Klassekampen.no
Fredag 14. september 2018
DEMONSTRATIV: Svein Inge Olsen leder Protestfestivalen i Kristiansand. Forrige uke varmet han opp med dagsseminaret Oslo Protest.
PROTESTFESTIVALEN
Imot kulturen
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Hvert år inviterer Svein Inge Olsen motkulturen til festival i Kristiansand. Protestfestivalen er hans hjertebarn. Og en flukt fra vanskelige tanker.

Jeg er jo en gammel hippie, født litt for seint. Og litt sånn rebell.

Svein Inge Olsen smiler skeivt.

– Og så er jeg ikke så glad i flokktenking. I Norge i dag er det flokktenking over hele linja.

Og derfor har den lavmælte sørlendingen tatt turen opp til Oslo – for å pirke borti denne flokk­mentaliteten.

Svein Inge Olsen er leder og grunnlegger av Protestfestivalen i Kristiansand, en «festival mot apati og likegyldighet», som i år arrangeres for 19. gang. Dette er hans hjertebarn og arbeidsplass og dessuten det eneste som hjelper mot angsten, som har plaget ham hele livet. Det hjalp forresten også litt å være fullstendig oppslukt i en kristen vekkelsesbevegelse, men det kommer vi tilbake til.

Fakta:

SVEIN INGE OLSEN

Alder: 55 år.

Yrke: Arrangør av Protestfestivalen i Kristiansand.

Sivilstand: Gift. Tre barn.

Hvor er du i livet? Jeg er på et skummelt sted der tida går altfor fort, der generasjonen over meg er i ferd med å forsvinne og der en selv er i ferd med å rykke opp til å bli neste generasjon ut.

PÅ SPARKET

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Geir Uthaugs biografi om William Blake, «Den Kosmiske Smie».

Hva er favorittfilmen din?

– Elsker westernfilmer, og skal det være én, kan det for eksempel være «Shenandoah» med James Stewart fra 1965, eller krigsfilmen «Unbroken», om den sanne historien om krigshelten og Olympieren Louis Zamperini.

Hva slags musikk hører du på?

– Musikk er lidenskap. Blir aldri lei av Kris Kristofferson.

Tabu og taushet

Klassekampen møter Svein Inge Olsen på Kulturhuset i Oslo, hvor han arrangerer Oslo Protest, et slags oppspark til festivalen som braker løs i Kristiansand noen dager seinere. Bare fem–seks stykker har tatt turen til Kulturhuset denne formiddagen for å høre på et intervju med en stortingsrepresentant fra KrF. Men Olsen har tro på at det k­ommer flere på ettermiddags­debatten om Arbeiderpartiet.

Årets protestfestival tar blant annet for seg metoo, alternative medier, bistand og døden. Festivalen ble startet i 2000 da Olsen så seg rundt og så apati over hele linja. Han ville ha tilbake engasjementet fra 1970-tallet. Han gikk sammen med to andre ildsjeler og laget festival.

– Det er jo motkultur dette. Vi skal ikke ha noen barrierer, og så tar vi opp temaer som ikke tas opp andre steder, sier Olsen.

– Vi lever jo i så polariserte tider. Likegyldighet er vel ikke det som preger vårt samfunn i dag?

– Ikke i mediene, nei. Men hvis du ser blant vanlige folk, så har du en annen type likegyldighet. En taushet. Det er masse tabuer. Fattigdom for eksempel. Du kan ikke at si at du er fattig. Da får du høre: Det er ingen som er fattige i dag. De tause er jo aleneforeldre, småbarnsfamilier med små inntekter, de som sliter og opplever at vi har fått et samfunn som er delt i to, der middelklassen har blitt rikere og de andre har gått ned i en underklasse.

– Noen av disse trekkes mot ytre høyre?

– Ja, og det er tragisk, sier Olsen, som mener det ikke finnes et godt alternativ til venstre.

– Det er masse kontroversielle folk på høyresida, men ingen på venstre. Vi har jo invitert mange av de på høyresida, og det får vi pepper for.

Leser du i avisarkivene, vil du se at festivalen har vært ute i hardt vær helt siden oppstarten. Det har vært økonomisk trøbbel og interne konflikter. Den første festivalen beskriver Olsen som «et ellevilt stunt som krasja så til de grader». Men det kommer en ny festival, hvert år.

– Du reiser deg alltid?

– Ja, det er forunderlig. Det har vært så mørkt og mye turbulens. Men så snur det. At vi fremdeles eksisterer, er et mirakel. Vi har vært død og begravet og stått opp igjen.

– Hva er det beste med jobben din?

