Klassekampen.no
Lørdag 15. september 2018
Kamp: Det skrives fortsatt om arbeidererfaringen.
Kulturarbeid
ARBEIDSERFARING: Blant de representerte poetene er Linda Klakken og Kjartan Fløgstad. FOTO: HEIDI FURRE / TOM HENNING BRATLIE
Kjartan Fløgstad.

Hvis du har sans for lyrikk og sokner til venstresida, gå hen og kjøp. Dette er en bruksbok, hva enten du vil ha et dikt til frokosten, låne gode formuleringer til en tale, eller lese høyt ved sosiale og politiske tilstelninger. Her er dikt om samfunnsklasser, kapitalismekritikk, arbeid, kvinners kamp og levnet, internasjonalisme, arbeidsløshet, slekt og familie og radikal politikk.

Hva byr boka på? Her er hundre dikt fra 1830- tallet til i dag, ja, noen er så ferske at de publiseres for første gang. De tiåra hvor redaktørene har hentet flest bidrag, er 2010-tallet (22), 1970-tallet (13) og 1930-tallet (10). Motsatt det en kunne tro, det er altså stor aktivitet i det siste tiåret. Redaktørene peker på forklaringen – 22. juli 2011 gjorde noe med lyrikken. Behovet for å klare å forholde seg til mordene og for å bearbeide erfaringene, slo inn hos både etablerte og nye diktere.

Hvilke dikt er med? Forfatterne gir oss feterte klassikere som Rudolf Nilsen (‘Fedreland’) og Nordahl Grieg (‘Til ungdommen’), og nyklassikere som Kjartan Fløgstads ‘Liv og sjel’ og Stig Holmås’ ‘Dikt til mine barn’. Boka rommer også dikt fra mer ukjente poeter, som den tidlig døde tromsøværingen Reinert Vikland, sosialdemokraten Helene Ugland (‘Naar kvinderne demonstrerer’) og mellomkrigskommunisten Olga Andersens ‘Kvinnenes kampsang’. Femten av de 99 er kvinner (Rudolf Nilsen har to dikt med). Kan hende kunne redaktørene funnet mer i sangene fra 1970-tallets kvinnekamp? Redaktørene sier de gjerne ville inkludert Stein-Ove Berg, sjøl sakner jeg en Vidar Sandbeck. For dem som er med, er det gitt korte og gode biografiske skisser.

Fakta:

antologi

Anne Marit Godal og

Leif Høghaug (red.)

Alt skal bli forandra. Snart

Res publica 2018, 280 sider

Redaksjonsgrepet har vært å gruppere diktene tematisk i ni bolker. Tanken er å se hvordan uttrykk fra ulike tider «snakker» med hverand­re. Alternative redigeringsprinsipp kunne ha vært en rett fram alfabetisk liste – eller kronologi. Da kunne en ha plassert diktene inn i sin samtid. De ville ikke ha blitt fjernere, er min tro. Tvert imot – å skjønne konteksten gjør at ord og vendinger som i dag kan virke kuriøse, blir forståelige. Kronologi kunne også åpnet for å lage en poetisk basert historie om arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen.

Ett inntak til en slik historie kunne være stemningen og holdningen i diktene. Her er raseri og sinne, klarest i mellomkrigstidas tekster. Her er skam, som i Sigurd Bodvars ‘Septembernatt’ (1933), der han skriver sjølopplevd om å sove ute mens kulda kryper på. Han slutter: «Er jeg ikke verd å eie noe, så er det fordi / savnet av alt gjorde mig uverdig til alt.» Linda Klakken i ‘Hvit slave’ (2018) gir oss underdanigheten i servitørens arbeid: «Det er tjue av oss / rundt bordet / bøyer nakken / mens sjefen / leter etter feil / og svakheter / chef heter skjorta hans / min heter ingenting.» Her er ironi, ikke sjelden ved «slutten på etterkrigstida», som i Jens Bjørneboes ‘Markedsføringssangen’. Her er i 2010-diktene fortvilelse og vekslende resignasjon og kampvilje.

Anne Marit Godal og Leif Høghaug har rundet av boka med et tenksomt og vakkert skrevet etterord. Det gir anledning til refleksjoner om kulturarbeid i arbeiderbevegelsen og på venstresida. De sier at boka har samlet «arbeiderdikt», «arbeiderdikting». De skjelner mellom dikt som har et «innanfråblikk», det vil si gir arbeidernes perspektiv, og det de kaller «sympatiske utanfråblikk». Men hva er da et arbeiderdikt?

Ett kriterium kunne være at det er skrevet av en arbeider, innbefattet dagens tjenesteproletarer. Av de 99 er det 15 som med en romslig definisjon kan kalles arbeidere. Med dette kriteriet ville flertallet falle utenfor.

Et neste mulig kriterium er at diktet skal handle om arbeiderklassen, at temaet er denne klassens levde liv. Men uttrykker et dikt som Magli Elsters ‘I august’, om kjærlighet og vold i et forhold, en spesiell arbeiderklasse­erfaring?

Et tredje kriterium kunne være at diktet uttrykker et klassestandpunkt – for arbeiderklassen. Men her er bidrag som kan kalles apolitiske.

Endelig kunne en si at arbeiderklassekultur i grunnen er kulturelle ytringer i tråd med den organiserte arbeiderbevegelsens program. Men dette er bare unntakene.

Kan hende trengs ikke én definisjon. Du kan jo også og rett og slett glede deg over mange fine tekster.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 11.41