få avisa en eller flere dager seinere enn abonnenter i sentrale strøk.

Samferdselsdepartementet har ikke svart på Klassekampens spørsmål om de varslede endringene i postloven.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.