– Jeg får jo ut masse ting som er viktig å få ut i samfunnet. Disse årene vi har drevet festivalen, har jeg opplevd så ufattelig mye. Samtidig er dette arbeidet en flukt fra angst og sånt dritt som jeg sliter mye med.

– På hvilken måte er det en flukt?

– Når du blir engasjert i noe, så får du tankene vekk fra alt annet. Sånn fungerer det jo.

Den store vekkelsen

Svein Inge Olsen vokste opp på Tinnheia i Kristiansand, en arbeiderbydel som på den tida var beryktet for sitt tøffe miljø. Gata han vokste opp i, Kobberveien, var på et tidspunkt Norges tettest befolkede gate. Oppveksten var god fordi alle barna var i samme båt.

– Vi var like fattige og like rike. Vi hadde alt vi trengte. Men det var jo ingen av oss som reiste på ferie.

På begynnelsen av 1980-tallet skjedde det noe merkelig på Tinnheia. Ungdommer begynte liksom å forsvinne fra gatene. Det viste seg at de hadde blitt trukket mot et for­samlingshus på Vennesla, der den karismatiske evangelisten Wiggo Abrahamsen sang Bob Dylan-låter og prekte om hverandre. Snart ble også Svein Inge Olsen en del av menig­heten, som hadde navnet Nytt Liv. Der foregikk det tungetale og helbredelser, og folk falt sammen på gulvet som dominobrikker. Selv ble Olsen omvendt en oktoberdag i 1983.

– Jeg satt på bakerste benk. Wiggo kom bak og ba for meg. Etterpå klarte jeg ikke å kjøre bil. Jeg var helt skjelven, forteller han.

Olsen ble helt oppslukt av menigheten, som var en del av den såkalte trosbevegelsen, etterkommeren etter hippienes Jesusbevegelse. Mer enn 200 ungdommer fra Tinnheia ble med. Ungdommene tilbrakte nesten alle døgnets timer sammen. De kjørte rundt i folkevogner og ba for folk, og plukket med seg narkomane som de forsøkte å omvende. Alt handlet om å få med seg flest mulig nye sjeler. Olsen beskriver tida som «ekstremt spesiell og sterk».

– Jeg har slitt med angst fra jeg var tolv år. På den tida der hadde jeg ikke angst. Jeg husker det som ekstremt befriende. Jeg var så inni trua, at jeg fikk ikke tid til å tenke, og ble bare opptatt av å få folk frelst. Vi levde så tett. Ingenting kunne stoppe oss.

En troende tviler

Mot slutten av 1980-tallet ble miljøet rundt Nytt Liv ble oppløst og Svein Inge Olsen gikk i stedet helhjertet inn i arbeidet i lokalradioen.

– Er du fortsatt kristen?

– Jeg betegner meg som en troende tviler.

En av Olsens helter er den franske 1600-tallsfilosofen Blaise Pascal.

– Han skrev at han vil heller tro at gud finnes og ta feil enn å tro han ikke finnes og ta feil. Det er vel det som kalles helgardering, humrer han.

– Du vet, når du har gått gjennom livet og har opplevd mye vondt, da får jo trua seg noen skudd for baugen, sier Olsen og nevner i fleng: samlivsbrudd, dårlig økonomi og angst.

Jul uten penger

Men ut av dette har det også vokst fram en tro på noe han liker å tenke på som mirakler. En dag i 2011 så det som mørkest ut. Først hadde Olsen fått telefonen om at det var over og ut for Protestfestivalen. Den måtte erklæres konkurs. Da han kom hjem den ettermiddagen, fortalte kona at hun ville skilles. Så sto han der, på bar bakke, uten jobb, uten kone, uten penger og uten sitt store livsprosjekt.

– Jeg skulle ha ungene den første jula etter skilsmissen, og jeg hadde ikke penger til mat eller gaver eller noe som helst. Jeg var så langt nede. Da hadde jeg et møte med en f­orretningsmann for å få sponsorer til festivalen. Han ville ikke sponse festivalen, men sa han ville sponse meg privat og gi meg 20.000 kroner fordi det jeg gjør, er viktig. Han visste jo ingenting om min situasjon. Den jula fikk ungene gaver og alt de skulle ha. Det er noen sånne ting som jeg tenker på som mirakler.

Og så dukket det opp en annen f­orretningsmann som ville sponse festivalen. Så livsverket ble reddet På samme måte som da Kris Kristoffersen i 2004 bestemte seg for å holde konsert på Protestfestivalen uten å ta honorar, og billettinntektene var nok til å slette hele festivalens gjeld.

Protestfestivalen har det med å overleve.

– Så lenge det er liv, er det festival, sier Svein Inge Olsen.

lines@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. september 2018 kl. 11.04