Mandag 10. september 2018
SYNLIGHET: Vänsterparti-politiker Ali Esbati mener at debattanter som Hege Storhaug uansett vinner på å bli invitert til offentlige opptredener. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Hvis det er slitsomt å mene en ting, kommer færre til å mene det, sier riksdagspolitikeren Ali Esbati:
– Må være greit å utestenge
Undersak

Nekter å snakke med Sverigedemokrater

Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter (RFSL) i Sverige er blant dem som nekter å snakke med Sverigedemokraterna. Da de arrangerte partilederdebatt under Stockholm Pride i august, var ikke SD invitert.

– Vi inviterer ikke noen til samtale hvis de står for en LHBT-fiendtlig politikk. Vi vil ikke gi SD mulighet til å uttale seg rasistisk eller LHBT-fiendtlig, og vi vil ikke gi dem mer plass, sier Deidre Palacios, nestleder i RFSL.

– Er det ikke bra om partiet blir utfordret og konfrontert?

– Selv om vi ikke har samtaler med dem, gransker vi politikken deres. Vi har laget en valgrapport som viser at SD ikke har støtttet en eneste reform for LHBT-rettigheter.

– SD har blitt utestengt fra mange fora opp gjennom årene. Kan det ha skapt større interesse for partiet?

– Det er en balansegang. Formålet er å ikke normalisere rasistiske organisasjoner og partier, men det er vanskelig å finne den beste metoden. Det er en risiko for at det å gi dem oppmerksomhet gjør at de kan vokse enda mer, og det ville ha vært en katastrofe for LHBT-personers rettigheter.

– Er ikke partiet allerede normalisert?

– Jeg vil si at de er midt i en normalisering som kan utvikle seg. De blir inkludert i fora de ikke ble ved forrige valg, og det er alarmerende.

Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

HVEM SKAL FÅ ORDET?

No-platforming – praksisen med ikke å invitere bestemte personer til offentlige opptredener – har til de grader rammet Sverigedemokraterna (SD). Opp gjennom årene har flere svenske medier, organisasjoner og utleiere nektet å gi det innvandringskritiske partiet en offentlig scene.

Også i årets valgkamp, hvor SD har hatt opp mot 25 prosent oppslutning på meningsmålingene, er de blitt utestengt fra partidebatter (se undersak).

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er blant dem som mener at ekskluderingen av partiet er et godt eksempel på at no-platforming er en dårlig idé. Han mener at dette heller har bidratt til å øke populariteten deres.

Ali Esbati, riksdagsrepresentant for Vänsterpartiet, er uenig i påstanden.

– Tvert om. De synes veldig mye, og de får støtte av andre partier og samfunnsaktører som flytter seg nærmere dem i debatten. Det er i takt med dette at de vokser. Da det fantes sperrer mot at man kunne si hva som helst, var det vanskelig for Sverigedemokraterna å vokse, mener han.

Fakta

Hvem skal få ordet?

• Skribent Sumaya Jirde Ali tok i Morgenbladet i forrige uke til orde for no-platforming av personer med farlige holdninger etter at Klassekampen inviterte Helge Lurås til en debatt om alternative medier under Arendalsuka.

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke kan inviteres til offentlige opp­tredener på grunn av deres standpunkter.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon.

«Besatt» debatt

I 2009 tok Esbati i en artikkel i Samtiden til orde for at vi må våge å ikke ta debatten om islam og innvandring, og at vi må utfordre premissene for debatten som skal tas.

Han mener at den svenske offentligheten er blitt helt besatt av de få sakene SD vil snakke om, og at dette bare gagner partiet.

– Man kan se mønsteret på meningsmålingene: De har gått opp når andre partier har sørget for at deres spørsmål kommer på dagsorden, og tilsvarende motsatt – hver gang et annet spørsmål kommer på dagsorden går de ned, sier Esbati, som er tidligere daglig leder for tankesmia Manifest.

Han mener at SD må inviteres til partilederdebattene på tv, men at det må være greit å for enkeltorganisasjoner å la være. Esbati forteller at den svenske fagforeningen Seko for eksempel vil innhente informasjon fra alle partier bortsett fra SD, fordi SDs grunnplattform strider imot Sekos egen plattform som sier at alle mennesker er like mye verdt.

