Tirsdag 11. september 2018
GLAD GUTT: En tydelig lettet Stefan Löfven hilser partiets valgvake søndag kveld.FOTO: JONAS EKSTRÖMER, TT/NTB SCANPIX
Sosialdemokratene gjorde et bedre valg enn ventet, men Sverige går til høyre.
Et lettelsens sukk

Leder for Socialdemokraterna, statsminister Stefan Löfven, framsto nærmest som en seierherre da han holdt takketalen på partiets valgvake i Färgfabriken sør i Stockholm natt til i går. Det til tross for at partiet aldri i sin over 100-årige historie har fått et dårligere resultat. Grunnen er enkel: De fleste fryktet at det skulle gå så mye dårligere. Det ble snakket om at Socialdemokraterna skulle følge etter søsterpartiene i Frankrike og Nederland, miste sin bastion i Norrbotten og meningsmålingene hadde partiet på rundt 24 til 25 prosent. Da valgkvelden, kom lyste det 28,4 prosent på skjermene, en tilbakegang på «bare» 2,8 prosentpoeng. Et høylytt, lettelsens sukk gikk gjennom forsamlingen. Det var et historisk lavmål, men partiet hadde bevist at det fremdeles har en sterk posisjon i det svenske samfunnet, og det lyktes med å mobilisere noen av tvilerne i innspurten av valgkampen. Derfor kunne Stefan Löfven, som på ingen måtte hadde briljert i valgkampen, strekke rosebuketten i været og smile lettet.

 

Der Socialdemokraterna fikk tvilere ned fra gjerdet i innspurten, kan det motsatte ha skjedd med hovedutfordreren, Sverigedemokraterna (SD), som lå på over 20 prosent på flere meningsmålinger før valget. Man kan spekulere i om innspurten av valgkampen, for eksempel det omstridte utspillet til Jimmie Åkesson i den avsluttende partilederdebatten om at man måtte være «svensk» for å passe inn i arbeidslivet, fungerte motsatt av det mange kommentatorer trodde. De mest ihuga tilhengerne elsker slik negativ oppmerksomhet, men alle dem som vurderte å stemme på Sverigedemokraterna for aller første gang fordi de skarpere enn før markerte avstand til rasisme og nazisme, kan ha blitt skremt av utspillet. Anders Ravik Jupskås, skriver for eksempel i Dagbladet at det er grunn til å skille mellom de fremmedfiendtlige og innvandringskritiske SD-velgerne. Noen er klart fremmedfiendtlige, men langt de fleste mener først og fremst at innvandringstempoet er for høyt og at integrasjonen har vært mislykket. Kanskje noen av de siste likevel ikke våget å satse på Jimmie Åkesson.

Sverigedemokraterna gjør likevel et svært godt valg og er nå ett av Europas sterkeste nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partier. Partiets framgang forklarer også langt på vei Socialdemokraternas og Moderaternas tilbakegang. 11 prosent av Socialdemokraternas velgere gikk til Sverigedemokraterna, ifølge SVTs valgdagsmåling. Moderaterna, som gikk tilbake 3,5 prosentpoeng, mistet 14 prosent av sine velgere til SD.

Hvilken regjering Sverige får, vil langt på vei bli avgjort av Sverigedemokraterna, selv om både de rødgrønne og den borgerlige alliansen insisterer på at de ikke vil samarbeide med dem. Statsminister Stefan Löfven har sagt at han blir sittende til Riksdagen samles om to uker. Alliansen av Moderaterna, Centerpartiet, Kristdemokraterna og Liberalerna, vil da stemme ham ut av regjeringskontorene. Eller som Centerpartiets Annie Lööf sier: «Det vil bli en statsministeravstemning, og vi vil stemme mot Löfven, og han vil få flertallet mot seg». Grunnen til at forslaget får flertall, er at Sverigedemokraterna vil stemme for det. I det hele tatt har denne valgkampen vist at Sverigedemokraterna tydeligere enn før, markerer at de hører hjemme på borgerlig side. Åkesson har sagt at hans foretrukne regjering er med Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna, et alternativ som samlet har 43,8 prosents oppslutning, mer enn både Alliansen og de rødgrønne. Moderaterna har i sterk grad endret innvandringspolitikken i retning Sverigedemokraterna, og Kristdemokraterna og dets leder Ebba Busch Thor har vist vilje til å diskutere partiets saker. Det er likevel ikke mulig for Alliansen å samarbeide med SD fordi Centerpartiets Annie Lööf og Liberalernas Jan Björklund motsetter seg det på det skarpeste. Derfor er det store mantraet i svensk politikk «blocköverskridande samarbete». Socialdemokraterna håper i det lengste at det skal være mulig å lokke Centern og Liberalerna over til et samarbeid med de rødgrønne, mens Alliansen forsøker å få til noe i retning av Tyskland, der sosialdemokratene støtter en borgerlig regjering. Foreløpig er det usannsynlig. Det mest sannsynlige er derfor en borgerlig regjering som på en aller annen måte baserer seg på Jimmy Åkesson.

