Lørdag 15. september 2018
OPPRØR: En opprørssoldat gjør seierstegnet i byen Ras Lanuf 7. mars 2011, før Nato-intervensjonen begynte. FOTO: ROBERTO SCHMIDT, AFP/NTB SCANPIX
Norge fortsatte å bombe på tross av at Gaddafi-regimet var «betydelig svekket»:
– Norge brøt folkeretten
Geir Ulfstein
Christoffer Conrad Eriksen
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.

Libya

«Gaddafi-regimet opplever betydelige problemer. Våpen-embargoen er effektiv, selv om det rapporteres om noe tilsig av våpen og soldater fra Tsjad. Gaddafis militære avdelinger har store mangler på blant annet drivstoff. Tiden arbeider mot regimet.»

Dette er teksten i en kongelig resolusjon datert 17. juni 2011. Resolusjonen ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen, uten protokollførte dissenser. Teksten ble først offentlig som vedlegg til Libya-utvalgets rapport som ble levert torsdag denne uka.

I resolusjonen ble beskrivelsen av Gaddafis problemer fulgt av en strategisk vurdering, hentet fra Nato:

«Den militære innsatsen for å gjennomføre resolusjon 1973 (FN-resolusjonen) har bidratt til å betydelig svekke det libyske regimets evne til å ramme egen sivilbefolkning.»

Likevel vedtok den rødgrønne regjeringen å fortsette den norske bombingen av Libya

Fra 24. mars 2011 hadde seks norske jagerfly deltatt i operasjonen. Fra juni av ble det redusert til fire fly. I tillegg vedtok regjeringen en frist: Norge skulle trekke seg ut innen 1. august.

Fakta

Libya-rapporten:

• Torsdag denne uka la Libya-utvalget fram sin evaluering av Norges intervensjon i Libya i 2011.

• Utvalget konkluderer med at intervensjonen i Libya ikke brøt med FN-mandatet fra Sikkerhetsrådet, på tross av at den Nato-ledede operasjonen fikk regimeskifte som konsekvens.

• FN-mandatet i resolusjon 1973, vedtatt 17. mars 2011, tillater bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivilbefolkningen i Libya.

• Nå strides folkerettsjuristene om hvorvidt Nato gikk lenger enn det mandatet ga rom for, da alliansen fortsatte krigen også etter at Gaddafis regime var kraftig svekket.

Regjeringens to grunner

Juni 2011 hadde Nato bombet Gaddafi i tre måneder. Det libyske regimet var kraftig svekket. 17. juni valgte den norske regjeringen likevel å fortsette bombingen i fem uker.

I regjeringens resolusjon begrunnes den fortsatte bombingen med to ulike argumenter. Det første argumentet var folkerettslig. Gaddafi hadde fremdeles en «intensjon om fortsatt å bruke militærmakt mot egen befolkning for å gjenopprette kontroll over hele landet».

Den andre begrunnelsen handlet om internasjonal politikk. Regjeringen mente det var viktig «at den internasjonale koalisjonen holder sammen».

Trussel mot sivile

Folkerettsforsker og professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo Geir Ulfstein mener den kongelige resolusjonen vedtatt av regjeringen 17. juni viser at FN-mandatet for intervensjonen i Libya ble brutt.

Han viser til FN-mandatet, og sier at Sikkerhetsrådet i FN tillot intervensjonen i Libya for å beskytte mot en trussel mot sivile og sivile områder.

– Intervensjonens lovlighet står og faller på at det var en fortsatt trussel for angrep mot sivilbefolkningen fra Gaddafis side. Begrunnelsen i den kongelige resolusjonen sannsynliggjør ikke at det foreslå en slik trussel da resolusjonen ble vedtatt, sier Ulfstein.

– Ikke lenger et mandat

Libya-utvalget konkluderer med at Norge ikke brøt folkeretten, fordi FN-mandatet åpnet for en militære operasjoner som kunne få regimeendring som konsekvens.

Utvalget skiller mellom Gaddafi-regimets evne og regimets vilje til å angripe sivile. Utvalget argumenterer med at selv om evnen ble svekket i løpet av Natos bombing, hadde regimet fremdeles en vilje til å angripe sin egen befolkning.

Dette er ikke overbevisende, sier Ulfstein.

Jussprofessoren sier det heller er rimelig å mene at også viljen til å angripe svekkes, når evnen gjør det.

– Etter hvert som opprørerne kommer på offensiven vil jeg tro at viljen reduseres betydelig. Fra det tidspunktet da opprørerne kom på offensiven, så var det ikke lenger et mandat til å bekjempe Gaddafi, sier han.

Stillstand i krigføringen

På tross av at Libya-utvalget argumenterer med at FN-mandatet ikke ble brutt, mener Ulstein at utvalget ikke klarer å argumentere for hvordan intervensjonen holdt seg innenfor mandatet.

– Utvalget viser ikke på hvilken måte sivile ble truet i den andre fasen av operasjonen, der det var stillstand i krigføringen mellom Gaddafi og opprørerne. FN-resolusjonen krever en trussel om angrep fra Gaddafis side, og det klarer ikke utvalget å vise, sier han.

Mener Norge var innenfor

Professor ved Juridisk fakultet ved UiO Christoffer Conrad Eriksen satt i Libya-utvalget, og har stått bak store deler av folkerettstolkningene i rapporten. Eriksen sier at det folkerettslige grunnlaget var tydelig i begynnelsen av intervensjonen mot Gaddafi, men at det et stykke ut i krigen blir vanskeligere.

– FN-resolusjonen gir et klart mandat til å gå inn til å beskytte sivilbefolkningen mot umiddelbare trusler i mars 2011. Når operasjonen dreies til å angripe mål for å svekke Gaddafi-regimets militære evne, da oppstår et mer sammensatt folkerettslig spørsmål, sier han.

Eriksen og resten av Libya-utvalget har likevel konkludert med at Nato-intervensjonen holdt seg innenfor FN-mandatet fram til 1. august 2011, da Norge trakk seg ut.

– Vårt svar er at det var innenfor mandatet å svekke Gaddafi-regimets militære evne. Utvalget har ikke holdepunkter for at norske kampfly gikk lenger enn det som var nødvendig for å beskytte sivile, sier Eriksen.

Tolket mandatet bredt

Utvalget har basert konklusjonen på en fortolkning av Sikkerhetsrådets resolusjon 1973, da rådet åpnet for intervensjonen i Libya.

Ifølge utvalget ga FN-mandatet grønt lys for å angripe Gaddafis styrker hvis de utgjorde en umiddelbar trussel mot den libyske sivil­befolkningen.

I tillegg mener utvalget at FN-resolusjonen åpnet for en operasjon som svekket Gaddafis-regimets militære evne, i den grad det var nødvendig for å beskytte sivile.

– Vi mener at mandatet ikke var begrenset til å beskytte mot umiddelbare trusler mot sivile, sier Eriksen.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.