– Det blir veldig merkelig å si at en viss type politisk motstand får man ikke gjøre, fordi SD sitter i Riksdagen. Det er mye viktigere å gjøre motstand når de er store enn om de er en ubetydelig liten sekt.

Vinner på å slippe til

Esbati er likevel ingen ukritisk tilhenger av no-platforming som sådan. Debatten om hvorvidt man bør nekte bestemte personer en mikrofon har blusset opp etter at Klassekampen inviterte Resett-redaktør Helge Lurås til debatt under Arendalsuka.

– Jeg er helt imot ideen om at hvis noen har sagt noe dumt eller feil noen gang, så kan man aldri stå på samme scene med vedkommende. Det er enda et steg videre for en avis, så klart skal man intervjue Lurås eller andre. Men man trenger ikke å invitere dem inn til alle debatter.

– Er det feil å gjøre det?

– Det kan bli feil. For debattanter som Hege Storhaug for eksempel, er hele hennes poeng med å delta å få spredd sine ideer. Hun har allerede vunnet med å komme til bordet. Da spiller det liten rolle om det er noen andre der som sier at hun sier er feil. Det forskyver radaren for hva som anses å være midten eller akseptable syn, sier han.

Uenig med Åmås

I Klassekampen fredag sa Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås at det å stenge noen ute fra debatt kan føre til en mer irrasjonell og fragmentert offentlighet og flere ekkokamre.

Esbati er uenig:

– Ideen om at dersom man ikke diskuterer ting i åpen offentlighet, blir det mer hets i stengte offentligheter, stemmer ikke. Man ser det tydelig både i USA og Europa: Når ytterliggående ideer fremmes eller får støtte av viktige personer i mainstream-media, blir det flere som kommer til å mene de samme tingene. Det finnes en dragkamp i samfunnet: Hvis det er slitsomt å mene en ting, kommer færre til å mene det, sier han.

Politikeren er også helt uenig i ideen han mener Åmås og mange i den norske offentligheten framholder, om at handlinger og ord er to separate verdener:

– Det er ikke slik at dersom man ikke lar noen si «neger» hele tida, så kommer vedkommende til å gå og slå ned en svart person. Det fungerer snarere motsatt. Hvis man gjennom ord hele tida senker terskelen for hva som er OK, så påvirkes menneskers bevegelsesfrihet og levevilkår i samfunnet.

Esbati mener noen perspektiver mangler når det diskuteres hvilke debatter man skal løftes fram.

– Hvorfor skal de som er i mottaker-enden av alt dette, akseptere det? Hvorfor skal jeg akseptere at det skrives spaltemeter opp og ned som setter spørsmål ved mitt menneskeverd? Det nekter jeg å være med på.

– Feil å boikotte

Åsa Linderborg er kulturredaktør i Aftonbladet og har endret mening om hvordan man skal forholde seg til ytre høyre.

– Jeg tror det har vært feil strategi å alltid boikotte og si at man ikke vil høre på folk. I Sverige har SD blitt normalisert uten at de har fått være med noe sted. Jeg tror det hadde blitt mindre normalisering av å slippe dem til og motsi dem, sier hun.

I tillegg peker hun på at en viktig verdi ved å invitere inn ytre høyre, er at man må spisse sine argumenter.

– Når ikke vi tar debatten, betyr det også at vi ikke trenger å tenke etter og levere noen svar på de problemene som faktisk veldig mange mennesker vil diskutere.

I motsetning til Esbati mener Linderborg at det ikke er noe mål «å ikke ta debatten».

– Det er lærere som må ta debatten med sine elever hver dag, det finnes politi som må ta debatten med sine SD-kollegaer hver dag, folk som jobber på byggeplasser som må ta debatten. Hvorfor skal ikke vi i offentligheten ta debatten? Vår oppgave er å hjelpe dem med argumenter, sier hun.

Linderborg er skeptisk til å begrense ordskiftet utover de juridiske begrensningene som allerede eksisterer.

– Vi kan ikke si at vi skal stilne ordet for fordomsfulle ytringer fordi noen blir krenket, fordi det finnes ingen grenser for hva man kan bli krenket av. Hvem skal bestemme hvor den grensa går? Rent juridisk sett går det faktisk ikke å administrere ytringsfriheten på den måten, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
Bærum Kulturhus trekker invitasjonen til den metoo-anklagede koreo­grafen Jan Fabre. Aktører i dansefeltet er kritiske til begrunnelsen.
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.