Tirsdag 11. september 2018
UTSATT: Sumaya Jirde Ali, som startet debatten om no-platforming, er selv blitt utsatt for hets. I årets 8. mars-tog i Oslo bar mange masker med ansiktet til den norsksomaliske samfunnsdebattanten. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX
Den såkalte trykkokerteorien har vært spesielt framtredende i Norge, men har ikke vært støttet opp av studier:
Trekker trykkoker i tvil
Undersak

– Åpen og fri debatt hindrer vold

Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforsk­ning ved Universitetet i Oslo har studert de mest alvorlige voldshendelsene begått av høyreekstremister i 18 europeiske land de siste 25 åra. Han finner at måten samfunnet forholder seg til innvandringskritiske partier, aktører og holdninger, kan påvirke mulighetsrommet for høyreekstrem mobilisering og vold.

– Det er mer høyreekstrem vold i land som har hatt høy innvandring kombinert med lav tilslutning til innvandringskritiske partier og en smal offentlig debatt om innvandringen.

Han bruker land som Sverige, Tyskland og Storbritannia som eksempler.

– I land hvor det er en åpnere og friere debatt om innvandringsspørsmål, som Danmark og Norge, har det også vært langt færre tilfeller av høyreekstrem vold, når man kontrollerer for befolkningsstørrelse, sier Ravndal, som ferdigstilte en doktoravhandling om temaet i fjor.

Han presiserer at funnene hans ikke sier noe om forekomsten av hatytringer, bare alvorlige voldshandlinger.

Samtidig forteller Ravndal at det er en del empirisk forsk­ning som underbygger teorien om at utestengelse av enkelte holdninger i samfunnet kan få motsatt effekt av det man vil oppnå.

Han viser blant annet til Karen Stenner, som i boka «The Authoritarian Dynamic» har analysert forekomsten av intolerante holdninger.

– Stenners studie viser at enkelte har en tendens til å videreutvikle autoritære tilbøyeligheter dersom de blir påtvunget liberale forestillinger og ikke får muligheten til å fremme alternative tankesett, sier Ravndal.

Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

HVEM SKAL FÅ ordet?

Tanken om at vi må «lufte ut» ekstreme holdninger for å motvirke at de sprer seg og i verste fall leder til vold, har stått sterkt i den norske debatten om ytringsfrihet.

Den såkalte trykkoker­teorien var blant annet et sentralt premiss i den norske offentlige utredningen om ytrings­frihet fra 1999, viser idéhistoriker Kjetil Jakobsen i boka «Etter Charlie Hebdo: Ytringsfrihetens krise i historisk lys».

Også i debatten om no-platforming om hvorvidt bestemte personer ikke bør inviteres til å snakke offentlig på grunn av sine standpunkter, er liknende argumenter blitt framført.

Men vi må se langt etter empirisk forsk­ning som understøtter teorien. Det kommer fram av en rapport om hatefulle ytringer fra 2016, som ble gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

– Trykkokerteorien er gjerne et premiss for debatten, men den burde ha status som en hypotese. I vår gjennomgang fant vi ingen empiriske studier av teorien. En del av forskningen peker snarere i motsatt retning, sier Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning og hovedforfatter for delrapporten som så på forskningen på hat og diskriminering.

Fakta

Hvem skal få snakke?

• Skribent Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for no-platforming av personer med farlige holdninger etter at Klassekampen inviterte Helge Lurås til en debatt om alternative medier under Arendalsuka.

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke kan inviteres til offentlige opp­tredener på grunn av deres standpunkter.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon.

Hatkrim etter 9/11

Forfatternes oppsummering av forskningen som finnes, viser at konsekvensene av hatefulle ytringer kan være:

at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentligheten.

at diskriminering normaliseres.

at ytringene i verste fall motiverer til og legitimerer straffbare handlinger og vold.

Eggebø viser blant annet til den amerikanske forskeren Barbara Perry, som har gjort flere studier av hatkriminalitet i USA i kjølvannet av 11. september.

– Da antimuslimske holdninger florerte i etterkant av terrorangrepet, også fra sentrale autoriteter, så man at hatvolden og hatkriminaliteten økte umiddelbart, sier hun.

En amerikansk oppsummeringsstudie av forskning på mobbing og diskriminering på arbeidsplasser, pekte også på noe av det samme, forteller hun.

– Hvis man aksepterer homofobisk og rasistisk mobbing på arbeidsplassen, blir det mer av det. Det er ikke unaturlig å anta at man ser de samme mekanismene når det gjelder hatefulle ytringer i den offentlige debatten, sier hun.

– Tilsier disse funnene at enkelte personer ikke burde slippes til i offentlig debatt?

– Hvem man bør og ikke bør invitere til debatt i ulike sammenhenger er et politisk og normativt spørsmål, som det er viktig å diskutere. Kunnskapsgjennomgangen vår gir ingen entydige svar på hva som er den beste strategien for å motvirke hatefulle ytringer, sier Eggebø.

– Rammer oss ulikt

Sosiologen sier at det kan virke som trykkokerteorien har vært spesielt framtredende i den norske debatten.

– Den er mer referert til og hyppig forekommende i den norske debatten og litteraturen om hatefulle ytringer enn den amerikanske, sier hun.

Eggebø mener det ville ha vært interessant å gå vitenskapelig til verks for å undersøke om teorien stemmer.

– Det er et viktig spørsmål å undersøke, ettersom denne hypotesen er ganske avgjørende for hvordan man tenker at det er rett å møte grupper som begår hatefulle ytringer og hatkriminalitet, sier hun.

Eggebø mener at et viktig poeng å ha med seg i den videre debatten er at hatefulle ytringer rammer oss ulikt.

Forskningen viser at kvinner, etniske minoriteter, seksuelle minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne er svært utsatt for krenkelser som retter seg mot dem som person.

– De hatefulle ytringene rammer noen av oss, men ikke alle. Kostnadene ved å delta i offentlig debatt er helt klart ulike for ulike grupper, sier Eggebø.

Å framsette en hatefull ytring offentlig er straffbart i Norge. I rapporten om hatkriminalitet i 2017 fra Oslo politidistrikt så man blant annet en markant økning i anmeldt hatkriminalitet mot kvinner på grunn av religion. Mange av sakene var knyttet til kvinner med hijab.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.