Torsdag 13. september 2018
GIR BORT: I dag fyller Guttorm Guttormsgaard 80 år. I morgen gir han samlingen sin til en stiftelse, med mål om at den skal overtas av Museene i Akershus, her ved direktør Cecilie Øien.
Guttorm Guttormsgaard overfører sin kunst- og boksamling til stiftelse. Målet er å gi den gi videre:
Gir bort livsverket sitt
DÖDERHULTARN: En omfattende samling treskulpturer av svenske Döderhultarn inngår i samlingen.
FANGEARBEIDER: Blant de kjæreste objektene til Guttormsgaard finner vi disse russiske fangearbeidene.
FLINT: Guttormsgaards samling strekker seg helt tilbake til steinalderen.
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.

KUNST

Et Peder Balke-maleri, en åregaffel, et Asger Jorn-litografi og en kubbestol har ved første øyekast ikke så mye til felles. Men noe som forener dem, er at de alle er blant de anslagsvis 30.000 gjenstandene i samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard.

Det vil si, snart vil det ikke lenger formelt være hans samling. For når Guttormsgaard i morgen kveld markerer sin 80 årsdag på Blaker gml. meieri i Sørum, vil han også overrekke samlingen til stiftelsen Guttormsgaards arkiv.

– Det føles veldig godt, sa Guttormsgaard da Klassekampen besøkte ham på Blaker i forrige uke.

– Kan stiftelsen gi samlingen like mye kjærlighet som det du har gitt den, da?

– Nei, det kan de ikke. Men jeg må ha tillit til at de vil kunne forvalte den på en god måte likevel, ellers kunne jeg jo ikke gitt den bort, sa Guttormsgaard.

Fakta

Guttormsgaards arkiv:

• Omfattende samling av kunstverk, bøker og bruksgjenstander, ervervet av kunstner Guttorm Guttormsgaard gjennom hele hans liv.

• Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange objekter samlingen inneholder, men det anslås rundt 30.000.

• I dag befinner samlingen seg på Blaker meieri i Sørum, hvor Guttormsgaard også bor. I visningslokalene i første etasje har det vært vist rundt 80 utstillinger.

• I morgen overføres samlingen til Blaker meieris venner.

– Må holdes samlet

Stiftelsen Guttormsgaards arkiv er en nyopprettet stiftelse ledet av kunsthistoriker Ellef Prestsæter. Han kaller over­føringen en milepæl i arbeidet med å gi arkivet en trygg framtid. Prestsæter har i flere år vært engasjert i samlingen og driften av det gamle meieriet, som i dag er et visningssted for kunst i tillegg til å fungere som hjem og atelier for Guttormsgaard.

– Dette er ikke primært en samling av verdifulle enkeltgjenstander – verdien ligger i sammenhengene mellom dem. Derfor er det viktig at samlingen bevares som helhet, sier Prestsæter.

Overføringen er det første skrittet på veien mot det som per i dag er det overordnede målet: At samlingen skal overtas av Museene i Akershus og at stiftelsen kan videreføre meieriet som et sted for kunst- og kulturformidling, undervisning og forskning.

Men veien dit er enda lang, forteller museumsdirektør Cecilie Øien ved Museene i Akershus.

– Vi vil gjerne videreføre Guttormsgaards prosjekt og holde samlingen levende, for vi deler hans forståelse av at denne samlingen er et arkiv for vår felles kulturarv. Men det er kostbart å ta på seg en slik samling, og vi trenger penger til å finansiere det.

Utfordrer kategoriene

Det er nemlig ingen ordinær kunstsamling Guttorm Guttormsgaard har opparbeidet seg. Kunstneren skiller ikke mellom kunst og bruksgjenstander, og i hans samling sidestilles gjerne et maleri av Bendik Riis med en linjal kjøpt på et loppemarked. I arkivet forenes høyt og lavt, hverdagslig og storpolitisk, kunst og bruksgjenstander.

– Det finnes en rød tråd her, selv om det kan være vanskelig å se for utenforstående, sier Øien, som er enig med Prestsæter i at arkivet må holdes samlet.

– Hva tenker du at er den største utfordringen for dere, dersom dere skal forvalte Guttormsgaards arkiv?

