Klassekampen.no
Mandag 17. september 2018
Internett, hva nå?

Kommentar

Gode nyheter for artister og andre i såkalte kreative miljøer? Eller slutten for internett som vi kjenner det, en «meme-killer», en «lenkeskatt» og et «opplastingsfilter» som vil skape endeløse utfordringer? Alle, bortsett fra Google-lobbyen, er vel for rettferdig kompensasjon. Og alle, bortsett fra du-vet-hvem, mener vel også at Youtube og Facebook har en lang vei å gå for å kompensere musikere og andre i næringskjeden tilstrekkelig. Men likevel har EU-direktivet som ble vedtatt i forrige uke skapt storm, da særlig i tech-miljøer, og særlig på grunn av artikkel 11 og artikkel 13, hvor sistnevnte er den som berører musikkbransjen mest direkte.

Artikkel 13 handler om hvordan særlig ledende sosiale medier og en viss dominerende videoplattform nevnt over forvalter rettigheter. Ansvaret legges nå på plattformene, det være seg Facebook eller Youtube, og at disse selv skal flagge, stoppe og sensurere brukergenerert innhold som bryter åndsverkloven før det blir lastet opp på internett, derav kallenavnet «opplastingsfiler».

Men hvordan dette skal foregå i praksis forblir enn så lenge høyst uklart, og via automatiserte løsninger risikerer vi selvsagt sensur av innhold og musikk som absolutt ikke burde sensureres i utgangspunktet. Noe som gjelder dobbelt når vi snakker om memer, der grensen mellom parodi, hyllest og ulovlig bruk er særdeles flytende. Så ja, artikkel 13 ligger enn så lenge an til å kunne bli en «meme-killer».

Men kanskje det er prisen man må betale for at musikkprodusenter skal få sin anstendige lønn nå, og ikke i himmelen. For som Music Business Worldwide gjør et poeng ut av, så støtter 99 % av bransjen direktivet. Her står nemlig storselskapenes IFPI, komponistene og tekstforfatternes TONO og alle mulige representanter for småselskapene samlet.

Som det heter i en uttalelse fra IMPALA, Independent Music Publishers and Labels Association, som blant annet representerer norske FONO og Playground, så er dette en strålende anledning til å modernisere copyright-lovgivning, for å «klargjøre forpliktelsene til plattformer som distribuerer andres kreative arbeider.» Noe det er vanskelig å krangle på, selv for de av oss som husker cd-alderens desperate Piracy Kills Music, en annen kampanje der bransjen sto samlet – men som strengt tatt endte opp med å jobbe mot utviklingen, snarere enn å jobbe med den og se mulighetene som ligger i digital distribusjon av musikk.

Kritiske stemmer som den franske plateselskapslegende Pascal Nègre og artist Wyclef Jean mener artikkel 13 ignorer de siste årenes positive utvikling hva strømming og musikkeksponering angår, og at vedtaket tar oss flere steg bakover. Men samtidig er det like lett å argumentere for at nettopp en lov av denne typen er framskrittet, bare den blir definert presist nok – og strammer opp uten å frastøte seg tech-gigantene med den faktiske publikumstilgangen.

Neste og avgjørende EU-runde er i januar 2019, og så må direktivet spisses og bearbeides ytterligere – før det skal tilpasses hvert enkelt marked, også det norske. Her gjelder det vel bare å følge med.

eirikb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 11.47