Geografisk viser det svenske valget store regionale forskjeller. Sverigedemokraterna står sterkest i vestre og sørlige Sverige, mens de borgerlige har støtte i de folkerike områdene rundt Stockholm. Sosialdemokratene har sitt sterkeste feste i Nord-Sverige. Vänsterpartiet gjør også det godt mange steder i nord der kommunistene tidligere har spilt en viktig rolle. I Stockholm står partiet spesielt sterkt og gjorde et brakvalg. I det hele tatt har Vänsterpartiet gjennomført en svært god valgkamp. Det har satset på velferdsspørsmål og sosial ulikhet og har vunnet på det. Vänsterpartiet har fått tilsig av mange misfornøyde sosialdemokratiske velgere og har slukt mesteparten av Feministisk Initiativ, som nå nærmest er utradert.

Det store spørsmålet i det svenske valget har vært innvandring og integrering. Åsa Linderborg skriver at så seint som ved valget i 2014 hadde ingen av partiene et program for integrering, selv om 1,8 millioner mennesker i Sverige er født i utlandet og flere hundre tusen nye utlendinger kom til landet i siste valgperiode. Partiene var likevel enige om at man ikke skulle diskutere integrering. I mange deler av Sverige er det frykt for velferd, sosial dumping og dårlig integrering. Sverigedemokraterna henter velgere fra disse delene av Sverige som også har tapt økonomisk og sosialt de siste tolv årene. Dette har tradisjonelt vært sosialdemokratiske velgere. Dermed er SDs framgang også et uttrykk for at velgerne går til høyre. Hvis en regner Sverigedemokraterna som et høyreparti, og det er det all grunn til å gjøre, er det en solid majoritet på nesten 58 prosent av velgerne som nå stemmer borgerlig, mens bare i overkant av 40 prosent støtter de rødgrønne. Skal dette snus, må sosialdemokratene og venstresida vinne tilbake sine tradisjonelle velgergrupper som taper på fortsatt usosial høyrepolitikk. Da kreves det kraftfulle sosiale reformer og en reell integrering av innvandrere og flyktninger som fungerer og gir trygghet.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
• I går skrev avisa Vårt Land om alkoholservering på styresamlinger i de statlige helseforetakene. På tre styresamlinger i Helse Nord drakk de frammøtte alkohol for nesten 60.000 kroner, viser tall avisa har hentet inn. Det er ikke ny...
Mandag 12. november 2018
• Før helga meldte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge ikke vil inngå nye avtaler om eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia. I en e-post til NTB skrev hun at «[g]runnen for dette tiltaket er en helhetsvurdering av den siste...
Lørdag 10. november 2018
• I den svært EU-positive boka «Vi som elsker Europa» legger forfatteren Stein Inge Jørgensen stor vekt på at EU nå har fått en tyngre sosial profil. Han viser til at det i EU-traktatens artikkel 3 står at EU skal jobbe for sosialt...
Fredag 9. november 2018
• Kort tid etter at nestleder i Kristelig Folkeparti Kjell Ingolf Ropstad hadde etterlyst gjennomslag om abort i regjering, kvitterte statsminister Erna Solberg at KrF i forhandlinger med Høyre må få sette «et verdipreg på en felles...
Torsdag 8. november 2018
• Så var vi igjen kommet til den tida på året da vi kårer Norges rikeste mennesker ved å ettergå skattelistene. I år kunne vi dessuten notere oss en ny rekord: Investoren Kim Wahl er første nordmann med en årsinntekt på over én milliard...
Onsdag 7. november 2018
• Riksrevisjonen la i går fram sin rapport om kontroll av statlige selskaper i Norge. Der framgår det at lønnsveksten for ledere i statseide selskaper i mange tilfeller ligger langt over nivået regjeringen har gitt signaler om. Undersøkelsen...
Tirsdag 6. november 2018
• Da Kristelig Folkepartis landsstyre møttes 28. september i år, var det ikke bare for å høre hvilken retning partileder Knut Arild Hareide ønsket å ta partiet i. Landsstyret vedtok også nye politiske prioriteringer for partiet. Blant disse...
Mandag 5. november 2018
• Knut Arild Hareide tapte kampen om KrFs retningsvalg på landsmøtet fredag. Han mente KrF i de viktigste sakene sto nærmere Sp og Ap enn Venstre, Høyre og Frp. Ved å ta et nytt skritt til høyre ville partiet miste enda flere velgere. Et...
Lørdag 3. november 2018
• I Karl Ove Knausgårds essay «Om sannhet», som Klassekampen trykket for to år siden, skildrer han en telefonoppringing fra fakta­sjekk­avdelingen i New York Times. I en tekst til den amerikanske avisa hadde Knausgård skrevet at barna maste...
Fredag 2. november 2018
• I dag møtes Kristelig Folkeparti til ekstraordinært landsmøte for å avgjøre partiets retningsvalg. Partileder Knut Arild Hareide har lagt all prestisje inn på å få partiet med seg i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og...