– Å ivareta de besnærende sammenhengene og historiene som ligger bak samlingen. Guttormsgaard utfordrer alle kategorier for samling, og det blir en utfordring for oss å avgjøre hvor arkivet starter og slutter. For eksempel: Hva er kjøkkenutstyret hans og hva er objekter i samlingen?

Museene i Akershus har søkt Kulturdepartementet om 11 millioner kroner i økt driftstilskudd fra 2019, og Akershus fylkeskommune for 4 millioner. Det skal finansiere fem nye årsverk til arbeid med samlingen, samt nye lokaler som vil gi større muligheter til å formidle Guttormsgaards samling til et bredere publikum. Denne bevilgningen vil bli avgjørende for om overføringen kan realiseres.

– Dette er jo en samling som trolig har høyere kulturhistorisk verdi enn økonomisk verdi. Er det en fare for at det vil gjøre det vanskeligere å få innvilget penger?

– Ja, det tror jeg. Alle som oppsøker meieriet på Blaker, blir besnæret, men det er også en overveldende opplevelse for både politikere og samlings­forvaltere. Hva skal vi gjøre med alt sammen? Det er en utfordring å selge inn dette, men jeg tenker at man noen ganger må ta noen sjanser. Denne type samlinger er det ikke mange av, så man må ikke la seg lure av at det kan framstå som mange snurre­piperier. Målet med samlingen er i seg selv å utfordre grensene mellom kunst, håndverk og kitsch; det verdifulle og verdiløse, sier Øien.

Ellef Prestsæter er ikke bekymret for at samlingens uvisse verdi i kroner og øre vil bremse bevilgningene.

– Jeg tror vi har klart å demonstrere for både politikere og publikum at denne samlingen representerer et annet verdisyn. Den problematiserer rådende forestillinger om hva som gjør kunst og kultur verdifullt. Det viktige med samlingen er ikke dens anselige markedsverdi, men måten den reiser spørsmål omkring hva som er kulturens bruksverdi i samfunnet, sier Prestsæter.

Hjertet av samlingen

Da Klassekampen traff Guttormsgaard på Blaker, ga han sterkt uttrykk for ønsket om at meieriet skal forbli et sted folk kan komme for å studere kunstverkene, bøkene og gjenstandene i arkivet.

Den visjonen deler også Museene i Akershus, men direktør Øien forteller at de har fått tydelige signaler fra bevilgende myndigheter om at de ikke vil få penger til å renovere bygget etter forskriftene for et offentlig museum. Det vil derfor uansett bli stiftelsen Guttormsgaards arkiv som får ansvar for de gamle bygningene.

– Meieriet er hjertet og hjernen til arkivet, og mange av sammenhengene i samlingen er etablert nettopp der. Om man skal formidle Guttormsgaards arkiv om 50 år, er det uheldig om man ikke har de bygningene som referanse, sier Prestsæter, som likevel understreker at det ikke fordrer at hele samlingen må befinne seg der til enhver tid.

– Men med relativt små grep vil vi kunne gjøre det til et fantastisk sted med undervisningsfasiliteter, verksted, atelier, utstillingsrom og kunstnerleiligheter.

Må overføres helt

De siste årene har flere debatter om overtakelse og deponering av private kunstsamlinger preget den offentlige debatten.

Seinest forrige måned skrev Klassekampen om den store konflikten rundt Kunstsiloen i Kristiansand, der overføringen av 2700 kunstverk fra finansmann Nicolai Tangen vil medføre store offentlige kostnader.

Øien mener det er viktig at en eventuell avtale mellom Museene i Akershus og Blaker meieris venner er helt klar: Samlingen må overføres i sin helhet til museet, uten føringer. I ytterste konsekvens vil det også gi museet rett til å avhende, altså gi bort, selge eller kaste, gjenstander fra arkivet.

– Det er en forutsetning at vi kan totalregistrere den og fra starten definere hva som hører med i samlingen og ikke. Vi kan ikke være tvunget til å ta vare på alt til evig tid, men målet er å ivareta Guttormsgaards visjon og ikke splitte samlingen, sier Øien.

sarah@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».